Skipper Arnulfs logg-blogg V: Fra Ålesund til Gjæslingan

– Denne strekning en har vært preget av at jeg har kost meg en uke med matros ombord, og at naturen og naturkreftene øker i styrke og intensitet jo lenger nord jeg kommer, sier skipper Arnulf Wibe, som også har møtt noen turister på sin ferd:

– Kysten er også mer spredt befolket, og dermed fremtrer den store mengden med tyske fisketurister enda sterkere. De nye bestemmelsene om fisk som turister kan ta med hjem, gir for meg nå en åpenbar mening!  Noen norske båtturister begynner også å dukke opp, men jeg synes synd på de fleste som har så dårlig tid. For her er jo så enormt mye å se og oppleve, garanterer skipper Arnulf.

Logg-blogg del V

Fredag 2. juni

    Har fått sendt bloggen til Båtliv fra publikums PC'er i kommunegårdens resepsjon. Doffen ligger 5 meter fra puben i Brosundet, som fristet meg. Skulle imidlertid gjøre en liten jobb først med å bytte kilereimer på motoren, fordi slitasje begynte å vise seg. Regnet med intil 2 timers jobb fordi det er veldig trangt/vanskelig og dynamoen må helt av. Jobben tok 7 timer ! Nye reimer var så stive og trange at flere bolter var meget vanskelig å få re-montert. Blant annet manglet jeg en tredje arm, og hver av armene manglet et ekstra ledd. Selvsagt begynte jeg også å gjøre feil når jeg ble sliten, og flere operasjoner måtte gjøres om igjen. Var ikke på puben før kl 0030 !

Lørdag 3. juni

Strekning: Ålesund - Ellingsøy/Grytebust (4 nm)    Pinseaften   

    Sov lenge, og kroppen verket etter å ha jobbet som slangemenneske i motorrommet sist kveld. Hendene hadde så mange rift at de så ut som de hadde vært utsatt for en splintgranat. Kjørte den korte turen over til Ellingsøya i et dritvær som bare Sunnmøre kan oppvise på sitt værste. Det blåser for mye til å ligge på svai, og jeg låner plass på kaia på Grimstad. Andreas blir hentet av Kåre på Vigra og det blir hyggelig familieprat og middag på Grytebust. Deretter mønstrer Andreas på Doffen.

Søndag 4. juni

Strekning: Landligge Ellingsøy (familiebesøk)     1. pinsedag   

    Fortsatt møkkavær, men litt mindre vind. Vi stikker opp på gården og hjelper til litt med snekkerarbeid. Kåre har ramla ned fra en stige og en hånd/fingre er sterkt håvnet opp. Medisinsk assiatanse hentes fra Doffen som er godt utstyrt med slikt fra skipslegen. Flere besøkende er innom på Grytebust.

Mandag 5. juni

Strekning: Ellingsøy - Ona fyr (30 nm)       

    Fjorden ligger blikkstille ved avreise, og de krittvite toppene på Sunnmørsalpene ligger badet i morgensol. Andreas og jeg koser oss på broa når vi tøffer nordover hovedskipsleia fra Ålesund. Shorts og t-skjorte som Andreas ankom i fra Østlandet, er for lengst pakket nederst i bagasjen. Med varme klær  på kroppenkan man innbille seg at det er høysommer, for naturen vi ser er utrolig fargerik og vakker i solskinnet. Vi brekker av fra leia og ut mot havet hvor Ona fyr ligger som en ytre barriere. Farvannet i området er særdeles ureint, men det er vel derfor det ligger akkurat der ? Med dagens navigasjonssystemer er det ikke vanskelig å finne en brukbar lei, men ukjente som vi er kjører vi med noe redusert fart for å holde tritt med kartplotter og alle båer som vi kjører slalom mellom. Ona framstår som en idyll ved ankomst. Mange hus og overraskende mange biler observeres. Øya har 50 fastboende og toppen 1 km vei totalt, og her durer flere biler både av og på ved hvert fergeanløp. Det virker rett og slett forunderlig. Finnes det ikke parkeringsplasser på fastlandet mon tro ? Vi går tur på øya, handler iskrem i kiosken og drar på fisketur med jolla. Kos !

Tirsdag 6. juni

Strekning: Ona -  S Bjørnsund (15 nm)       

    En rolig morgen i sol og vindstille . Ona er like idyllisk i dag. Vi handlet noe småtteri - en symbolsk handling i den lille matbutikken som sikkert trenger støtte.. Deretter tøffet vi avgåde nordover. Stanset på en flue som så bra ut på karetet, og Andreas dro raskt tre store fisk med stang. Det utgjorde tre fileterte fiske middager for oss. Vi stakk innom både søndre og nordre Bjørnsund på vei til Bud. Der handlet vi gikk på museum. Ergan kystfort ble bygget av tyskerne i 1941. Det er bevart og renovert av lokale krefter og framstår som et interessant museum det som i dag er et lite sted. (Mange år tilbake var vistnok Bud den største havnebyen mellom Trondheim og Bergen !) Vi koste oss i finværet med reker, pils og røyka sild, men gjestehavna i Bud var så sliten og trist at vi returnerte til søndre Bjørnsund hvor vi ligger trangt, men veldig koselig til ved en betongbrygge. Gikk tur på den lille øya med en utrolig godt bevart bebyggelse, men som kun brukes som ferieboliger. Et minnesmerke over 18 menn fra Bjørnsund som gikk ned på havet (fiske) en og samme vinter gjorde inntrykk, og vi hadde en samtale/refleksjon over hva dette førte til for det lille øysamfunnet.

Onsdag 7. juni

Strekning: Bjørnsund - Håholmen (20 nm)       

    Dagen startet med gråvær og regn. Vi tøffet nordover en indre lei på Hustadvika. Skjærgården ser ut som eg hagleskudd på papirkart, men med navigasjonsutstyr er dette ikke noe problem. Vi ankommer Ragnar Thorsets Håholmen i solstråler. Holmen er et gammelt fiskevær som er pusset opp og utvidet med bygninger i samme stil, til en skikkelig idyll. Til sammen er det nå 30 bygninger som brukes hovedsakelig som kurs- og konferansesenter, men også til båtturister og folk som stanser på Atlanterhavsveien i sommersesongen. De hadde en grei gjestebrygge og alle fasiliteter for besøkende båtfolk (gratis dusj !). Vi snek oss med en gruppe som fikk et interessant foredrag om Ragnar og Håholmen, og vi spiste en prima middag på restauranten som holdt høy standard. På forespørsel klarte de også å tilfredsstille en skippermage som absoberer minst dobbel by-porsjonsstørrelse !

Torsdag 8. juni

Strekning: Håholmen - Kristiansund (23 nm)       

    Kuling på Hustadvika. Det finnes også en "indre lei" på utsiden av Averøya, men man unngår ikke en eksopnering for høy sjø på det siste stykket. Vi valgte å kjøre den lengre veien helt innenfor Averøy for da ble det både med-strøm og medvind, men det blir litt sløvende når kartplotter og autopilot utfører det meste av seilasen. Ankommer Kristiansund gjestehavn, hvor bryggene er identiske med slik de var for ti år siden. Det byr på utfordringer med en så stor båt som Doffen når utriggerne er beregnet på ca tjue fots båter, men med lite vind går alt seg til. Sanitæranlegget er imidlertid bra her. Kristiansund by er litt annerledes enn andre byer sørover kysten. Jeg kjenner igjen alt slik byer var for 20-30 år siden. Biltrafikk overalt, butikker med gammeldagse utstillingsvinduer og ingen minibanker utenom selve banklokalene.

Ligger i havna med den 35 fots store seilbåten Xanadu fra Bodø, en Hero 107 - nydelig båt ! Finn Mortensen (SVV) og Tove Tangen har startet på en tre års jordomseiling (www.sy-xanadu.com).

Fredag 9. juni

Strekning: Kristiansund       

    Andreas mønstrer av (vedmodig for fattern, som ofte savner gutta sine…..men nå er de voksne og må få stå på egne ben). Vedlikehold på Doffen. Kvelden ble tilbrakt på en brun pub i en mørk kjeller med live bluesmusikk - og de var skikkelig bra !

Lørdag 10. juni

Strekning: Kristiansund        

    Rekonvalesens med lang spasertur og lesing/soling på dekk i gjestehavna. Nydelig vær med temperatur som ligner på sommer ! Men nå er jeg lei av å ligge blant mye folk (Uttrykket "forandring fryder" opplever jeg som veldig riktig).

TRØNDELAG

Søndag 11. juni

Strekning: Kristiansund - Hopsjø, NØ på Hitra (45 nm)       

    Tidlig avreise i tjukk havskodde og helt vindstille. Sikt på noen hundre meter, men varierende. Kjørte derfor på kartplotter og radar samt en intens utkikk framover. Når jeg kom til nordsiden av Hitra var forandringene ekstreme. Fra den tjukkeste "gråskodda" til strålende solskinn - inn og ut - en trollsk naturopplevelse. Jeg hører bl.a. ekkoet av Doffens motordur fra fjellveggen femti meter unna, uten å se den. Måtte bruke hornet i smale sund med skodde - og jammen skvatt det noen tyskere vekk i en jolle. Her på Hitra er det ekstremt med "rorbuer"/tilsvarende og store joller med mange fiskestenger, men jeg har latt meg forundre mange ganger oppover kysten hvor enormt mange turister som ligger i joller og fisker. Dette må ha blitt en stor næring, og jeg har etter hvert fått forståelse for  kystbefolkningens uro over hvor mye fisk de egentlig forsyner seg med. Legger til ved noen praktfulle gjestebrygger på Hopsjø handelssted - et renovert bryggekompleks med bl.a. krambu som alt er beholdt i 1700 talls stil - den gangen de kombinerte handel med klippfisk og sjørøveri. Restauranten på brygga, med alle rettigheter, hadde sommeråpent = hver dag, fra i dag.

Mandag 12. juni

Strekning: Hopsjø - Stokksund, V Fosen (47 nm)       

    Har vært 2 måneder underveis i dag, og kjørt 950 nm. (ikke mange vil slå det lave snittet i dagsmarsjer, men jeg har jo en annen fokus: jeg er underveis !)

Avreise i det fineste været jeg har opplevd hittil i år. Sol, lite vind og 20 grader i skyggen over Frohavet fra Hitra til Trøndelagskysten ! Mine klær hadde 0% slitasje så lenge jeg var i sjøen på vei oppover Trøndelagskysten. Ble passert av en norsk "eldgammel" fregatt, F203, inn mot Stokksund. Der har de en nydelig og romslig kombinert båthavn og gjestehavn i en atoll-lignende bukt. Og her hadde de vært kreative og utnyttet en utrangert fiskemære, påbygget et dekk, og laget en flytende uterestaurant - med alle rettigheter ! Et nydelig skue i det deilige sommerværet. Her dukket det opp flere andre båter som hadde påbegynt sommerferien langs kysten. Godt at jeg har kommet meg vekk fra havnetrengselen sørpå ! Koselig prat med flere folk, bl a for å plukke opp råd for ferden over Folla de kommende dager (det er nemlig meldt kuling fra SV)

Tirsdag 13. juni

Strekning: Stokksund - Småværet, Flatanger (32 nm)      

    Delvis overskyet, men fortsatt varmt fra morgenen.  Hadde planer om å dra til Vingsand og ligge der til den meldte sørvest-kulingen hadde gitt seg, men det var fortsatt ganske lite vind og jeg ville da absolutt forsere forbi den beryktede Buholmsråsa (lokalt kalt "Sneisa") så fort som mulig. Den norske los betegner det relativt korte stykket rundt fyret som noe av det vanskeligste langs norskekysten når sørvesten står på. Det er  et vell av grunner og skjær med havdønningene rett inn og sterke strømmer. Jeg fosset av gårde rundt Sneisa i sol og tekstilløs medvind. Hadde akkurat rundet odden, gjennom sjømerker tett som i en slalomløype, da vinden kom kastende over meg. Men da var jeg også nesten i havn - en bitte liten koselig molohavn som heter Småværet. Her er naturen veldig naken og gold og bor nesten ingen mennesker i området, men i havna er det både butikk, kafeteria og pub (drevet av de samme to menneskene som bor her selvsagt !). Vinden øker til kuling, men da var det praktfullt med en spasertur innover land hvor heggen hadde klort seg fast og var i full blomst. Det lukter nydelig, det !

Observerer på dette stedet, som så veldig mange andre steder langs kysten, at utrangerte fiskemærer er blitt en betydelig miljøproblem. Det finnes et stort antall mærer som bare er hensatt/fortøyd/dratt på land i avsidesliggende fjorder og bukter. Mange har åpenbart ligget i mange år, de er skjemmende, de tar plass i friluftsområder, og de er en fare for fritidsbåttrafikken ved dårlig sikt. Jeg undres over hvem som burde gjøre noe med dette - kanskje jeg skal ta et initiativ når jeg kommer hjem ?

Onsdag 14. juni

Strekning: Småværet (værfast)       

    Sterk kuling fra morgenen. Spakner litt, men Folla ser "grådig" ut i et kav av grov sjø mot skjærgården. Doffen hiver skikkelig på seg og sjøen går hvit også innenfor moloen. Sykkelturen innover Flatanger er fin, men litt risikabel i vindkastene. Mot kvelden løyer det og sola titter fram. Værmeldingen gir håp om en rolig natt, men stigende til kuling igjen i morgen. Byttet dieselfilter for å sikre meg mot evt motorstopp i grov sjø hvis jeg skulle ha fått noe dårlig diesel et sted.

Torsdag 15. juni

Strekning: Småværet - Gjæslingan (28 nm)       

    Våknet kl 0300 av at det var så stille. Orker ikke å ligge værfast mer, og hiver i meg frokost og kaffe. Avreise 0330. Sørlig bris, men fortsatt stor sjø oppunder land. Valgte å gå indre lei i Flatanger. Den er brukbart merket, men kronglete. Tok en snarvei som var merket farbar i kartet mitt (C-map), men det var den ikke ! Måtte bråsnu i et trangt sund. Et nytt trangt sund (leia) var nesten stengt av et oppdrettsanlegg sammen med en oppankret skute (kondemnert?). Her er det ikke trygt å gå i mørke/dårlig sikt. Ruta mi gikk slik at jeg fikk minimal eksponering Follas grove sjø. Kun en time tok det tvers over, til Gjæslingan, men nå var det blitt morgen og kulingen var rett i hæla på Doffen. Kronglete innseiling. Her må det seiles nøye etter kartet. Dette nesten fraflyttede fiskeværet er helt spesielt, og en fantatisk opplevelse å komme til. På butikken fikk jeg kontakt med øyas "bestyrer", Trond Sæternes. Den siste væreiern gikk konk i 1977 og kommune og museum har overtatt de fleste bygninger. Bestyrern bor her hele sommersesongen. Stedet er nå i ferd med i sin helhet å bli vernet, og målet er at alt skal vedlikeholdes og bestå slik det opprinnelig var bygget. Her har det i vinterfisket bodd opptil 5-6000 mennesker og det kunne være mellom 1000-1500 båter som rodde ut herfra hver morgen i skreifisket. For nøyaktig 100 år siden hadde de en katastrofevinter med 30 døde i et par stormer. 1500 mann rek for en stor del på båthvelv inn i fjæra rundet hele Folla i en av disse stormene……og jeg fikk det privilegium å få den, og mye annen historie, fortalt av den siste fastboende skolegutten på øyene - Trond !