utgave nr 4 2007

Test: Brukt Bayliner 3288

Publisert Sist oppdatert

Test: Brukt Bayliner 3288


Svigerfars drøm

Dette er historien om svigersønnen som dro ut i den store verden for å finne svigerfars båtdrøm. Via internett havnet han i USA og fant det han mente var et passende eksemplar, en ekte Yankeebåt. Ble det suksess eller fiasko?


TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN
Båtmagasinet har fått så hatten passer av Bayliner-entusiaster i Norge. De har ment at vi skriver mindre hyggelige ting om bruktimporterte amerikanere og at vi undervurderer hvor mye båt dette er for pengene. Men som sant er har vi bare konstatert at det har vært mye svindel med toll, avgifter og CE-merking på en lang rekke båter som er importert fra land utenfor EU, da spesielt USA. Samtidig har vi vist at det slett ikke er noen garanti for trygg handel å gå gjennom meglere som sier de er spesialister på amerikanske båter.

Det er litt over ett år siden familien Merkesvik på Askøy tok beslutningen om å skaffe seg en ny og større bobåt. De satte svigersønnen på saken, Øyvind Merkesvik, en kar som kanskje er litt skeptisk av natur og som gjerne vil ha full kontroll. Han har bistått folk før som har søkt råd i fortvilelse etter katta-i sekken-kjøp av bruktimporterte USA-båter. Heller ikke i svigerfars båtjakt ville han ha noe å gjøre med selskaper som mener å være spesialister på å hente hjem USA-båter i kundens navn, meglere som totalt fraskriver seg ansvar for skader, feil og mangler. Men de vil ha store penger for oppdraget. De lover rask og lettvint CE-merking for en billig penge, ”skal vi si 20-25.000 kroner?” Da kan man like gjerne gjøre en grundig jobb selv, tenkte Øyvind.

Mest mulig for pengene
Svigerfar Svein Merkesvik var klar på hva han ville ha; ”en god båt med stor bekvemmelighet, men ikke for en hver pris”. Moderne design og tidsriktige farger var ikke avgjørende, langt viktigere var det å finne en rimelig båt med store muligheter. Da landet svigersønnen hos www.boats.com og fant en båt i Baltimore, i et område i USA som har noe av vårt eget klima. Noen av båtene fra Florida, som vi finner mange av på nettet, kan etter hans mening være tvilsomme som objekter på grunn av påkjenningen fra sterkt sollys og ekstremvær som ofte herjer området.

Askøyfamilien falt litt for en 1988-modell Bayliner 3288. Ikke fordi den var spesielt smukk i linjene eller hadde raffinerte detaljer, mest fordi kontaktpersonen hos båtformidleren i USA kunne varte opp med bilder av nesten hver eneste detalj om bord. Ikke var det vanskelig å få svar på spørsmål, og dokumentasjonen på historikk var lett tilgjengelig. Båten lå ute til salgs for 29,000 dollar, da med to saftige bensinmotorer. Den ble prutet ned til 25,000 dollar, omtrent 155.000 kroner etter kursen i skrivende stund.
Men det var helt utenkelig å ta hjem en båt med to bensinslukende udyr under dørken, motorer som uansett ikke ville bli godkjent i Norge. Avtalen ble derfor at motorene skulle ut av båten før transport, dersom det ble handel. Den ene skulle gå som betaling for jobben med demontering av motorer, nedrigging av targabøyle, bygging av transportkrybbe og klargjøring for eksport. Den andre skulle legges ut for salg i USA. Dermed kunne selger lage en kreditnota på motorene på 15000 dollar og kjøpesummen ble redusert til 10.000 dollar, eller ca 62.000 kroner, før fraktkostnader og toll. For å reservere båten, ble 10 % av kjøpesummen betalt som depositum. Samtidig gjorde en godkjent besiktigelsesmann tilsluttet The Association of Certifid Marine Surveyors gjorde sine undersøkelser om båten var verdt å satse på. Det ble handel og båten ble satt på skip til Bergen via Bremerhaven i Tyskland.

Brukte dieselmotorer
Hele prosessen gikk i følge Øyvind Merkesvik nokså smertefritt. Det var en båt i bedre stand enn forventet som ble slept uten motor fra Bergen til hjemmehavnen på Askøy. To 6 år gamle 230 hesters Yanmar dieselmotorer (4LH) ble kjøpt brukte fra Tønsberg, til en stykkpris på 125.000 kroner. Motorene var relativt rimelige, men så var det også nødvendig med reparasjoner og grundig overhaling av begge to. Verken svigerfar eller svigersønn legger skjul på at det ble mye mer jobb enn forutsatt med motorene.
Det tekniske arbeidet som var nødvendig å utføre før CE-merking og ettersertifisering kunne foretas, ble også en svær jobb. De har ikke tall på antall timer, eller uker, som er gått med, men det er ikke få. Alt er utført som egeninnsats. Men gutta fikk lønn for strevet, amerikaneren ble en sjødyktig norskamerikaner. (Se egen rammesak).
CE-inspektør Olav Hjelmeland i IMCI hadde akkurat gitt båten ”bestått” da Båtmagasinet steg om bord for prøvekjøring.

Sikkerheten har vært langt viktigere enn teakfinish, farger og designdetaljer i det arbeidet som hittil er utført. Det er nemlig ingen lekker båt vi entrer, litt sliten som den er på overflaten. Men dette er skinnet som bedrar. Det er ingenting å utsette på de tekniske installasjoner og det arbeid som er gjort for at båten skal være trygg og sikker. Detaljene vil eieren ta seg av etter hvert, det blir som en lek å regne i forhold til det arbeidet som er gjort, sier han.

Førerplass
Her har vi et førermiljø med virkelig god plass, tilrettelagt både for sittende og stående kjøring. Alle motorinstrumenter er nye og tilpasset Yanmar-motorene. En lite brukt Raymarine C80 radar er noe av det som gjør båten velutstyrt. Skjermen er montert på brakett i taket. Det samme er VHF-en. Ekkolodd og kartplotter har tradisjonell plassering ved instrumentpanel. Det er dårlig plass til sjøkartene i dette miljøet. Sikten er det ingenting å utsette på. Det er store glassflater i alle retninger som gir deg en følelse av god kontroll.

Sjøegenskaper og motor
Bayliner 3288 er ikke bygget for de store utskeielsene, om vi snakker om fart. Den har to faste akslinger og en skrogform som minner om en blanding av yacht og Grand Banks. Skrogbunnen har en liten kjøl som stikker rundt 30 cm ned. Vår testbåt har stor stabilitet i sjøen og marsjer pent på 17 knop. Under akselrasjon er det en del støy og vibrasjoner. Toppfarten er 23.5 knop, men trolig vil to større firebladers propeller både gi både økt komfort og fart, la oss anta en fartsforbedring på ca. 2 knop pr. stigning. Nå er neppe farten det viktigste med denne båten, men vi tror likevel eieren har gjort noe riktig når han valgte en båt med to motorer, på grunn av stabilitet og manøvreringsdyktighet. Motorvalg influerer også i stor grad på regnestykket. Den har ikke for mye kraft med sine to firesylindrede 230 hesters dieselmotorer. Såpass bør det med andre ord være for å få en 7.5 tonn tunge norskamerikaner til å lystre.

Teknisk rom
I et langt og smalt rom på innsiden av skroget på styrbord side er det laget et ”teknisk rom”. Det er innholdsrikt;
Vannvarmer for oppvarming av kjølevann til defrosteranlegget. Varmtvannstank. 40 amp. batterilader for 220 volt og tilsvarende for 110 volts anlegg. Kjølepumpe for airconditionanlegget. El-sentral for landstrøm. Trykkvannspumpe til ferskvannet. Hovedsikring til 2 stk. 245 amp. batterier. Bunnventil. Toalettkvern. Stengekran for kjølevann, varmtvann og defroster. Ekkoloddsko. Logg-giver. Stengekran til toalett. Stengekranene til dieseltilførselen er sammen med motorenes hovedsikringer plassert lett tilgjengelig på utsiden av det tekniske rommet. I taket på det tekniske rommet er det montert en smeltesikring og ved siden av den en gassdetektor. En fireport for brannsikring gjør det mulig å slukke eventuell brann i det tekniske rommet raskt og enkelt fra utsiden.
Uteplassen
Bessebåten er navnet på det nye familiemedlemmet. Det har barnebarna bestemt, for de skal være med bestefar på tur. Båten er barnevennlig som bare det, med både lekeplass og badeplass utenfor bakveggen. Akterdekket er over seks kvadratmeter stort, har en bredde på 3.20 meter og en lengde på 2 meter. Nærmest bakveggen er stigen til flybridge montert, nesten integrert i bakveggen og nesten uten å ta noe som helst plass. På akterdekket er det kran både for ferskvann med og sjøvann. Akterdekket er en herlig arena for en familie som elsker ”friluft”, enten det er bading eller fisking. Bayliner er kjent for sine raffinerte løsninger for stangfiskeren. Her er det glimrende arbeidsforhold også for all annen type fisking.

Salong og lugarer
Amerikanernes krav til plass og komfort var tydeligvis ikke mindre på 80-tallet enn hva det er i dag. Dette er en virkelig raus båt når vi snakker om takhøyde, bredde og romfølelse. Hovedsalongen på babord side er stor og plassert slik at den gir godt syn ut i alle retninger. Store vindusflater rundt hele gjør det lyst og trivelig. Vi etterlyser flere skap og muligheter for å stuve bort ting og tank. Typisk amerikansk er det kanskje å sikre at fiskestanga får den plassen den trenger, fremfor alt annet. I taket på salongen er det et flott stativ med plass til flere fiskestenger. Salongen er absolutt er verdig samlingspunkt for en familie på tur. Bayliner 3288 er en sosial båt, med åpne, inkluderende løsninger.
Vi lot oss imponere litt av lugaren midtskips. Den har adkomst via en trapp helt akter i hovedsalongen. En ståhøyde på 1.95 meter holder for de fleste av oss. Selv om høyden reduseres til omkring én meter over køya, kan du til gjengjeld boltre deg i en køye som er Texas-big, 4 kvadratmeter, for å være nøyaktig, 2 x 2 meter. I denne lugaren er det to store inspeksjonsluker til motorrommet og en egen inngang bak en foldetrapp til et stort og fint teknisk rom.
Hovedlugaren ligger forut. Den overbeviste ikke. Den virker både trang og mørk. Det er to køyeplasser her også. Med et nedfelt bord forvandles den fort til en romslig dobbeltkøye. Skal flere overnatte må hovedsalongen tas i bruk. Det er bare å senke bordplata, så kan to voksne sove godt her også.

Bysse og bad
Byssa ligger ned en trapp på babord side, en åpen løsning mot hovedsalongen. Plassen er maksimalt utnyttet med en u-benkeplate. Byssa har stor elektrisk komfyr, med stekeovn og tre plater. Mikrobølgeovnen er integrert i veggen rett over. En vask med to kummer, og en solid kran, gjør det enkelt å bedrive renhold. Det er godt med arbeidslys og dette er det eneste rommet om bord som har godt med stuveplass. Både byssa og badet har ståhøyde på 1.95 meter. Badet på styrbord side er tradisjonelt løst, men innholdsrikt og romslig. Stor dusj, stor toalettplass og en servant med god ”armsleng” gjør dette til et komfortabelt og greit rom.

Konklusjon
Tell dine tommeltotter før du investerer i en Bayliner 3288 fra 1988. Kommer du til ti; la det være. Har du to, og lyst på en rimelig og stor båt, bør du overveie det. Dette er et objekt for egeninnsats. Tåler du påkjenningen kan du få deg en yachtlignende helårshytte, badeplass og fiskeplass til en rimelig penge. Har du ikke kunnskap eller har anledning til å gjøre det meste selv, bør du tenke deg om. Vinningen kan fort gå opp i spinningen. Vær klar over at mye arbeid må utrettes for å få en bruktimportert amerikaner CE-merket i Norge. Ikke glem at så tilårskomne amerikanske bruktbåter har lav status på bruktmarkedet i Norge. Betal så lite som mulig og gjør så mye som mulig. Da kan det lønne seg. Med tanke på mulighetene for egeninnsats, og bevissthet om båttype, har familien i Bergen gjort et riktig godt kjøp.

Omfattende CE-jobb


Det er nedlagt et betydelig arbeid i motorrommet på denne brukte Bayliner 3288. Den kom fra USA uten motorer, men med akslinger, og en bensingenerator. Den nye eieren valgte å benytte seg av begge deler.
For å tilfredsstille CE-kravene ble det gjort betydelig arbeid med plassering og rikelig med lufting for bensingeneratoren. Det er de samme krav til lufting som gjelder for en bensingenerator som for båter med bensinmotorer.
Samtlige slanger om bord er skiftet til ISO-standard 7840 A1 som er CE-kravet til og fra tanker og motorer. Alle slange ender har fått doble slangeklemmer.
Slangene mellom dieseltanker og motorer er påført stengekran utenfor motorrommet, slik CE-reglene krever.
Tillegg er det gjort en rekke forandringer for å tilfredsstille EU-kravene. En skroggjennomføring som sto mindre enn 20 cm over vannlinjen ble flyttet høyere opp på skroget. Det er krav til stengekran på skroggjennomføringer som står mindre enn 20 cm over vannlinjen, samtidig som det er krav til svanehals høyere enn 35 cm. I nivået mellom 20 og 35 cm er det tilstrekkelig med doble slangeklemmer som sikring.
Båten har fått montert manuell lensepumpe lett tilgjengelig på styrbord side på akterdekket.
I motorrommet finner vi to automatiske brannslukkingssystemer med indikator på førerplass og akustisk indikator på flybridge. Et anlegg for bensingeneratoren og et for motorene.
Både batterier og hovedstrømbryter er flyttet ut av motorrommet til et teknisk rom. Dersom batteriene hadde blitt stående i motorrommet, ville det vært krav til montering av væsketette kasser med lokk.
Flyttingen av hovedstrømbryterne medførte en betydelig jobb, med trekking av nye kabler. Båteieren benyttet denne anledningen til å rydde kraftig opp i det elektriske systemet.
Det ble gjennomført en trykktest av drivstoffsystemet.
Ale som er utført i båten er punktvis beskrevet og dokumentert av eieren. Dette er en del av dokumentgrunnlaget for IMCIs videre arbeid i forbindelse med CE-merkingen.

Ettersertifisering av fritidsbåt

IMCI-inspektør Olav Hjelmeland har laget en utfyllende og beskrivende oversikt over alle som må gjøres for å få en brukt USA-båt CE-merket. Gå inn på

www.imci.org

, og klikk deg videre på Olav Hjelmelands navn.

Dette har båten kostet


De gamle motorene (2 x MerCruisere bensin 310, 7.4 l) ble fjerne av båten før eksport. Kjøper slapp således å betale hk-avgift på kr 140 pr. hest, samlet kr. 86.000.- Data: Bayliner 3288, 1987 modellLengde: 12,16 meter

Kjøp USA: 62,000 kroner

Frakt:138,000 kroner

Toll (25 % av kjøp og frakt): 50,000 kroner

2 stk brukte diesel Yanmar 4LH: 250.000 kroner

Demonterte motorer (monsen er fratrukket): 73.000 kroner

Ce-inspeksjon/merking 25.000 kroner

Deler 15.000 kroner

Samlet sum: kroner: 613.000

Bredde: 3.73 meter

Vekt: 7500 kg

Diesel: 387 liter x 2

Ferskvann: 200 liter

Varmtvann: 60 liter

Septik: 80 liter

Motor: Yanmar 4LH STE 230 hk x 2

Powered by Labrador CMS