I Grjotgards rike rår en trønder
Hva er det med oss trøndere som gjør at vi hele tiden ramler borti sambygdinger? Jeg tror vi får forholde oss til sannheten og den er som oftest spennende nok.
Publisert
Sist oppdatert
Målet for den andre dagsetappen på vår ferd i Telemarkskanalen ble litt tilfeldig valgt, men det var St.Hans kveld og vi hadde kjørt batteriene på snekka ganske flate. Vi ringte derfor til Kilen feriesenter som har en av fylkets vakreste beliggenheter på en sådan kveld. Mellom skogkledde fjell, og med en stor strand hvor kveldsolen gjør sanden rødskimrende gjorde vi vårt strandhugg. På gjestebrygga ventet en storvokst smilende kar med rullings i den ene hånden og to sneller med skjøteledning i den andre. En utvandret trønder midt i telelandskapet.
–Telemark betyr fra gammelt av ”frossen jord”, her ligger også nøkkelen til at telemarkingene har vært et fritt og uavhengig folk. Kirke og krone hadde trøbbel med å komme til med sine hersketeknikker i det grisgrendte landskapet. En av lederskikkelsene og opponentene til både kirkemakt og krone på 1300 tallet var Grjotgard Nikulasson. En mann med ydmykhet nok til å love bot og bedring når kirkehæren kom på besøk, men som visste at det tok lang tid før de orket å komme neste gang. Så lovnader om jordavsetninger, tiende og brynesteiner til biskop og konge ble rett og slett ikke fulgt opp. Han var ikke alene om å være en smule sivil ulydig. I følge historien så betalte ikke ”Thelene” full tiende eller skatt til den norske ”stat” før hundre år etter resten av landet.
Mannen som forteller oss dette, er selv noe så paradoksalt som utvandret klimaflyktning fra Steinkjer og helfrelst lokalhistoriker med storbonden Grjotgard som spesialfelt. Svein Holberg driver til daglig Kilen Feriesenter ved bredden av Flåvatn, men for en campingplasseier med 90 prosent faste kunder blir det innimellom litt ledig tid. Da fordyper han seg i gamle historiske skrifter og skinnbrev om en av den frosne jordas frie bønder. Han har sågar skrevet tre spel om tiden og folket på Grjotgards tid som årlig blir oppført på tunet til Norges første nasjonalromantiske trebygning fra 1854. Kjent som Sud-Kilen og stedet der Grjotgard hersket. I følge Holberg mener man det har vært bosetninger i Kilen datert tilbake til 400 år etter Kristus.
Vi klarer ikke helt å se for oss at dette landskapet skulle være ugjestmildt. I dag fremstår Kilen som et lite paradis. Solen står nå så høyt på himmelen at fjellene først sluker den ved 22 tiden om kvelden. Vannet er varmt fordi Kilen er grunn. Vanligvis ligger badetemperaturene stabilt på 24-26 grader. Termikken gjør at solen varmer litt ekstra her inne, i følge Holberg. Du er hjertelig velkommen hit med båt, og anlegget har egen langbrygge med mange gjesteplasser. Det er ikke landstrøm her, så for oss med behov for lading, måtte vi strekke 75 meter med skjøteledning. Men det finnes ikke problemer langs kanalen, bare muligheter, -alt kan løses, igjen i følge ”byggmester” Holberg.
Vi tør nesten ikke fortelle det, men vår vert for kvelden stilte ikke bare med skjøteledninger. Vi fikk samtidig en pose med to kilo nytrukket og ferdigrensede fjellørret. Kan man egentlig ha det bedre, en solhet St. Hans kveld på frossen jord?
