Mest gjestfrie i Trøndelag og Nord-Norge

HOVEBILDE: Ifølge undersøkelsen er det lettere å få innpass i Nord-Norge og Trøndelag. Illustrasjonsfoto fra Sommarøy i Troms/Linn Krogh Hansen.

Pressemelding, Norboat:

En landsdekkende undersøkelse Infact har gjennomført for båtbransjeforbundet Norboat, viser at innstillingen grunneiere har til besøkende båtreisende varierer fra landsdel til landsdel.

Båtbrukerne fikk i undersøkelsen spørsmålet om hvordan de oppfatter innstillingen sjøtomteeiere har til besøkende båtfolk. Her mente 17,5 prosent av båtfolk at tomteeiere flest var positive, mens 14,5 prosent mente de fleste var negativt innstilt. Rundt 30 prosent mener at de fleste er likegyldige til et besøk på tomten, mens 37 prosent oppgir at de ikke vet sikkert. Unge båtbrukere under 30 år oppfatter grunneiere som mer positive enn andre aldersgrupper.

Fordelt på regioner er det liten tvil om at du er mer velkommen som båtbruker nord i landet enn sør i landet. Ifølge båtfolket er trøndere mest positive til besøk fra fremmede båtfolk, tett etterfulgt av nordlendinger. Båtfolk fra Oslo og Sørlandet generelt mener i motsetning at hytte- eller boligeiere med sjøtomt er vesentlig mer negative enn positive til besøk på eiendommen.

Oslofolk mest bortvist

På spørsmål om "du noen gang har blitt vist bort når du ligger med båt ved privat eiendom", svarer sju prosent av båtfolket at de har blitt bortvist én gang, mens to prosent har blitt bortvist flere ganger.

Tallene viser at Oslofolk og båtfolk fra Østlandet generelt har mest grunn til å være skeptiske til å legge til ved privat eiendom: Av disse har hele 14 prosent blitt bortvist én eller flere ganger. Folk fra Midt-Norge og Nord-Norge vises bort minst, her har rett under sju prosent opplevd å bli vist bort.   

– Det er vel en kjent sak at trøndere og nordlendinger er gjestfrie folk, noe som bare bekreftes i denne undersøkelsen. Samtidig er nok tettheten av båter og antall tomter med sjønær bebyggelse vesentlig større på Sør- og Østlandet, noe som trolig er medvirkende til den noe mer negative holdningen til båtbesøkende i disse områdene. Tallene kan imidlertid også tolkes dit at trøndere og nordlendinger normalt sett får en varmere mottakelse enn Oslo-folk, uansett hvor de ferierer med båt, smiler administrerende direktør i båtbransjeforbundet Norboat, Erlend Prytz.

Ikke alle kjenner allemannsretten

At usikkerheten er stor rundt rettighetene til båtfolk på tur, kommer klart frem av undersøkelsen. På spørsmålet om man kjenner til allemannsretten for båtbrukere, svarer 28 prosent av de spurte at de ikke kjenner denne. 29 prosent svarer et klart ja, mens 43 prosent mener de delvis kjenner sine rettigheter på tur.

– Det er nok mange der ute som er usikre på hva som gjelder når de ønsker å legge til for natten. Allemannsretten gjelder for båtfolket som den gjelder for andre på utflukt i naturen. Det viktigste å huske er at man ikke legger til ved private brygger uten tillatelse, holder behørig avstand til bebyggelse og ellers har respekt for andres eiendeler og privatlivets fred, avslutter Erlend Prytz i Norboat.

Fakta om allemannsretten

Når du kaster fiskesnøret over båtripa, fortøyer til land, bader fra svaberg, setter garn eller ankrer opp og overnatter i båten, er det i kraft av allemannsretten. Dette er en samlebetegnelse på retten til å ferdes, oppholde seg og høste visse naturprodukter, uavhengig av hvem som eier grunnen. Allemannsrett forbindes gjerne med retten til fri ferdsel i skog og mark. Også til sjøs danner allemannsretten grunnlaget for båtliv og fritidsaktiviteter. Allemannsretten er lovfestet i friluftsloven fra 1957.

– I utmark er det fritt frem for å dra båten i land eller fortøye den. Du kan også fortøye båten i andres fortøyningsfester og svaibøyer så lenge du ikke fortenger grunneier. Privat brygge derimot kan ikke benyttes uten eiers samtykke.

– Badegjester må spørre eier om lov før de kan bade fra brygge. Fra svaberg og strender i utmark og fra båt, er det fritt frem for å bade i sjøen.

– I utmark kan du overnatte i telt på samme sted i inntil to netter såfremt du befinner deg minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte. For overnatting i båt kan du oppholde deg nærmere enn 150 meter under bestemmelser om hensynsfull og varsom opptreden. Dersom du for eksempel ankrer opp bak et nes, kan avstanden til ei hytte være kortere enn 150 meter. Det er også forskjell på hus og fritidsboliger. Når hytteeier ikke bruker hytta kan du ankre opp nærmere enn når vedkommende er til stede.

– Skjellsanking i beskjedent omfang er en del av allemannsretten. Man kan fiske fritt etter gjeldende bestemmelser.

– Bruken av utmarka skal ikke føre til skader eller være til ulempe for hverken grunneier eller andre brukere. Grunneiere har rett til å vise bort personer som ikke forholder seg til dette. Det er også krav om hensynsfull oppførsel overfor miljøet.

– Eiendomsretten strekker seg  til to meters dyp ved sjøtomt.