Vil kildesortere båtvrak
Vil kildesortere båtvrak

Vil kildesortere båtvrak

Av om lag femt tusen båter som utrangeres årlig, ender fire tusen av dem aldri på noen miljøstasjon. Miljøverndepartementet vurderer nå en ordning for kildesortering.

Publisert Sist oppdatert

Miljøverndepartementet vurderer en ordning for innsamling og behandling av kasserte båter. Ifølge konstituert avdelingsdirektør Henrik H. Eriksen i Miljøverndepartemenetet blir dette en aktuell problemstilling i stortingsmeldingen om avfallshåndtering. Departementet vil legge fram denne stortingsmeldingen i inneværende stortingsperiode. Denne avfallsmeldingen vil omfatte avfallshåndtering som småbåtvrak. Av de om lag fire tusen båtene som årlig utrangeres og aldri finner veien til noen miljøstasjon, ender mange i naturen, senkes på havets bunn eller brennes på bål. Tidligere har Seniorrådgiver Olav Skogesal i Mepex Consult fortalt om gamle spøkelser av utrangerte båter.

– Disse båtene har materialer som i dag ikke lenger brukes i båtproduksjon, og selv en liten mengde kan føre til et miljøproblem, fortalte Skogesal. Mepex Consult fikk den nesten umulige oppgaven å kartlegge situasjonen om hva som skjer med utrangerte fritidsbåter i Norge.

Forsøpler

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har oversendt sin vurdering til departementet. Dokumentet er foreløpig unntatt offentlighet. Både båt- og miljøgjenvinningsbransjen uttrykker overfor NTB at det er på høy tid å løse forsøplingsproblemet forårsaket av småbåtvrak, ofte «herreløse», som ikke bidrar til å forskjønne norsk kystlinje.

Skiller polyester og glassfiber

Forskere ved SINTEF IKT i Trondheim har nå funnet en løsning på hvordan gamle fritidsbåter kan resirkuleres. I løpet av en prosjektperiode på tre år har SINTEF utviklet en kjemisk prosess som skiller polyester og glassfiber. På denne måten kan begge materialene brukes om igjen. Ifølge forskningssjef Fabrice Lapique er dette banebrytende. Til NTB sier Jan Fredrik Bergman, sjef for forretningsutvikling i Norsk gjenvinning, at det er viktig for bransjen å få på plass en løsning før dette blir et enda større problem.

– Men det krever et apparat for mottak eller innlevering og videretransport og behandling, sier Bergman. Han sier også at på enkelte områder kreves også et nytt lovverk. Han har tro på at både båtprodusenter og importører vil ta ansvar og støtte opp om innsamlings- og behandlingsløsningene. Også transporten er forbundet med store kostnader, og her antar han at eventuell miljøavgift ved kjøp og panteordning ved innlevering vil komme inn i bildet.

Seks millioner fritidsbåter

Siden glassfiberbåtene kom for alvor på markedet i 1950-årene har antall glassfiberbåter eksplodert. Bare innenfor EU vokser fritidsbåtsflåten som nå er på seks millioner båter med opptil seks prosent årlig. Og disse seks millioner båtene er ikke evigvarende. Levetiden for en glassfiberbåt beregnes på rundt 50 år, avhengig av størrelse.

Mange land har allerede kommet godt i gang med miljøutfordringen. I Finnland startet de i 2005 med et resirkuleringsprosjekt, som samme år resulterte i at 180 båter fikk en miljøverdig avslutning. Året etter ble prosjektet igangsatt i hele Finnland. For å sende båter til resirkulering betales det 10 euro per meter for båter under seks meter og 150 euro per tonn for båter over seks meter. Japan kom også i gang med et tilsvarende prosjekt som ble landsomfattende i 2010.