Båtproduksjon satt i system

I Båtliv nr. 5 i år fortalte Bavaria-bossen Jens Ludmann hvordan de klarer å produsere så rimelige båter.

– Vi bruker en miks av roboter og håndkraft, side om side, og vi har totalt 32 stopp på vårt samlebåndsystem. Ingen skal bruke mer enn to timer på hvert stopp.

Bråstopp

Tre måneder senere kjører vi inn til Bavarias enorme produksjonsområde sammen med daglig leder Lars-Erik Solvang i Lunde Båt Motor, som er forhandler av Bavaria i Norge. I stedet for å ta til venstre, der vi egentlig skulle ha kjørt, fortsetter Solvang rett frem.

– Jeg skal vise deg noe, sier han. Han kjører snaue hundre meter til. Brått stopper veien foran oss. Og der veien en gang gikk, er det en bygning. En stor fabrikkbygning. Da Bavaria startet sin produksjon av båter, var produksjonsbygningen til høyre for veien. Så vokste produksjonen. Bavaria er viktig for Giebelstadt-provinsen. Da Bavaria trengte større plass, flyttet like godt myndighetene den trafikkerte veien. Bavaria gir arbeidsplass til de aller fleste som er bosatt i området, noe myndighetene vet å sette pris på. Den nye veien heter i dag Bavaria Strasse.

En elv av produksjon

Da Hermann Winfried, som er Bavarias gründer, startet virksomheten, beskrev han produksjonsprosessen som en elv. Denne elva, som består av kjetting som trekker båtene, flyter fortsatt. Når vi går rundt i lokalene, skjønner vi godt hva Winfried mente. Båtene flyter gjennom hele prosessen, fra der de første formene blir laget, til siste polish. I starten av denne flyten er det to elver: den ene for dekket og den andre for skrog. Her gjør det ingen forskjell om det er motorbåt eller seilbåt. Det er først senere ute i produksjonsprosessen de blir adskilt, og innerliner-dekket og skroget forenes og raskt nærmer seg en komplett båt.

Grundig kontroll

Før en båt ruller ut av fabrikken, skal den gjennom mange kontroller. Den kontrollen som imponerer oss mest, er en maskin som ser det et menneskelig øye ikke kan se. Et spesielt lys oppdager enhver ujevnhet i skroget, om den skulle være der. Vi blir opplyst om at det er så mange som 1400 kontrollpunkter før båten er godkjent. På enden av produksjonslinjen står en båt som ikke har passert denne kontrollen, og trenger utbedring. Med tusj har kontrolløren merket tydelig hvilke områder som skal utbedres. Vi går helt inn til skroget, og selv med vår beste godvilje, eller skal vi si vrangvilje, kan vi ikke se noen feil, selv om de er tydelig merket med tusjmarkeringer. Vi finner en annen markering, og der, endelig, kan i hvert fall vårt menneskelige øye se hva maskinen har oppdaget. Et lite merke i gelcoaten, som ikke er større enn et knappenålshull er ringet inn.

Hele teksten kan du lese i Båtliv nummer åtte som nå er i salg, eller du kan laste den ned her. Gratis for abonnementer og 50 kroner for ikke-abonnementer.