Vrakpant på båter vil løse miljøutfordringene

Forvirring om vrakpant

Regjeringen ønsker å innføre vrakpant for fritidsbåter. Men hvordan det skal gjennomføres finnes det ingen offisielle planer for ennå.

Publisert Sist oppdatert
SKEPTISK: Erik Brauner mener at vrakpant må innføres sammen med et båtregister.

– Skal være mest mulig effektiv

Båtliv har sendt spørsmål til politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljøverndepartementet om vrakpantordningen skal gjennomføres med eller uten obligatorisk småbåtregister. I et svar fra Frølich Holte skrives det at de vil komme tilbake til nærmere innretning av tilskuddsordningen for vraking av fritidsbåter.

– Utgangspunktet vårt er at den skal innføres i 2017. Formålet er å redusere antallet fritidsbåter som ligger henslengt i naturen og sikre forsvarlig håndtering av utrangerte båter, sier Frølich Holte.

– Vil vrakpanten gjelde for alle båter, eller kun båter solgt etter 2017, der pant legges inn i prisen?

– Ordningen bør innrettes mest mulig effektivt. Innretning skal vurderes nærmere av regjeringen. Økt innlevering av fritidsbåter vil på sikt gi miljønøytte i form av redusert forsøpling, redusert spredning av mikroplast, redusert forurensning og reduserte klimagassutslipp, skriver Frølich Holte i en e-post som et mer generelt svar på spørsmålene som er stil. Båtliv har også spurt om hvordan Regjeringen ser for seg at det bevises at båten eies av vedkommende før vrakpant utbetales.

Frølich Holte påpeker videre at Regjeringen har arbeidet med lignende problemstillinger de siste årene.

– Miljødirektoratet har utredet et forslag om en ordning for fritidsbåter og i det videre arbeidet vil vi ta utgangspunkt i dette faglige grunnlaget, sier han.

Skal godkjennes 15. desember. På sikt årlig vrakpantgebyr, tror jeg. Utbetaling opp til 15 000 kroner. Hvem som får pengene er heller ikke avklart

Tema siden 2008

Vrakpant har vært ønsket fra flere organisasjoner, blant annet Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) som i august sendte et åpent brev til Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen, der de påpekte utfordringene med båtvrak. Noen tall for hvor nøyaktig mange fritidsbåter det er i Norge finnes ikke. KNBF mener det er opp mot en million. Ifølge Sjøfartsdirektoratet at er det omtrent fire prosent av fritidsflåten som er mer enn 44 år gammel, mens nesten en av fem båter er mer enn 34 år gamle. Det vil si at det i de neste årene vil være ganske mange båter som kan komme i kategori som skal kasseres. Det antas at det er omtrent 15 000 utrangerte båter i 2017. Siden 2013 har Miljødirektoratet jobbet med å finne en løsning. Da Båtliv skrev om problematikken i 2008 mente Mepex at om lag 5000 båter utrangeres årlig. Av disse er det ukjent hvor 4000 av dem blir av. Brauner hos Norboat tror det reelle tallet er betydelig lavere.

 

LES OGSÅ: Vil innføre vrakpant på båt

Politikerne har fått øynene opp på utrangerte båter som et avfallsproblem. Venstre vil lokke båteiere med å innlevere sine vrak.

 

 

 

 

 

POLITIKER: Jens Frølich Holte i Klima- og miljøverndepartementet forteller at regjeringen vil legge utredning fra Miljødirektoratet ved innføring av vrakpant.
MILJØ: Utrangerte båter er foreløping mest et lokalt problem. Volumet er mindre båter som denne.
DYRT: Det vil koste å bli kvitt båtvrakene. Jolle vil koster ca 3000 kroner, mens den største seilbåten på 30 vil fort koste 50 000. I tillegg kommer transport.