utgave nr 9 1999

Drammen – Hammerfest med Polar 29

Publisert Sist oppdatert

På langtur:

Drammen – Hammerfest med Polar 29

Skulle bygge hytte

Ekteparet Jonfrid og Hedly Eriksen fra Lier gjorde i sommer sin hittil lengste båttur. De dro til hans hjemsted ved Hammerfest for å bygge hytte. Kjekt å ha med ”Rubben” - en Polar 29 fra 1984, mente de og brukte 18 dager på turen opp i mai. På hjemvei i august tok de seg bedre tid. Flott tur. Ingen problemer, men du skal vite hva du driver med, er konklusjonen etter en så lang tur.

Tekst: ANNE MARIT KLOKK

Sent på kvelden 7. mai la ekteparet Jonfrid og Hedly Eriksen ut på sin livs lengste båttur. Målet var Seiland ved Hammerfest hvor han er født og hvor han nå bygger hytte til familien. Kjempegreit å ha båt når man driver og bygger ute på en øy. Samtidig har begge fått oppleve norskekysten på nært hold.
Planen var grei. Jonfrid skulle være med nordover, fly hjem, jobbe i juli og komme opp med fly i august for at de sammen skulle kjøre båten sørover til hennes hjemsted Svelgen nord for Florø, hvor båten blir liggende til neste vår. Hedly skulle bygge hytte mens hun var på e-verket i Lier og sørget for strømforsyningen i Drammensdistriktet.
-Det har vært min drøm å gå hele kysten i egen båt i mange år, sier Jonfrid. Hun er full av naturinntrykk og har vakre minner, særlig fra Vestlandet og nordover Helgelandskysten. -For å kunne gjøre en sånn tur, måtte vi skifte motor. Det ble gjort for to år siden. Hadde en 62 hk Volvo. Nå sitter en 96 hk Yanmar ombord i båten ”Rubben”, en Polar 29 fra 1984, som vi kjøpte i 1987. Den gjør ca 10-11 knop, så det ble lange dager og netter underveis. Tidligere har vi ikke vært lenger enn til Mandal, så du kan si vi sprengte grenser denne sommeren.

18 dager underveis

Første kveldsetappe ble kort, bare til gjestehavna i Horten. Neste dag nådde paret fram til Arendal. Så tidlig i sesongen opplevde de mange steder at gjestehavnene ikke var åpnet for sommeren, noe som var litt plundrete. Derfor la de seg til i en vakker uthavn utenfor Kristiansand i stedet for å gå inn i byen. Turen Kristiansand og videre til Mandal var skikkelig røff på grunn av sterk vind og kraftig regnvær.
-Vi ringte redningsskøyta i Farsund og spurte om de syntes vi burde gå videre, forteller Jonfrid. -De sa vi bare skulle gå og slå alarm om det ble krise. Jeg kan forresten ikke rose redningsskøytenes folk høyt nok. Det var forrykende sjørokk, men ikke høye bølger og vi kom trygt til Farsund, hvor gjestehavneanlegget ennå ikke var åpnet. Turen over Jæren til Haugesund foregikk i maksvær, og vi hadde strålende solskinn fram til Bergen hvor vi var innom som snarest for å hente eldstesønnen som ble med til Florø. En meget trivelig plass med fint anlegg, men vi gikk likevel til Svelgen hvor jeg er født og oppvokst. Deilig med dusj og god mat hos nær familie!
De to var innom Måløy for å bunkre og gikk videre over Stadt om natten. –Det ble ganske så mørkt, men det gikk greit. Vi har GPS og autopilot, men ingen radar, men vi var heldige for det kom en lastebåt forbi som vi fulgte etter over Hustadvika. Han kalte oss opp og sa vi bare fikk henge på og dermed havnet vi i Kristiansund på 17. mai.

Kjedelig historie

Paret trengte diesel på tanken og gikk til den døgnåpne bensinstasjonen på ettermiddagen. De fylte for 300 kroner og fikk et helligdagsgebyr i tillegg på 500 kroner, noe de måtte punge ut for å komme seg videre. Men lokalavisen i Namsos serverte historien neste dag og denne kjedelige episoden endte med at Eriksens fikk sin blå Grieg-lapp tilbake. Den kvelden havnet de ytterst på Ørlandet på et bitte lite sted med en nydelig havn.
-Det ble en drøy etappe fra Måløy til Ørlandet, sier Jonfrid. Derfor tok vi litt god tid over Folla til Rørvik neste dag og slappet av der etter en litt dramatisk tur. Vi hadde bestemt oss for å gå indre lei, men tåken som datt ned over oss var tjukk og det blåste styrke 18. Også her hadde vi flaks. Det kom en lastebåt vi fikk henge på.

Helgelandskysten praktfull

Fra Rørvik og nordover til Brønnøysund hadde de to bra vær og de kunne nyte den fantastiske naturen. Jonfrid blir blank i blikket når hun tenker tilbake. De var innom i Sannessjøen og bunkret for å gå helt til Bodø, hvor de ble litt skuffet over havnefasilitetene. Jonfrid syntes det var vrient å finne en plass og de valgte å ringe havneveset for å be om hjelp.
Kjellsund var neste stopp. Her har de venner de kunne legge til hos for en hyggelig kveld. Videre nordover ble de overrasket av skikkelig uvær og de søkte nødhavn i Harstad hvor de lå noen timer til det verste hadde lagt seg.
-Jeg trodde kalesjen skulle blåst bort, sier Jonfrid og forteller at hun ikke følte seg spesielt høy i hatten der og da. Fra Harstad gikk de til Finnsnes. Diesel ble fylt i Tromsø og nå hadde Hedly fått hjemlengsel og hadde det travelt med å komme videre. I løpet av neste dag og med natten til hjelp, kom de seg helt til Hammerfest og kunne ankre opp ved Seiland.

Positive erfaringer

-Å gå så langt er ikke farlig, men du skal ha respekt for vær og vind og vite hva du gjør. I tillegg er det vikitg å kunne stole på motoren og du må vite hvordan du skifter filter og forbruksdeler. Jeg synes turen var herlig for jeg liker ikke overbebåtede steder. Har alltid ønsket meg til havs, sier Jonfrid.
Hun gleder seg til turen sørover som skal skje i august med mye bedre tid, og da skal de bare til Svelgen i Sogn og Fjordane. Hun presiserer fordelen med autopilot, spesielt fordi hun var syk noen dager underveis og hadde ikke maktet å sitte til rors. Det hun husker best var det jævlige været de hadde på Sørlandet og den fantastiske naturen, både rundt Bergen og langs hele Helgelandskysten.
-Fra Bodø og nordover gikk vi nær land i smale sund og gjennom en praktfull skjærgård. Det var uforglemmelig, sier hun.

Planleggingen

Den viktigste delen av planleggingen var å skaffe kart over hele kysten. Fra før hadde de oversiktskart fram til Stadt, men trengte resten. Jonfrid averterte derfor på tekst-TV, og på den måten fikk hun kjøpt brukte kart Stadt – Kristiansund. Så averterte hun i Lofotposten etter kart og skaffet seg flere på den måten. Så kom hun på noe hun hadde lest i bladet Redningsskøyta om et par fra Drøbak som hadde vært nordover, og hos dem fikk hun kjøpt resten.
-Et hjertesukk er at vi båtfolk burde hatt en slags infotelefon – som vi har 175 på landeveien. Tjøme radio og Farsund er kjempegreier, men videre vestover og nordover var det vanskelig å få kontakt. Vardø radio er aktiv, men det er langt dit. Det var vanskelig å høre og vi brukte selvsagt bare VHF. Mobiltelefoner kan du bare glemme på en slik tur, sier hun og oppfordrer andre motorbåteiere til å komme videre. Ut av Oslofjorden og Blindleia og til nye skjærgårdsopplevelser vestover og nordover.

Powered by Labrador CMS