Min horisont

FEM KNOP: De praktiske konsekvensene av en fem-knopsgrense langs hele kysten virker lite gjennomtenkt. Foto: Atle Knutsen.

Fem knop strider mot sunn fornuft

I slutten av august ble det kjent at Samferdselsdepartementet sender et forslag til forskrift om fartsgrenser på sjøen til høring. Men en fem knops fartsgrense som skal gjelde for hele kysten året rundt vil gjøre mange av oss til lovbrytere fra tid til annen. I mange farvann og situasjoner vil reglene stride mot sunn fornuft, og i visse situasjoner også mot Sjøveisreglene.

Publisert Sist oppdatert

I slutten av august ble det kjent at Samferdselsdepartementet sender et forslag til forskrift om fartsgrenser på sjøen til høring. Men en fem knops fartsgrense som skal gjelde for hele kysten året rundt vil gjøre mange av oss til lovbrytere fra tid til annen. I mange farvann og situasjoner vil reglene stride mot sunn fornuft, og i visse situasjoner også mot Sjøveisreglene.

Et av tre forslag er en generell fartsgrense på 5 knop 100 meter fra land som vil gjelde for førere av fritidsbåter. De nye reglene skal gjelde fra 1.1.2021 om de blir vedtatt. Næringsfartøy foreslås unntatt fra forskriften.

De nye reglene som er foreslått fratar fritidsbåtskipperen muligheten til å utøve dette nødvendige skjønnet dersom vedkommende skal følge loven

Atle Knutsen

Formålet er å rydde opp i de lokale bestemmelsene og sørge for ensartede regler for hele kysten. Per i dag er det opp til den enkelte kommune å fastsette lokale fartsforskrifter på sjøen. Til sammen er det 120 forskrifter som regulerer farten i 103 kommuners farvann. I én kommune er regelen 5 knop femti meter fra land, i en annen 5 knop 100 meter fra land, og i en tredje kommune kan det være fri fart. I Arendal havnedistrikt er grensen 5 knop 100 meter fra land, men maksimalt 30 knop innaskjærs. Visse steder, som i Blindleia, er fartsrestriksjonene tidsavgrenset til sommermånedene.

Som fritidsbåtbruker må man altså holde styr på både datoer, kommunegrenser og avstand til land for å være sikker på hvilke regler som gjelder hvor og når. I et slik perspektiv er en forenkling av regelverket kjærkomment.

Reglene vil i praksis tvinge små fritidsbåter til å gå utaskjærs om de skal følge loven, mens taxibåter og andre næringsfartøy kan dundre av gårde innaskjærs. Bedrer det sikkerheten i fritidsbåtflåten? Øyfolk og fastboende vil i mange tilfeller måtte legge adskillig tid til reiseveien om reglene innføres, samtidig som man kan reise spørsmål ved samfunnsnytten og sikkerhetsaspektet.

Norskekysten er blant verdens lengste, og med veldig varierte farvann med høyst forskjellig trafikktetthet gjennom året. Innføres de nye reglene, skal de gjelde alt farvann innenfor territorialgrensen – inkludert Svalbard. Det innebærer at det vil være ulovlig å gå fortere enn fem knop i skjærgården langs store deler av norskekysten – også i farvann som ligger tilnærmet øde mesteparten av året. Blir regelen innført, vil man eksempelvis måtte holde fem knop gjennom lange strekninger av indre lei mellom Stavanger og Florø, også midt på svarte vinteren.

Sjøveisreglenes regel 6 sier at «Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold.»

Det er åpenbart at «sikker fart» er situasjonsbetinget, og at en fart på fem knop både kan være for høy og for lav for å kunne betegnes som «sikker». De nye reglene som er foreslått fratar fritidsbåtskipperen muligheten til å utøve dette nødvendige skjønnet dersom vedkommende skal følge loven.

Skal den nye forskriften kunne håndheves, krever det betydelige ressurser – langt ut over det politi og kystvakt har i dag. Skulle forskriften bli vedtatt, vil den neppe bli håndhevet i særlig utstrekning. Og lover og forskrifter som ikke kan håndheves, er et slag i løse luften. Det er kun for den som har utsikt fra et skrivebord, og som tegner kystlinjen av Norge som en rett strek, at dette forslaget kan virke fornuftig.