utgave nr 9 2006

Halvfabrikat del 3, elektrisk anlegg

Publisert Sist oppdatert

Halvfabrikat blir familiebåt

del 3

Elektrisk anlegg

Vår Laguna 1180 FB halvfabrikat rykker stadig nærmere turklar familiebåt. Det elektriske anlegget blir til, med både 12 og 230 Volt.

TEKST: PER MARTIN NILSEN


Å bygge opp et komplett el-anlegg i en 39 fots båt er en stor jobb dersom en skal gjøre det ordentlig. Bortsett fra selve treinnredningen, brukte vi mye tid på kabeltrekking og kobling. Nesten alle brytere om bord er koblet mot en sikring. Det blir mange kurser, 35 i vår båt. Det er mer enn det dobbelte av i en vanlig enebolig. Det gikk med ca 500 meter kabel. Båten har førerplass på flybridge også, og det skal trekkes mye kabel dit. Båten skal brukes hele året. Vi gikk derfor inn for å eliminere tæringsproblemet mest mulig. Artikler og reportasjer om strøm om bord har blitt lest så øyet har blitt stort og vått. Her har det vært forskjellige meninger om hva som er best. Det er egentlig bare èn ting som alle er enige om er det absolutt riktige: Skilletransformator bør monteres. Da unngår du tæringsproblemet, samt tilfredsstiller alle krav fra myndighetene. I boka ”Strøm om bord” skriver Jon Winge om skilletransformator: Den mest avanserte løsningen med 230 volt landstrøm er å installere en 1:1 transformator mellom land og båten. Den har 2 viklinger og leverer 230 V vekselspenning til båten av 230 V vekselspenning fra land. På denne måten oppnår vi en helt sikker atskillelse fra landstrømmen. Sekundærviklingen på transformatoren har ingen elektrisk kontakt med primær viklingen. Den lager altså ”ny og uplettet” strøm til båten. Dette er ett galvanisk skille som arbeider med magnetisme. På den måten unngår du at det dannes en strømsløyfe som kan være farlig for mennesker eller utstyr. Det er veldig viktig å ikke koble til jordingskabelen fra land til jord i båten.

Autorisert


230 volt anlegg i båt må installeres av autorisert installatør. Men det er ingenting i veien for å hjelpe ham, med for eksempel å trekke frem kabler, lage utfresinger for kontakter og så videre. Installatøren vi brukte var litt usikker på kravene til jording ved bruk av skilletransformator, så vi ville undersøke hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det ble en del telefoner før vi fikk tak i en som hadde greie på problemet. Men til slutt fikk vi tak i en hyggelig sørlending i direktoratet, som både var båtfrelst og hadde peiling på problemet. Han var klar i sin tale: En skilletransformator er det aller beste å bruke om bord. Det er meget viktig å ikke ta med jording fra land. Anlegget skal i stedet jordes til en egen jordingsplate under båten. Dette gjorde vi i denne båten. Men før selve skilletransformatoren, monterte vi en ”mykstarter”, for å unngå at landstrømsikringen ryker ved tilkobling. Alle 230 V kontakter om bord er jordet, med riktig ip klassifisering. 12 V-anlegget jordet vi også til jordingsplaten, for å forhindre støy på radio, TV- og VHF-signaler.Vi monterte 230 V stikk i alle lugarer, samt i motorrommet og lasterommet. Påkrevet jordfeilbryter på landstrømmen ble montert. Elektrikeren vi brukte ble så fascinert over skilletransformatoren og dens virkemåte at han lånte den for å prøve ut om den kunne hjelpe en tannlege som hadde problemer med teknisk støy på røntgenapparater. All støy forsvant! Så langt landstrømmen. Det er likevel 12 voltsanlegget som er mest omfattende. Boken ”Strøm om bord” av Jon Winge gir svar på de fleste spørsmål om strøm i båt, og vi brukte boken flittig.Det første vi gjorde var å se hvor mange watt hver enkelt pumpe, lampe osv krevde. Ut i fra dette beregnet vi kabeltverrsnitt ved hjelp av formler i boka. Elektrikeren ga seg ende over hvor kraftige kabler det ble. Men det er bedre å overdimensjonere, for å unngå spenningstap. Å underdimensjonere kabler kan være direkte brannfarlig.Alle kablene vi brukte var beregnet for bruk i båt, vanlige installasjonskabler er fy i båt.

Kabelgate


Hadde vi på forhånd visst at kabelgaten mellom lasterommet og strømtavlen ble så omfattende som den til slutt ble, ville vi brukt en kabelgate som brukes i industrianlegg. Ting som henger og slenger er kjedelig i båt, og vi brukte store mengder strips til kablene.Selve hovedstrømtavlen med sikringer og bryterpanel kjøpte vi ferdig koblet fra Retronic i Namsos. Alle motorinstrumenter ble levert ferdig koblet fra Sabb inkludert tenningslås og motoralarm. Alle løse kabler var merket med bokstaver, så det var egentlig bare å koble like bokstaver i hverandre.Elektrikeren var ikke helt fornøyd med jordingsklemmene på strømtavlen, disse ble derfor byttet ut med noen mer solide. Det grove kabeltversnittet ville uansett laget plassproblemer. Etter instruks fra motorens brukermanual jordet vi dieseltankene til minus på batteriet. Vi passet også på at det ikke ble noen kabelskjøter på steder hvor disse ikke kan inspiseres. På alle skjøter og koblinger brukte vi krympestrømper for å unngå fukt. Vi sprayet dem også med fuktfordrivende spray. Hovedstrømskablene var av det virkelig store slaget, 70 mm2. Ladekablene frem til baugpropellens batteri forut ble på 25 mm2, slik at de også kan ”stjele” litt strøm fra startbatteriet dersom det skulle være behov for det.Mellom baugpropellen og dens batteri brukte vi også 70 mm2 kabler, da disse er virkelige storforbrukere av strøm.Startkablene på motoren ble også på 70 mm2, mens ladekablene fra dynamo til batteriene ble på 25 mm2.I en tidligere artikkel i båtmagasinet om strøm i båt, skrev forfatteren at kabeltversnittet bør være like stort som det dynamoen gir av strøm. På vår motor sitter det en 90 amp. Dynamo. Det kunne være interessant å se hvordan man da får montert på en 90m2 kabel på dynamoen. Sabbs elektriker mente 25 mm2 skulle være mer enn nok.

Separat


Mellom startbatteriet og dynamo monterte vi en batteriseparator, som hindrer batterier fra å tappes når motoren er slått av. Jeg monterte også en hovedstrømbryter mellom startbatteriet og motor, samt en bryter mellom forbruksbatterier og strømtavla i båten.Vi bestemte oss for å montere gel-batterier, ettersom disse sies å være mer robuste en vanlige batterier. Jeg monterte to 200 Ah til forbruk og ett 200 Ah til start. Baugpropellen fikk et 80 Ah Optima batteri. Vi mener dette godt og vel skal dekke strømbehovet.En god 230 V batterilader er også et must om bord i en båt som skal ligge ute hele året. Disse er kostbare. Vi bestemte oss for en elektronisk 45 A lader fra Waeco, med en temperatursensor som limes fast på batteriet for å få mest mulig optimal lading. I en slik båt er det elektriske anlegget en komplisert affære, med mye ”greier” som bruker strøm. Lyskilder, for eksempel: Det gikk med 17 diodelys, 1 lyskaster, 1 arbeidslys, 2 bauglys, 5 lanterner, 18 spotter, 6 leselys og 2 lysarmaturer i lasterom. Og da har vi ennå ikke bestemt oss for om vi skal ha lys inne i skapene. Heldigvis er alt koblet via automatsikringerSpenningen var stor den dagen vi slo hovedstrømbryteren på ”on”. Jo, alt virket som det skulle. En ”ankerdram” føltes da absolutt fortjent.

Mer informasjon:


www.retronic.com”Strøm om bord”, bok av Jon Winge. Kan kjøpes fra Båtmagasinet.

Deler og utstyr


500 meter kabel 10-70 mm2 3 200 ah gel-batterier 1 80 ah Optima batteri 1 skilletransformator 1 batteriseparator 2 hovedstrømbrytere 52 lyskilder 1 45 A Waeco batterilader1 jordfeilbryter 5 230 V stikkontakter

Powered by Labrador CMS