Seilernes verden

Dette er noen anslag, men jeg tror det ikke er så langt unna sannheten:

• 90% av barn og ungdom som lærer å seile, lærer å seile i enmannsjoller.

• 90% av dem som seiler etter fylte 18–20 år, seiler i båter der det er flere om bord. 

Samtidig med at det er slik, er det en gjengs tone over hele seiler-Norge at man kjemper for å beholde ungdommen i seilermiljøet. 

– Vi må gjøre noe for å redusere frafallsprosenten, heter det.

Jeg har også lagt merke til noe annet:

I nesten alle klasseklubber – og ikke minst i klasseklubbene som representerer de yngste seilerne – dreier det meste seg om norgescuper, uttak til mesterskap, kvoter og systemer. Hovedoppmerksomheten er rettet mot dem som topper resultatlistene. Seilerne som fyller opp deltagerlisten, sies det lite om.

– Vi trenger langt flere lavterskeltilbud til seilerne enn hva vi har i dag, sa nylig en av de seiltrenerne jeg respekterer aller mest, Ditlef A. Christensen i Asker Seilforening, til meg.

Han mener vi må lære å forstå bedre hvordan barns begreper om seiling utvikler seg med alder og modenhet, og han mener at det er altfor mye fokus på ambisiøs seiling.

– Frafallet begynner når noen i gruppen begynner å delta i norgescuper og reiser utenlands. Frafallet begynner den dagen nivå- og ambisjonsforskjellene i vennegjengen synliggjøres ved at noen blir betydelig bedre enn andre. Da slutter mange å seile, sier han.

Han ønsker ikke livet av NCene, men han ønsker seg at seilforeningene i lokalmiljøet tilbyr flere enkle arrangementer der miljø og det at seilingen skal være morsom, er hovedpoenget. 

Med Norges Seilforbunds RS Feva-prosjekt tror jeg man er på riktig spor når det gjelder å endre synet på hva som stimulerer til rekrutteringen til seilsporten. I denne klassen er seilopplæring, lokalmiljø og moro viktigere enn plasseringer og resultater på landsbasis. Dessuten er det en båt der seilerne kan glede seg over seilopplevelsene – gode som dårlige – sammen med andre. De må forholde seg til hverandre og de må lære seg å samarbeide. Jeg er overbevist om at det gjør noe med både menneskene og seilgleden deres.

Kanskje beholder vi flere seilere dersom fokuset rettes mot miljøet seilerne er i, fremfor utelukkende resultater og karriere.