Søppeldrøm

Rusk og rask, aller mest plast. Noe tankeløst slengt ifra seg, enda mer fraktet av bølger og vind. Plastkorker og flasker, taustumper og isopor mellom fjæresteinene. Lite vakkert, men det estetiske er likevel ikke det verste. Alt søppelet er til stor skade. Dyr og fugler har ikke sko. Hvert eneste år blir mange stygt skadet av å tråkke på glassbiter. På Facebook florerer bilder og videoer som viser hjelpeløse dyr og fugler fanget i tauverk, plast- og blikkbokser de ikke greier å komme løs av.

Plastmareritt

Plasten er verst. Dette materialet som på så kort tid revolusjonerte og forenklet hverdagslivet for oss mennesker er overalt, hele tiden. Det er fullt av miljøgifter og nesten evigvarende. Ute i naturen tar det mange hundre år før UV-strålene fra sola greier å bryte ned plast. På den mørke og kalde havbunnen tar det enda lengre tid, ingen vet hvor lenge. All plast som er produsert i verden og som ikke er brent, finnes fremdeles og vil eksistere i hundreårene som kommer.

Søppelhav

Marin forsøpling var temaet på Hold Norge Rent-konferansen i Oslo i februar. Midt ute i Stillehavet, mellom Japan og vestkysten av USA, driver Great Pacific Garbage Patch omkring. Et område fire ganger større enn hele Norges areal består av en ufattelig mengde plastsøppel fra hele kloden, fraktet dit med havstrømmene. Dette er det største av fem slike flytende søppelområder vi vet om i verdenshavene. På overflaten flyter det som fremdeles er noenlunde helt. Under ligger plasten som vind og bølger har brutt ned til ørsmå partikler, en giftig kjemisk suppe som dreper sjøfugl, fisk og havpattedyr i et enormt omfang. De tror det er mat. De fyller magene med plastskrot de ikke greier å kvitte seg med, og sulter sakte og pinefullt ihjel.

Miljøgiftene blir også tatt opp i marine organismer som plankton, og flyttes oppover i næringskjeden til de til slutt kommer på menneskenes matbord. I Stillehavet spiser fisk nesten ti tusen tonn plastavfall årlig fra den flytende søppeldynga. Forskere anslår at marin forsøpling dreper mer enn én million sjøfugler i året, mange hundre tusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. De siste er særlig svake for plastposer som flyter omkring; de tror det er maneter, livretten.

Felles problem

Også i mer hjemlige farvann er plastsøppel en stor trussel mot dyrelivet til havs og på land. I Nordsjøen viser forskning at 95 prosent av sjøfuglen havhest har plast i magen. Tallet er stigende. Det flyter cirka hundre millioner tonn søppel rundt på verdenshavene i dag. Flere tusen tonn kommer til daglig, fraktet til havet av vind og elver, mye også dumpet med vilje. Bare cirka 15 prosent av plastsøppelet flyter. Like mye havner i strandsonen. Resten ender på havbunnen.

En avmagret, død delfin ble funnet i Skjeberg i Østfold i januar. Dødsårsaken var en hard, stor ball av garnrester, plastbånd og fiskesnører i magen, som førte til forstoppelse. Kvitnosen sultet ihjel.

Mange dråper små …

Jeg prøver å være en miljøbevisst forbruker både hjemme og på sjøen. Samvittighetsfullt skyller og bretter jeg melkekartongene, sorterer plast og papir, og leverer til gjenvinning. Men jeg har mine svin på skogen. Sist da en plastboks med middagsrester blåste over bord. Kanskje er boksen nå på vei med havstrømmene til Stillehavet. Kanskje vil den i løpet av de neste hundreårene bidra til at et ukjent antall fugl, fisk og sjøpattedyr får en seig og pinefull død?

Jeg har bestemt meg for å gjøre bot, både for denne og andre miljøsynder. Søppelplukking er mitt nye prosjekt. Hansker og rullen med søppelsekker ligger klare i båten. Jeg drømmer om at det skal bli dagligdags og selvsagt for oss alle å fjerne søppelet vi kommer over. For den flytende søppeldyngen i Stillehavet ville det nok ikke gjøre store forskjellen, men det ville merkes langs den lange kysten vår. Tenk å få oppleve Ulla fyr en blank sommerdag uten søppel i fjæra! Det er lov å drømme …

Skal sjekke havenes helse

74-årige Jimmy Cornell legger i sommer ut på seilas jorden rundt for å kartlegge miljøsituasjonen i havet.

Den legendariske jordomseileren stikker til havs i sommer med kurs for Nordvestpassasjen. Sammen med flere andre båter skal han seile jorden rundt og måle forurensningen i havet.

Cornell har fått et samarbeid med FNs Unesco. Ekspedisjonen skal særlig kartlegge CO2-nivået i havene, samt omfanget av plastpartikler i havet.

– I de polare havområdene er det ikke gjort mange målinger av dette. Vi skal sjekke partikkelnivået gjennom Nordvestpassasjen, og seiler deretter sørover mot Antarktis for å gjøre målinger der, forteller 74-åringen til Båtliv.

Jimmy Cornell er blant verdens mest profilerte langturseilere, og er blant annet opphavsmannen til ARC (Atlantic Race for Cruisers), som mange nordmenn kjenner. Nå er han bekymret over utviklingen på miljøsiden.

– Min frykt er at korallene skal dø. Mange er engstelige for drivhuseffekten i atmosfæren som følge av økte mengder CO2. Jeg er minst like bekymret for det økende CO2-nivået i havene. Syrenivået og temperaturendringer kan ta livet av mange korallrev, sier Cornell til Seilas.

Han synes det skjer bekymringsfulle endringer nå. I fjor var passatvinden i Atlanterhavet borte for første gang siden han startet med langturseiling for snart 50 år siden. Han er også opptatt av all plasten i havene. Mesteparten er brukket ned til ørsmå partikler som blir spist av organismer og dyr. Cornell skal slepe et finmasket nett etter båten sin for å kartlegge partikkelnivået i arktiske farvann.

Vårt søstermagasin Seilas vil følge Jimmy Cornells ekspedisjon rundt jorden, og bringe reportasjer for leserne underveis.