Røkt fisk og en grovis på veien
Tore Adolfsson er en legendarisk bestyrer på Krokfors sluser. Ikke bare for sin rekord med 4000 besøkende på en sesong, men også for sin hjemmerøkte røye.
Tore Adolfsen er født bare noen hundre meter fra Krokfors sluser. Han og søsteren har drevet slusestasjonen i 25 år. Han som var før ham holdt på i 52 år. Adolfsson er 5. slusebestyrer på 138 års drift, noe som vitner om at dette ikke akkurat er arbeidsplassen med stor gjennomtrekk. Han er seks dager på og har seks dager fri, men sier at så lenge han bor i bestyrerboligen, blir det vel egentlig en livsstil uansett. Selv om han på fridagene kan konsentrere seg hundre prosent om røkerivirksomheten.
-Her har vi det så godt at det finnes ikke bedre arbeidsplass i verden. Nå skal jeg trappe ned røkerivirksomheten. Det blir for vanskelig for en gammel mann å sette seg inn i alle de nye reglene som EU har innført for oss som driver med nisjeprodukter i småskala, sier Adolfsson.
Tre fisker fra ovnen
Båtliv fikk med seg tre glovarme fisker rett fra røykovnen og av beste kvalitet. Vi var ikke alene. Det var lange køer utenfor kiosken til søsteren Svea, som solgte kilovis med nyrøkt røye til turister hovedsakelig fra Tyskland og Danmark.
Familien Biuldhaus fra Tyskland telte fem personer og mens pappa Jens hadde vært i Dalsland kanal fire ganger hadde mamma Jutta og guttene vært der bare to. Alle gangene med kano. Nå hadde de benket seg til ved slusestasjonen for å nyte et etterlengtet måltid med varm feit kilosrøye rett fra plastikkposen. Ikke noe sølv og porselen her nei. Vi er da tross alt i villmarken, og da er hendene et gangbart bestikk, og det er lov å beholde tyrolerhatten på under måltidet.
Tore Adolfsson drev eget oppdrettsanlegg for røye og regnbueørret i 15 år. Det orket han ikke mer når EU kom med for mange papirer til Krokfors og sjøen Vestre Silen. I dag kjøper han all fisken han røker.
-Klimaet har gjort det vanskelig å fostre opp røye. Regnbueørreten tåler mer temperatursvingninger. Vet du forresten om noen som kunne tenke seg å flytte hit å ta over røkeriet så kan jeg garantere god inntekt i sommerhalvåret kombinert med et godt liv, sier Adolfsson.
En grovis på veien
Adolfsson har møtt mange mennesker og hørt mange tungemål. Selv kommanderte han på de fleste Europeiske språk, og om slusegjestene var uoppmerksomme var det umulig å unngå plystringen hans.
Har dere lyst å høre en grovis sier Adolfsson og ler. Publikummerne var blitt flere, men dene historien hadde han lyst å dele med Båtlivs lesere. Selv kaller han det en svenskehistorie om Norge.
Det var kompisene Gunnar og Elov som begge hadde havnet på aldershjemmet. De bodde på hvert sitt rom, og når sykesøsteren kom inn på Gunnars rom satt han og kjørte bil i sengen. Han giret og brummet så fråden stod rundt ham. Hva holder du på med da Gunnar sa søsteren. Jeg kjører et gruslass til Norge sa han. Når hun kom inn på rommet til Elov satt han å koste se med seg selv. Nei men Elov, hva holder du på med! Utbrøt ”sjukskjøterskan”. Jeg? Nei jeg er på besøk hos konen til Gunnar som er på vei til Norge med grus, sier elskovsyke Elov.
Tore ler, og spør om historien blir for grov for våre lesere. Såpass må de tåle i sommervarmen repliserer vi.
BÅTLIV fortsetter sin ferd mot Vänern langs kanalene i svenske Dalsland. Onsdag gikk vi fra Årjäng med nyheten om at en tysker hadde druknet bare noen hundre meter unna der vi lå og sov, og ned til Krokfors sluser. Regnet pisket og det hadde det gjrot hele natten akkompagnert av torden og lyn. Lavoduken holdt oss både tør og varm. Fra Vestre Silen bar det opp til Østre Silen som er en av de villeste naturopplevelsen på turen rundt i vassdragene. Motorbåtene blir merkbart færre, mens kanoene og kajakkfantastene fra Europa inntar de fleste beboelige nes og holmer. På vår ferd passerte vi vakre Vårvik kirke som ligger midt ute på en holme i Vestre Silen. Vi gikk til ro på et ledig nes. Denne gangen skulle vi overnatte i båten under åpen himmel. Det eneste vi hørte på mange timer var myggens konstante summing i sommernatten som nesten var tropisk.
Hver dag holder vi dere oppdatert med små historier fra båtfolk vi møter på vår vannvei. Til neste vår trykker vi en lengre strandhugg reportasje om hele vassdraget med tips og råd til en vellykket ferie i dette trolske og fantastiske landskapet. Totalt forskjellig fra alle andre båtopplevelser vi har hatt.