På jobb med "håndverker-ekspressen"
Når turistene har reist hjem og fritidsbåtene er plassert i vinteropplag har taxibåtsjåførene Dag og Jørn Aasvik Kragerøs skjærgård for seg selv.
Stort bilde: Dag Aasvik gjør klart for å kjøre Trond Gautefall tilbake etter endt oppdrag i skjærgården.
KragerøKlokken er ti om formiddagen, og arbeidsdagen for taxibåtsjåførene for lengst begynt. Solen skinner fra skyfri himmel og sjøen ligger speilblank i Kragerøs indre havn. Hvis vi flytter kalenderen seks måneder fremover i tid vil havnen være smekkfull av båter på en dag som denne. Men midt i februar er det kun de to taxibåtene til Dag og sønnen Jørn Aasvik fra Jomfruland å se på fjorden, foruten en ensom kajakkpadler.
Telefonen ringer, og Jørn setter kursen mot brygga innenfor Victoria hotell. Her venter megler Hans Magnus Semb og advokat og megler Geirr Midgaard fra meglerfirmaet Midgaard & Opthun. De skal på en takseringsjobb på Skåtøy, og er derfor avhengig av sjøtransport.
- Vi bruker båttaxi hvertfall en gang i uka, forteller Hans Magnus Semb. Meglerfirmaet har egen båt i sommerhalvåret, men den ligger i opplag frem til påske.
To tommer med is i lukket farvann
Vel fremme på Skåtøy hopper meglerne i land, mens vi baner oss vei gjennom det de tynne isflakene som ligger oppå vannet innerst i viken. Så lenge isen ikke er tykkere enn dette går det fint å kjøre.
- Jeg kjører så lenge isen ikke er tykkere enn et par tommer. Hvertfall hvis det er noen av våre gode, faste kunder som trenger skyss. Men ved tykkere is enn to tommer er det stopp, for da risikerer vi at ødeleggelsene på båten blir dyrere enn fortjenesten ved turen, forklarer Jørn. Båten, en 30 fots Mørejet med Volvo Penta D6 310 hestekrefter, er med sine drøye fire tonn meget solid. Av de tretten årene Jørn har kjørt taxibåt har han tilbrakt ti sesonger i denne båten. De tre siste tre årene har han kjørt hele året. Vanligvis går båtene rundt 2000 timer i året. I fjor var Aasvik oppe i hele 41 0000 nautiske mil. Vanligvis ligger tallet noe lavere.
Begrenset fartsområde om vinterenOm sommeren kan taxibåtene til Aasvik benyttes til frakt av inntil 19 passasjerer i såkalt ”beskyttet farvann”. Om vinteren, det vil si mellom 30. september og 1.mai, begrenses fartsområdet til «helt innelukket farvann». Dette betyr at taxibåtene i praksis dekker området mellom Valle i nord og Portør i sør. En Risør-tur, som inkluderer en halvtimes kjøring utenfor kysten, er derfor bare å glemme i februar. Da måttet man ifølge reglene ha fortatt ekstra sikkerhets- og forsterkningstiltak på båtene.
Holde vikeplikten ikke nok- Heller en vinterdag med skikkelig kuling enn en soldag i fellesferien, svarer Jørn sporenstreks når jeg spør hvilken årstid han liker best. Det store antallet båtførere i skjærgården har gjort at taxibåtsjåførene har måttet legge om sitt kjøremønster.
- Båtlivet har eksplodert. Vi må være på vakt ettersom båtene både er flere og raskere enn tidligere. Det er ingen vits i å true seg frem, da er det bedre å sakke ned på farten, fastslår taxibåteieren, som tror det ville endt med krasj hvis han skulle stolt på at alle holdt seg til sjøveisreglene. Jomfrulandsmannen mener derfor at et obligatorisk teoretisk båtsertifikat ikke er nok i seg selv; men at de som ferdes på sjøen også burde gjennomgå en praktisk prøve i håndtering av egen båt.
Faste oppdrag og lange dager
Om vinteren består det meste av kjøreoppdragene av faste oppdrag, det vil si frakting av folk frem og tilbake på jobb. Elektrikere, snekkere og andre håndverkere som jobber ute på hyttene, Telenor-arbeidere og hjemmesykepleien er alle flittige brukere av båttaxiene i Kragerø. Jørn og Dag forteller at oppdragene varierer fra dag til dag; noen dager er det mye å gjøre om formiddagen og stille om kvelden. Andre dager er det omvendt, og noen ganger er det fullt kjør hele dagen.
- Det blir uansett lange dager. Jeg står opp i femtiden og drar innover til byen rundt seks om morgenen, og som regel er jeg ikke tilbake på Jomfruland før rundt halv åttetiden om kvelden. Lørdagene bytter jeg og Jørn på å kjøre, og ved med ekstra behov har vi også en tredje båt som den andre sønnen kjører for oss, forteller Dag, som nå skal kjøre interiørsnekker Trond Gautefall ut til Buholmen for å foreta en måling.
– Vi kaller bare taxien til Jørn og Dag for håndverkerekspressen, fleiper Gautefall. Telefonen ringer stadig, og Dag ber sønnen Jørn om å plukke opp en hjemmehjelp på Tåtøy klokken halv tolv. Hvis han selv ikke er tilbake fra Buholmen og kan ta henne med på veien innover. Fordelen med å være far og sønn i hver sin taxibåt er å kunne koordinere arbeidet slik at den som er nærmest i øyeblikket tar oppdraget.
Truet yrke
Dag Aasvik har kjørt båttaxi i 40 år, de siste ti-femten årene på heltid. Tidligere var de fleste båttaxisjåførene enten pensjonister eller hadde båtkjøringen som en bijobb. I dag er det til sammen åtte-ni båttaxier i Kragerø om sommeren, og fire-fem om vinteren. Men Aasvik-familien har sin tvil når det gjelder fremtiden for taxibåtsjåførene i Kragerø.
En ting er at håndverkerne og hyttefolkene har behov for transport, og at mange som har egen båt likevel velger å ta taxibåt. Rekrutteringen til yrket er likevel minimal. At man må punge ut av egen lomme for kostnadene til alle pålagte sertifiseringer, kystskippereksamen og andre kurs på til sammen som kreves for å bli klarert til å frakte passasjerer i en 30 fots taxibåt gjør ikke yrket mer attraktivt. Særlig ikke når disse kostnadene begynner å nærme seg 100 000 kroner før man i det hele tatt har begynt jobben.