utgave nr 9 1995

Loggen: "Krok" bak og propell foran

Publisert Sist oppdatert

Loggen - vignett


"Krok" bak og propell foran


Tekst og foto: Ingvar Johnsen

To av de smarteste investeringene vi har gjort ombord, er å montere baugpropell og dreggvinsj akterut. Hvis du trives i trange havner og vil ligge med feste i land - enten langsetter eller med baugen inn - er begge deler topp utstyr for deg.

Med både baugpropell og aktervinsj, er det merkbart hvor langt mer avslappet man blir til manøvre som tidligere kunne være slitsomme, både fysisk og psykisk. Å legge til og fra er i seg selv en påkjenning, med mindre enhver post ombord er bemannet med fast mannskap. Men som regel er det bare to som gjør jobben. Selv om båten er liten, er det et dristig hinderløp å bevege seg fort fra for til akter og kanskje forover igjen, hvis behovet skulle tilsi det. Store krefter er i sving.
At lystbåtflåten består av mange frustrerte fordekksgaster, er et mildt uttrykk. Se på kroppsspråket til fru skipper forut når båten nærmer seg vanskelige manøvrer, så skjønner du hva vi mener. Heldigvis har vi i år sett flere jenter til rors enn noen gang tidligere. Bra!

Glimrende


styringsverktøy!

Dette er vår første hele sesong med baugpropell. Vår QL BP 800 baugpropell produsert av TX Engbo A.S. i Tønsberg har innfridd våre forventninger. "Båtmagasinet", som er en langkjølt Grand Banks 32 med singel motoraksel og ror, er disiplinert å manøvrere, men litt sidrumpa i forhold til båter med drev, to motorer eller en lettere båt. På den annen side: Denne tregheten gir deg tid. Hvis du ikke stresser den gamle damen, er hun forutsigbar. Men hvis du presser henne, blir hun stri. Ti tonn i siget uansett hvilken vei, er steady greier. Til å motvirke litt av det hardkjøret man må gi motor og propellutstyr for å få damen i siget ved finmanøvrering, er baugpropellen en velsignelse.
Med en kraftig nok baugpropell kan du så å si gå sidelengs til og fra kai, uansett forhold hvis du får propell/ror og baugpropell til å "spille" sammen. Det er et poeng å velge en sterk nok baugpropell. Begge de norske leverandørene TX Engbo og Sleipner har folk med lang erfaring på området. Grunnen til at vi påpeker dette med effekt, er at vi har sett et par tilfelle i sommer med båter med stort overbygg og lite dyptgående, der manøveren gikk skeis fordi baugpropellen ikke klarte jobben. Nå skal det legges til at ingen av styrmennene hadde lært seg å la propellen "spille" sammen med motorer og ror, så det kan hende de hadde klart oppgaven med litt mere trening, men likevel. Teknikkene er flere, og jeg lover å komme tilbake til disse før neste sesong.
Hvis du fortsatt mener at dette er noe du ikke behøver, kan jeg for orden skyld fortelle at et hurtigbåtmannskap på en av våre mest kronglete og værharde deler av kysten ikke vil bytte bort baugpropellen for alt i verden - og de har to motorer!

Ikke bare til kai

Et bruksområde vi ikke tenkte på dukket opp under manøvrering inn i et trangt løp til en uthavn. Løpet svingte brått før havnen åpnet seg, og var to meter bredere enn båten. Gode venner hadde gått inn på forhånd og målt dybden og meldte glatt på VHF-en at "du har ca 20 cm å gå på i midten av løpet, så bare kom.
Vanlig prosedyre i gang: Fruen fram i baugen for å være "veiviser". Midt inne i løpet kommer signalet: Flat hånd mot styrbord (betyr hardt styrbord hos oss). Et kort blikk akterover med tang og stein en meter fra babord akterende fikk adrenalinet til å pumpe. Med ror akterut betyr hardt styrbord at akterenden stikker til babord med grunnstøting og flyndre/propellhavari som mulig resultat. "Baugpropellen, hipp hurra". Et par tre sekunder mot styrbord med "joy sticken" (gledespinnen) og et nytt verdifullt anvendelsesområde var funnet. Resultatet ble hardt styrbord med baugen så å si uten utslag med akterenden. Glimrende! Inne i lagunen ventet vennene og lurte på hva en sånn baugpropell egentlig koster.
Konklusjonen blir bare foreløpig i og med at vi kun har kort tid bak oss med et aktivt forhold til baugpropellen. Forøvrig har startbatteriet klart strømjobben bra, men med mere bruk og kortere helgeturer, står fortsatt et eget batteri framme ved vinsjen på ønskelisten.

Til døden skiller oss....

Dreggvinsjen akterut har jeg fått et meget fast forhold til. Etter flere sesonger med Engbo-tauvinsj i den forrige reportasjebåten, er det blitt to tidsregninger ombord: Før og etter dreggvinsjen. Da vi økte i båtstørrelse med ganske nøyaktig like mange fot som tonn, valgte vi Industri Lambertseters A.S. Power Il løsning med kasse på plattformen, kjetting og Bruce-anker. Det er ingen tvil om at vi måtte ha lagt om vårt båtliv uten dreggvinsjen. Vi ligger vel å merke noe oftere på svai på dregg forut, men også på svai kan det være o.k. å bruke akterdreggen. Hvis solen/skyggen kommer fra den samme retningen som vinden og du har uteplassen akterut - noe de fleste har - legger du ut akterdreggen, og baugen drar seg fra vinden og du sitter i sol eller skygge som du ønsker.
Frittfall kjettingvinsj var en ny erfaring for oss. Når du løser ut dreggen, raser kjettingen ut i høy fart. For å aktivisere innstrammingen, må du sette stopp med en annen knapp før all kjettingen er ute. I motsetning til tauet som du dro ut gjennom vinsjen i takt med at du kjørte båten mot land, fyker kjettingen ut ved hjelp av sin egen vekt, helt til du stopper den. Det tar litt tid før du vet hvor mye kjetting du skal la gå. Nå leveres telleverk til kjettingen, men etter å ha sluppet dreggen noen ganger, går det greit.
Vi anbefaler at man anskaffe fjernkontroll til vinsjen. For det første kan du løsne andre fortøyninger og kjøre dreggen fra en helt annen plass ombord. Dessuten bør du følge med dreggen når den kommer opp for å sjekke at du ikke har med andre dregger, gjørme, planter eller skrap. Det hender ganske ofte, dessverre. Vi har fått med oss både en sykkel og en gammel kafestol. Motorene som brukes i moderne vinsjer, er kraftige og driftstabile, men likevel er det ikke noe poeng å overbelaste hverken den eller batteriet. Når du har trukket båten i sig med dreggvinsjen, stopp motoren å la båten sige slik akterover til kjettingen henger slakt. Dra så inn litt igjen. På denne måten får motoren best mulig arbeidsforhold og jobber lett.

Bruce -ankeret.

Leverandøren rådet oss til å velge et Bruce-anker på 15 kg. I utgangspunktet lav vekt i forhold til mange andre typer. Nå har vi ligget på Bruce'n i to sesonger og skjønner hvorfor denne utseendemessig beskjedne "kroken" har fått sitt gode rykte og hvorfor identiske megaversjoner holder våre flytende oljeinstallasjoner på plass. Når den først tar tak, sitter den bom. 15-kiloen er beregnet på båter opp til 12,5 meter med en vekt på opptil 10 tonn - helt på grensen med andre ord - likevel har Brucen vært påliteligheten selv.
Årets sesong har vært vellykket manøvreringsmessig sett, mye takket være propellen forut og ankervinsjen. Vinsjen har jobbet tritt i to sesonger og gjort jobben meget bra. Baugpropellen har fått mer og mer å gjøre gjennom denne sesongen og er blitt et meget hyggelig bekjentskap. Sammen er de to topp miljøskapere ombord.
Begge deler finnes nå for båter i alle størrelser fra flere leverandører, så sett opp ønskelisten til julenissen. "Til båtfamilien - fra båtfamilien" og jeg kan garantere en gave som kommer til glede.

QL BP 800 er den eneste baugpropellen på markedet med kontraroterende propeller. Dette gjør at du oppnår samme effekt i begge retninger.
(Bilde eller skisse fra brosjyre)

2:
Vinsjen på akterspeilet har gjort jobben til toppkarakter etter flere tunge jobber gjennom en ferie med mye vind.

3:(Antakelig oppslagsbilde)
Her har vi gått inn på Skrata innenfor Jomfruland. En sidevind gjorde at vi satte dreggen ut for å få et strekk fra land og sammen med spring ligge trygt. Ut igjen i et samspill mellom dregg, baugpropell og motorbruk gikk det hele som en lek.

4:
Betjeningspanelene. Oppe på instrumentbordet er det faste bryterpanelet og fjernkontrollen til aktervinsjen. Ved siden av autopiloten styrespaken til baugpropellen. Ettersom vi har en styreposisjon oppe, har vi en betjening til baugpropellen der også.

Powered by Labrador CMS