utgave nr 12 2008

Sol, Sørlandet – og is i magen…

Publisert Sist oppdatert

Sol, Sørlandet – og is i magen…


Da Kent Haugen og Ingvill Ydse fra Bergen hadde eid båten i fjorten dager, satte de kursen mot Kristiansand. Sammen med de tre dine-og-mine barn, og et felles på tre måneder i mamma Ingvills mage. På turen til Kristiansand hadde de knapt noen gang under 12 sekundmeter midt i mot – med en Askeladden 705 Voyager.


TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
– Båtmagasinet, Båtmagasinet, spraket det i VHF’n.
– Kan du sakke litt et øyeblikk, den yngste må spy igjen! En bit aktenfor reportasjebåten duppet en Askeladden, trassig på vei mot Dyreparken i Kristiansand. Viljen til komme frem var stor, barna modige og far hadde en god porsjon is i magen. Vi tok av oss hatten for familiens dype vilje til å oppleve båtlivet, og kjente for alvor en forundring over båtlivets åpenbart berusende tiltrekningsskraft.
Kvalme forventninger
Det begynte på kaien i Tanganger. I den luneste kroken av havna la vi oss til for å vente på at vinden skulle løye nok utpå natta til at vi kunne få en noenlunde behagelig seilas rundt Jæren til Egersund. Like ved oss lå en velfylt Askeladden 705 Voyager dekorert med badehåndklær og Crocs, og minnet mest om en liten maurtue med bitte små barn som kravlet og balanserte rundt på båten i fargerike redningsvester. Det streifet oss ikke engang at den unge familien hadde tatt turen helt fra Bergen. Så knakket det på skutesiden, og utenfor sto en blid Kent Haugen og lurte på om ikke også vi hadde tenkt oss til Sørlandet. Jo, det hadde vi, og for egen del var tiden så vidt knapp at vi måtte gi oss i vei den natten enten vi ville eller ikke. Og med relativt gode utsikter og en vind som åpenbart var i ferd med å løye, så vi frem mot en trivelig nattseilas i tussmørket.
– Kan vi få ligge etter dere, var Haugens neste spørsmål.
– For all del, men det kan jo bli litt humpete…
– Hos oss har vi spydd alle mann fra Haugesund, men vi er veldig blide for det, kunne Haugen fortelle.
Det var noen timers øye i været den natten, til Dyreparken skulle de, tiden gikk, og tanken på å bli liggende værfast i Tanganger flere dager var ulidelig for både liten og stor. Så da vi stevnet mot Feistein fyr kl 0130 lå Askeladden hakk i hel…
Erfarne båtfolk
Det var med en viss bekymring vi kastet et blikk akterover mot Askeladden som ivrig hoppet og danset bak oss inn i sommernatten. Var det de rene noviser vi hadde i kjølvannet? Men, vinden hadde løyet og vi basket kun med dovne dønninger, så vi la tankene til side. Og strengt talt var det vel bedre at de lå etter oss, enn om de hadde gitt seg i kast med drøye Jæren alene i nyanskaffet båt. Bekymringene gikk gradvis over i beundring for den store familien i den lille båten så fast bestemt på å innfri drømmen om Sørlandet, sol og Sabeltann.
Første etappe gikk til Egersund. Sakte skled vi på speilblankt vann rundt Eigerøya i morgenrøden og kjente trettheten trenge på. Kent Haugen kom strålende blid med Statoilkoppen i hånd bort til båten og takket for følget så langt. Og skulle vi videre samme dag ville de gjerne henge på. En liten prat over rekka mens solen farget åsene røde rundt Egersund, avslørte at motorkyndige Kent hadde 16 års erfaring på båt i Marinen, og fagre Ingvill hadde fått båtlivet inn med morsmelken.
– La ungene rase fra seg
– Vi prøver å la ungene rase fra seg på dagtid, og så tar vi de lange transportstrekkene på kveldstid, forklarer Kent, vel fortøyd i Kristiansand og med samboer Ingvill strålende ved sin side i aktersofaen på den syv meter lange daycruiseren.
– Joda, det var litt oppkast både nå og da på veien sørover, men så lenge ingen klager, og alle er i godt humør, går det greit selv med liten båt og rufsete forhold, mener Kent.
– Ungene kaster opp og flirer, og så er det på igjen, repliserer Ingvill med et smil, gravid i tredje måned.
– Vi var litt motløse da vi kom til Tanganger og møtte dere. Turen sørover fra Haugesund var tøff, men vi hadde ikke lyst til å risikere å bli liggende værfast i Tanganger i flere dager, sier Kent.
For de tre ungene om bord, Emil, Emma og Marcus, sto det Dyreparken skrevet i øynene fra første stund. Hele fire turer fikk de med seg i løpet av en uke på Sørlandet, med Nidelva ved Arendal som base og jordbærsted.
– Det er klart at man aldri får stor nok båt, men vi er strålende fornøyd med den båten vi har. Den er god i sjøen, og med litt organisering er det god plass til alle mann om bord. Vi pakker ikke ut av bagene, og må rydde litt frem og tilbake, men det går helt fint, sier Ingvill.
– Jeg tror nøkkelen for å lykkes med å være så mange på så vidt begrenset plass er at alle må være venner, svelge en og annen kamel og se positivt på det meste, mener Kent.
Vann i dieselen
Turen tilbake gikk via Mandal og Farsund, og båttrekket over Lista som familien vil anbefale som en artig opplevelse. Like artig var det ikke å oppdage vann i dieselen på returen utenfor Egersund, men de fikk karret seg inn for egen maskin og gjort rent tanken.
– Vi hadde en super tur, er familiens unisone konklusjon etter fjorten dagers båttur fra Bergen til Arendal. Vi har ingen betenkeligheter i det hele tatt, og legger gjerne ut på en så lang tur med båten igjen. Og det blir helt sikkert Sørlandet igjen neste år. Nå har vi bare vært hjemom en tur for å vaske litt klær, og så blir det Røyksundkanalen en ukes tid, forteller Kent på telefonen sent i juli.
– Vi kommer ikke til å gi opp!

Powered by Labrador CMS