Hundeliv om bord: Veni og Riva er alltid bundet når båten går. Dette for å unngå at de hopper til sjøs i fart.
Vårpuss: Det er bare kos å jobbe med tre, sier Per Atle Våland, som hvert år pusser og oljer over riper etter hundeklør sammen med kona Lill Kristoffersen.
Hunder velkomne: Per Atle Våland og kona opplever de fleste gjestehavner som svært hundevennlige.
En hjelpende hånd: Sele gjør det enklere å gi hundene en støttende hånd når de klamrer seg opp badetrappa etter et bad.
Aldri alene om bord: Veni og Riva forlates aldri alene i båten. - Ting skjer. Det kan oppstå brann, og båten kan synke, sier båt- og hundeeier Per Atle Våland.
Hundene setter spor: Per Atle Våland og Lill Kristoffersen synes det meste av slitasjen stammer fra tobente, men noen riper skyldes selvfølgelig også hundene Veni og Riva.

Slik får du en vellykket båtferie med hund

Riper, saltvannsskjolder og hundehår. Skeptisk til å la familiens firbente mønstre på i sommer? Litt slitasje må tåles, og visse hensyn må man ta, men mye kan unngås dersom man er vel forberedt.

Publisert Sist oppdatert

–Man må ha litt lave skuldre når man ferierer med hund. Det blir fort riper, saltvannsskjol-der og vått. Hos oss finner du verken langhårede tepper eller pianofinish, ler båt- og hun-deeier Per Atle Våland fra Oslo.

I 16 somre, hvorav 15 med hund, har ingeniørparet Per Atle Våland og Lill Kristoffersen feriert i en 30 fots hurtiggående motorbåt, som de har tegnet og bygd selv. Sirius ligner en amerikansk muskelbåt av typen Cigarette – ikke ulik den Don Johnson brukte i TV-serien Miami Vice. Men i motsetning til Don Johnson kjører ikke Per Atle rundt i hvit dress. Det harmonerer nemlig dårlig med to badegale chesapeake bay retrievere om bord.

Årgangshår og riper

Båtliv møter ekteparet i en båthall på Strømmen. Normalt bruker Per Atle og Lill én til to dager på vårpussen, men i år er det full overhaling. Båtentusiastene mener det meste av slitasjen stammer fra tobente, men litt skyldes selvfølgelig også hundene Riva og Veni. Hvert år pusser og oljer de over riper etter hundeklør på fordekket, motorkassen og på dørken.

– Det er ikke noe stort problem, dessuten er det bare kos å jobbe med tre, forsikrer Per Atle.

Men det er ikke bare hundeklør som setter spor. Det gjør også hundehår – i hvert fall en-kelte. Per Atle har akkurat løftet opp dørken der han har funnet lange hår som stammer fra schæferhunden King, som døde i 2006.

– Schæferhundehår kiler seg fast overalt, spesielt i sprekker i dørken, forklarer han. Lill nikker og legger til. – Riva og Veni røyter mindre, og hårene er også lettere å fjerne. Vi bruker en vanlig støvsuger, men ofte holder det å koste.

Krevende med valp

– Det mest krevende er valpeperioden, forklarer ekteparet. Båt kom før hund – og det har derfor alltid vært viktig at de firbente fungerer om bord. Da de fikk Riva åtte uker gammel, laget Per Atle og Lill en tredagers tilvenningsplan. Først skulle de ta valpen om bord, der-etter starte motoren og til slutt ta en liten tur på flatt vann. En tredagersplan ble raskt til en time. Riva var ikke redd. Hun la seg til å sove, og gløttet såvidt på øyet da motoren startet. Veni, derimot, var av et helt annet kaliber. Hun ble redd da båten begynte å bevege seg. Løsningen var å ta valpen på fanget bakerst i båten. På fanget til Lill ble Veni rolig og trygg igjen.

– Med valp i båten må du ta ferien på valpens premisser. Det er også lurt å legge inn mange tissestopp, anbefaler Per Atle.

Han forteller at Veni brukte lengre tid på å bli stueren enn Riva, og at hun en gang tisset i forpiggen – midt i senga deres. I dag har hundeeierne en grense for hvor lenge hundene får være om bord uten lufting. Den er ikke lengre enn det hundene er vant til å være alene hjemme. I praksis er det ekteparets utholdenhet som setter denne grensen til sjøs. Det er sjelden de kjører i mer enn tre timer i strekk. I vanlig marsjtempo vil tre timer kunne ta dem fra Oslo til Risør.

Hoppet til sjøs i fart

I dag skal det mye sjø til før Riva og Veni reagerer. Per Atle husker en gang de støtte på dønninger opp mot tre til fire meter på den beryktede strekningen ved Rakkebåene utenfor Larvik.

– Da var det stiv nakke på ham som rattet, og hengeører og laber stemning hos begge hundene. Veni ble også sjøsyk. Hun hikket, siklet, og var tørst hele tiden, forteller han.

Retrieverne har alltid på seg redningsvest til sjøs, og de er også bundet. Det skyldes at Riva en gang hoppet over motorkassa og rett i havet i fart. Å plukke opp en 35 kilos hund, som blir enda tyngre med våt pels, i et frådende hav, kan være en utfordring. Da kommer håndtaket på redningsvesten til god nytte.

Når båten ligger stille, byttes redningsvesten ut med en sele. Den er fin å holde i når hun-dene trenger støtte opp badetrappa etter et felles bad. Det som kan være utfordrende, er å passe på at de badeglade hundene ikke stuper til sjøs sammen med naboen. Per Atle og Lill opplever at de fleste båtfolk er positive til hund, men at ikke alle setter pris på å svøm-me sammen med firbente badenymfer.

Aldri alene om bord

Riva og Veni er aldri alene om bord i ”Sirius”. Veni er nemlig et råskinn til å åpne kalesjen. Men det er også andre grunner.

– Ting skjer. Det kan oppstå brann, og båten kan synke, understreker Per Atle.

Hvis ekteparet har et ærend på butikken, går kun én av dem – ellers er hundene alltid med. I de fleste gjestehavner finnes det uterestauranter der hund er tillatt – og i Horten og i Åsgårdstrand kan hundeeierne til og med få bestilt pizza om bord. Den store fordelen med firbente passasjerer er at man får se så mye mer enn bare havna. Riva og Veni krever nemlig tur uansett vær og vind. Normalt ferierer den lille familien både langs Sørlands- og Svenskekysten. Men i fjor snudde de i Halden fordi myndighetene har innført et strengt behandlingsregime mot revens lille bendelorm ved innførsel av hund fra Sverige.

– Vi orker ikke bruke ferien på å fly til veterinær, sier Lill.

Dr. dyregod kan hjelpe

Idunn Langbakk eier og driver Kolbotn dyreklinikk. Hun får stadig firbente pasienter som skal på tur til Sverige, men også hunder som ikke liker livet om bord i båt. Mange blir sjø-syke eller reisesyke – som veterinæren presiserer at det heter. Hunder med klassiske symptomer, som kvalme og oppkast, kan behandles ved hjelp av et kvalmestillende prepa-rat. Mer utfordrende er det med hunder som har mer diffuse symptomer og stressrelatert adferd. Da vet man ikke alltid om det skyldes kvalme eller redsel. Til disse pleier Langbakk å starte med et halsbånd med beroligende feromoner. – Vi erfarer at det kan være et godt supplement, men ofte er det ikke nok. Hunder som virkelig er redde, bør kanskje få bli igjen på land? Selv om vi har både kvalmestillende og sløvende preparater, så synes jeg ikke det er en god løsning for engstelige hunder, understreker veterinæren.

Hun har selv feriert med hund og små barn i en 26 fots Scandic, en 24 fots Askeladden og en Marex 29 Sun Cruiser. Hun foretrekker sistnevnte fordi den er størst. – I Marexen lå Tassen stort sett kveilet foran luka til badeplattformen, der det var lite trafikk. I de andre båtene var han stort sett i veien overalt, ler Langbakk.

Før båtferien gjør veterinæren visse forberedelser. Hun barberer bort pelsen på den bade-glade Nova Scotia duck tolling retrieveren sin, slik at han tørker hurtigere. Ved hyppige sjøbad i saltvann tørker ikke pelsen i løpet av 24 timer. Det kan i verste fall føre til våtek-sem. Tassen klippes først og fremst for å forebygge våteksem, men en barbert hund med-fører også færre lyse hår i puter og annet interiør. Tidligere brukte Langbakk en 12 volts støvsuger til maritimt bruk for å fjerne hårene, men erfarer at det mest effektive faktisk er å stryke over interiøret med våte hender. Med til ferieforberedelsene hører også kloklipp.

– Da unngår man riper, i tillegg til at hunden slipper å skli rundt på «stylter» når det blir litt sjø, avslutter hun.

Veterinærens tips

  • Ikke la hunden bade eller drikke av stillestående vann og pytter langs svabergene. Disse kan inneholde blågrønne alger som produserer giftstoffer.
  • Hunder med lys og/eller lite pels bør smøres.
  • Ta kontakt med veterinær dersom hunden viser tegn på sjøsyke/reisesyke.
  • Spyl hunder som bader i saltvann med ferskvann hver kveld for å unngå våteksem.
  • Hunder som oppholder seg utendørs på båt i stor fart, kan få øre- og øyebetennelse. Kontakt veterinær dersom hunden klør i ørene, rister på hodet eller kniper og myser med øynene.
  • Bruk et godkjent flåttmiddel før båtturen starter.
  • Ta med førstehjelpsutstyr som inneholder øyebadevann, bandasjer, salve til sår og utslett samt potesokk ved kuttskader.
  • Sørg for at hunden har nok vann og skygge på varme dager.
  • Bruk redningsvest. Vesten bør være i sterke farger og med håndtak, slik at det er enkelt å få hunden om bord om den skulle falle i vannet.
  • Invester i et sklisikkert underlag til hundens soveplass.
  • Klipp hundens klør korte for å unngå riper.

PER ATLE OG LILLS TIPS

  • Introduser valpen for båt når sjøen er rolig.
  • Ta hyppige strandhogg når du har valp.
  • Hold tilsyn med hunden i høy sjø.
  • Båtturen bør ikke vare lenger enn hunden er vant til å være alene hjemme.
  • Bind hunden om bord dersom den kan finne på å hoppe over bord i fart.
  • Husk at det er båndtvang i de fleste gjestehavner.
  • Ikke la hunden være alene igjen i båten i tilfelle brann eller dersom båten synker.