utgave nr 3 2001

Brukttest: Viknes Combi 770

Publisert Sist oppdatert

Brukttest Viknes Combi 770

Real og røff

”Mannebåt” for spesielt interesserte – og en utmerket turbåt for to. Det er alltid herlig å komme om bord i en båt hvor konstruktør og verft har bestemt nøyaktig hva de vil – og gjennomført nettopp det. Her man ”tatt’n helt ut” og laget en ærlig og real fiske-/griseværsbåt. Likevel er Viknes 770 Combi blitt en fin tomanns turbåt.

Tekst og foto: Jon Winge

Vi pleier gjerne å kalle en slik farkost for ”Vestlandsbåt”, men det er egentlig litt rasistisk, for det er jo mye drittvær andre steder også. Jeg ville egentlig innført et nytt begrep, nemlig ”båtfolksbåt”. Du forstår sikkert hva jeg mener; en båt for dem som synes det er fint å være på sjøen selv om solen ikke skinner og det ikke er 20 grader i vannet. Ja, selv om det både blåser og regner også.
Det er faktisk ganske mange av oss. Det vi ønsker da, er en skikkelig dekket båt med plass nok inne til å ha det komfortabelt, og så kan resten av båten være til alt det som entusiaster trenger; gjerne bading og soling, bevares, men først og fremst ”allbruk” som fisking, garnsetting, dykking og alt annet som er gøy.

Konsept: Uværsbåt og fiske

Slik sett er Viknes 770 Combi en liten genistrek, for den tar med enkle midler vare på alle behov. Likevel vil jeg først og fremst karakterisere den som ”havfiskebåten” par exellence. Da tenker jeg på behovet til en temmelig spesiell gruppe båtbrukere; proffe folk som ligger langt utpå, med korte stenger og fisker på de store dyp. Gjerne med syrefast stål- eller bronsesnøre på snella i stedet for sene – for disse kvinner og menn er ute etter de helt store der nede i dypet. De har sin egen kultur, og de vil sette verdensrekord i lange og brosme og kveite og havkatt og torsk, ja alt det som gjerne blir ”digrere” jo dypere det står.
Testbåten fant vi typisk nok i Helgeroa – innefor sfæren til det store, internasjonale havfiskemiljøet omkring Langesund. Du ser dem på ”Hoggan”, på ”Krysset” eller på ”136-meter’n” – halvt hemmelige plasser ytterst i Langesundsfjorden eller øst for Jomfruland, hvor fremtidige rekorder står og venter på å bli halt over ripa og inn i bøkene. Eller du ser båtene i langsom fart på kryss og tvers med alles øyne på ekkoloddet. For under silda, står stortorsken og mesker seg. Det gjelder bare å få sluken velberget gjennom stimen og huke bestefar. Eller de kommer til land i kveldingen, søkkeferdige av makrell. Så proffe er disse folkene at yrkesfiskerne føler seg truet.
Typisk nok har denne testbåten gått 900 timer på tre år. Det tilsvarer godt og vel ti års ”normal” fritidsbåtbruk, det.

Sjøegenskaper

Båten er bygget på det gamle Master 770-skroget til Jan Bjercke. Viknes Båt og Service A/S på Askøy utenfor Bergen kjøpte rettighetene etter Masterkonkursen på slutten av 1980-tallet. Jeg husker godt at jeg var positivt overrasket over skroget den gang. Det overrasker fremdeles. Båten kommer godt opp i fart med forholdsvis liten motor. Det skyldes at den aktre delen av skroget er forholdsvis flatbunnet. Det er utvilsomt rett vei å gå i en båt som dette, fordi skroget da får stor formstabilitet. En havfiskebåt må være ordentlig stiv, for her skal man gjerne oppholde seg helt ute i borde.
Undervannsskroget har ganske spesielle linjer, det ser vi når båten går i sjøen. Baugen er forholdsvis skarp, og den har godt utfall, men så retter skroglinjene seg brått ut. Du forstår hva jeg mener når du ser bildet, hvor baugsjøen legger seg brått ut omtrent midt på skroget. Det er trolig forklaringen på at båten ”legger seg opp” og ikke graver like mye sjø som halvplanere flest. Midtstilt motor og liten vekt i akterskipet er en annen årsak til dette.
Båten aksellerer greit og glatt gjennom hele turtallsområdet, uten markert baugløfting.
Vi var utpå med båten en grisete desemberdag og hadde bare gammel dønning, uten vindsjø over. Det ble derfor aldri ”bulkete” nok til å få testet oppførselen i etablert sjøgang, ettersom vi aldri kom opp i mer enn 14,5 knop. Likevel hevder vi at båten styrer godt og at den er akseptabelt kursstabil ved forskjellige bølgeretninger.
Vi kan også gå ut fra at båten er forholdsvis tørr i motsjø. På den annen side vil vi anta at den har en tendens til å slå når sjøen blir krapp.
Farten ble målt med to GPS’er. Som ventet, viste de god overensstemmelse, nå som SA-koden er fjernet og vi går på militær presisjon. Slik var målingene:

Førerplass

Vi sitter naturlig tilbakelent og komfortabelt på den doble rormannsbenken, med hendene i naturlig stilling på rattet uten å måtte lene oss frem. Også gass og gir faller godt i hånden. De tre store vindusflatene forover er vinklet utover, og styrhusdekket har stort overheng. Det gir rene, tørre ruter i regnvær, så lenge det ikke går fort, eller vinden står for hardt imot. Likevel har båten tre store og fine vindusviskere på pantograf, slik at de arbeider med bladene loddrett hele tiden.
GPS og kartplottere gjør sitt inntog i fritidsbåtflåten, likevel vil kompasset forbli et viktig instrument i en slik båt. Her var imidlertid kompasset i minste og simpleste laget, men det sitter i utgangspunktet riktig plassert i forhold til potensielle deviasjonskilder. Derimot gir det parallaksefeil på grunn av skjev avlesning fra førerplass. Eieren har imidlertid plassert et stort fargeekkolodd ved siden av kompasset, og det vil kunne gi deviasjon.
Ekkoloddet er også et viktig instrument i en slik båt. Det kunne derfor med fordel være plassert annerledes for å kunne leses og betjenes enklere når man står ute og styrer eller fisker.
En romslig luke i styrhustaket slipper både lys og luft inn i båten, men den står for langt akterut i forhold til førersetet, slik at man må henge bakover på knehasene for å styre med hodet opp av luka.

Salong

800 o/min3,3 knop
1000 o/min3,8 knop
1500 o/min5,5 knopFlatt kjølvann
2000 o/min7,2 knopPå vei ut av skrogfart, men fremdeles flatt kjølvann
2500 o/min8,2 knopKjølvannet begynner å grave seg noe opp
3000 o/min12,0 knopNoe hekksjø, men mindre enn ventet
3300 o/min14,5 knopToppfart. Overraskende lite hekksjø – kjølvannet ser nesten ut som for en planende båt.

Det er jommen ikke store volumet under dekk i denne båten, men det er nesten ikke til å tro hva man har fått ut av det som er! Konstruktøren har operert med hele fire dørknivåer.
Mellom førerplassen til styrbord og hovedskottet mot cockpiten finner vi en liten dinette på ”øverste plan”. Under fart, kan to mennesker sitte der, i fartsretningen, med ryggen mot hovedskottet. Under landligge kan seteryggen til førerplassen vippes forover, og vips: Spiseplass til fire, med bord stort nok til en skikkelig middag – og herlig utsyn, så høyt som man sitter. Og med byssa som nærmeste nabo. Vellykket!

Lugar

Og sannelig er det ikke en skikkelig sovelugar også. Huker vi oss litt sammen og går forut, ett plan lavere enn dørken, kommer vi ned i en liten lugar. Den ligger innunder bakken, og blir derfor både trang og mørk, men la oss ikke glemme at dette er en liten båt i utgangspunktet.
Også her har konstruktøren vært heldig med volumutnyttelsen. Under førersete og dinette går det en stikkøye akterover på styrbordsiden. Den kan brukes av to, dersom man er gode venner. Klaustrofobien kan forsøksvis holdes på avstand ved å løfte opp en hengslet fotplate for førerplassen.
Vi fant dessuten en køye på tvers helt forut, stor nok til kanskje én voksen eller to barn, og det er dessuten et sete langs hver side hvor man kan sitte når man kler seg. (Bildet er tatt fra setet til babord, mot åpningen på stikkøya under førerplassen.)

Bysse og toalett

Den langsgående byssa til babord ligger ett plan under førerplass/dinette – på det som vi kan kalle hoveddørken – i plan med cockpitdørken. Den er forholdsvis snau, men inneholder egentlig det samme som de fleste andre motorbåtbysser. Liten som den er, har man likevel fått skikkelig med både skap og skuffer. Ja, byssa er faktisk mer påkostet enn på mange større båter. Det er intet problem å ”holde hus” for to-tre personer her i lang tid, med to-bluss ovn med indirekte oppvarming og stor oppvaskkum.
Det er ikke plass til noe standard kjøleskap, på den annen side pleier Viknes å levere båten med Danfoss kjølekompressor som betjener en 60 liters kjøleboks aktenfor kokeapparatet (ekstrautstyr). En minst like god løsning som kjøleskap.
Doen ligger ”i kjelleren”, aktenfor byssa, innfelt i hovedskottett mot akterdekket. Det er stukket ned ved siden av ”motorkassen” og ligger derfor helt nede på båtbunnen. Det blir med andre ord rikelig ståhøyde, til gjengjeld er det litt i trangeste laget der nede i dypet. Et båttoalett bør være såpass romslig at man kan kle seg og stelle seg der, og her går det bare med et skrik. Dørken er som et trau, så her kan man faktisk lage dusj med enkle midler.
Toalettrommet inneholder imidlertid ikke annet enn en dass, riktig plassert i lengderetningen, samt en servant. Ellers er det nakent, uten skap og hyller. Rart, egentlig, at båtbyggeren ikke har innredet toalettrommet litt bedre. Det står i grell kontrast til den påkostede byssa.

Uteplass

Vi kommer frem på fordekket via sidedekkene som er lett vinklet innover. Greit nok, men de burde vært bredere på en slik båt, hvor det for eksempel kan haste med å komme seg på fordekket med stang i hånden og storfisk på kroken. Det er solide håndrekker langs hyttetaket, men har man bare én hånd å hjelpe seg med, kan det bli utrygt.
Jeg har påpekt at båten er liten, og da blir det ikke mye plass til overs når vi skal ha bredde i styrhuset. Men det kunne kanskje vært en løsning å forskyve styrhuset helt ut til den ene siden og gjøre sidedekket bredere på den andre? Båten har høyregående propell, så det ville kanskje være mest naturlig å ha det ene, brede sidedekket på babordsiden. Da ville man også oppnå bedre skap- og skuffdybde i byssa, samt et litt rommeligere toalett.
Aktenfor styrhuset ligger båtens kanskje egentlige største fordel, nemlig en diger arbeidsplattform. Akterdekket er skikkelig drenert, med høye karmer. Langs toppen løper en høy og solid rekke som gir støtte helt opp i hoften når vi fisker. Den som har vært på havfiske i sjøgang, vet hvor viktig det er. Det er le bak styrhuset, hvor det er en utvendig styreplass til styrbord. Når vi står til rors her ute, ser vi imidlertid rett inn i hyttedekket. Man må bøye seg ned og se gjennom glasset i styrhuset, eller være minst 2 meter på strømpelesten for å se over. Hvorfor er det ikke laget et trinn, eventuelt nedfellbart, så det ikke er i veien under fiske?
Selve dørken er diger og naken, med store luker som avslører godt med stueplass. Her går det for eksempel an å stue bord og stoler, slik at man kan lage en hyggelig uteplass. Den aktre luka avslører en fiskekum, men eieren av denne båten synes den er upraktisk, og har derfor rigget seg til med en stor fiskebeholder til babord (den blå dunken du sikkert har stusset over på bildet.)
Rekka ender i en åpning tvers akterut. Den har hverken lås eller avstengning, og oppleves derfor som utrygg. Det er ingen plattform akterut, og det setter havfiskeren pris på. Det verste han eller hun vet er nemlig utspring som kan hekte snøret når man kjører storfisken. Til gjengjeld er det en solid og god bade-/redningsleider som stikker forholdsvis dypt når den felles ned.

Fremdrift

Fremdriften besørges av en Yanmar 4LH-TE, firesylindret, ferskvannskjølt, overladet, direkteinnsprøytet marinediesel på 81 kW (110 hk) v/ 3300 o/min. Disse båtene blir dessuten levert med sluregear, slik at man kan komme ned i dorgefart, selv med så stor motor.
Installasjonen er gjort i en kassett som er plassert under dørken aktenfor hovedskottet. Der er det trangt, men det er forholdsvis enkelt å demontere kassetten ved å løse sidene fra hverandre. Da blir adkomsten akseptabel, men heller ikke mer. Kassetten til tross; her om bord er det betydelig støy når motoren kommer opp i turtall.
Dette skroget kunne med fordel hatt mer kraft til fremdrift, og nyere versjoner leveres da også med en Yanmar 4JH3-DTHE, på 120 hk. Da får båten etter sigende en marsjfart på rundt 17 knop. Det høres plausibelt for tom båt.

Teknikk og bygging

Båten virker gjennomgående solid. Dette eksemplaret, som er fra 1997, viste ingen tegn på svakhet, på tross av mange driftstimer på hav og i fjord.
Under dekk, er det faktisk byssa som har fått størst oppmerksomhet. Den er påkostet og kommer trolig komplett fra en underleverandør, mens resten er greit og nødtørftig. Godt nok i massevis, men ikke flott på noen måte, slik vi ofte ser i andre båter. For øvrig helt i stil med denne båtens karakter og egenart.
To styreposisjoner løses enklest med hydraulisk styring, som i denne båten, og den er dessuten utstyrt med fornemme, doble Morse motor-/gearkontroller på amerikansk vis med gass og gear på hver sin spak.
Trykkvann er standard, mens varmtvann (bildet) er ekstrautstyr. Tokrets batterisystem er standard, men ladereguleringen holder ikke mål. Selv etter flere timers gange, kom ladespenning ikke opp i mer enn 13,77 volt, hverken på start eller forbruk. Dersom denne båten ikke ligger til landstrøm, og får et rutinemessig stevnemøte med en pålitelig lader, går disse batteriene en for tidlig død i møte.
Den solide og fine bøylen på styrhustaket er standard. Den gir plass til lanternemast, og den er dessuten beregnet for radarmontering – aktuelt utstyr på en båt av denne typen. Det er god belysning av ”fiskedekket”.

Årganger, typer og priser

Produksjonen startet i 1990, og den første båten kostet like i overkant av kr 300 000 med en Yanmar dieselmotor på 74 hk og sluregear. Testbåten ligger i mellom med sin motor på 110 hk, mens nyere versjoner altså har fått 120 hk. Da denne konkrete båten ble kjøpt som demonstrasjonsbåt i 1997, ble den betalt med kr 500 000,-. I dag koster en Viknes 770 Combi kr 540 000,- inkludert avgifter.
Ellers er det vanskelig å komme under vær med detaljer, for verftet hadde en storbrann i 1999, og da gikk både former og papirer opp i røyk. Det ble imidlertid laget nye former, så produksjonen er i full gang igjen.
Båttypen vil uten tvil leve i mange år ennå, for den er like populær i Finnmark og på Nord Møre som i Agder og på Østlandet. Det skjer også en hvis eksport til sportsfiskere.
Det er hittil bygget ca 540 båter, og flere blir det, blant annet har verftet rundt 30 uproduserte båter i ordrebøkene. Det vil med andre ord finnes bruktbåter på markedet over alt, men de holder prisen godt. For en bruktbåt må du regne med å gi mellom 280 000 og 480 000, alt etter byggeår og motorinstallasjon. Det er trolig penger du kan regne med å få igjen etter flere år, dersom du steller båten godt.

Powered by Labrador CMS