Med Erna til rors

Den nye regjeringen har lagt frem statsbudsjettet for 2018. Budsjettet innebærer får overraskelser. Enkelte ergrer seg over veiavgiften på båtbensin, mens andre gleder seg over fortsatt store bevilgninger til sjømerking og vrakpant.

Båtfolket har på mange år hatt fire gode år med borgerlig styre: HK-avgiften ble fjernet og det ble vedtatt å gi støtte til å rydde opp den voksende haugen av båtvrak.

Den borgerlige regjeringen valgte også å fjerne særforskriftene for vannscootere, og ta disse farkostene inn under fritidsbåtloven. Ikke alle er like begeistret for vedtaket, men vi mener at dette er et logisk grep.

Den store båtpolitiske saken de siste fire årene var innføringen av vestpåbud. Dette ble vedtatt av Stortingen med én stemmes overvekt, og på tross av viljen til de to ledende regjeringspartiene.

Lite tyder på at borgerlig seier vil endre kursen i båtpolitikken nevneverdig i neste Stortingsperiode. Selv om Kystpartiet er det partiet som ligger nærmest våre leseres hjerter når det gjelder båtpolitikken, ifølge en stor undersøkelse i sommer på batliv.no, så ligger også Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) tett på båtfolket.

Med Arbeiderpartiet på laget vil de holde på dagens promillegrense på 0.8 i promille. Det kan bli intern kamp i regjeringen om bensin skal fritas for veibruksavgiften. Frp vil fjerne denne på bensin, mens Høyre foreløpig ikke hadde inntatt noe standpunkt da vi spurte om dette i sommer.

Småbåtregister

Verken Høyre eller Frp ønsker dagens vestpåbud. Høyre vil ha påbud knyttet til båtens fart, mens Frp vil fjerne påbudet helt. Ingenting tyder på at de vil få flertall for sin politikk siden Venstre og Kristelig Folkeparti (Krf) står sammen med blant andre Arbeiderpartiet om dagens regelverk. Etter Båtlivs mening har SV det beste forslaget her: Påbud kun i åpne båter. Dette bygger på fakta som viser at de fleste drukningsulykker fra båt skjer fra åpne småbåter i lav fart og nærme land.

Et av de store spørsmålene for tiden er om myndighetene vil innføre obligatorisk småbåtregister. Forsikringsbransjen, Redningsselskapet politiet, båtbransjen og båtorganisasjonene ønsker dette. De hevder at et slikt register vil effektivisere arbeidet mot båttyverier, gjøre det enklere å utføre redningstjenester, og gi bedre grunnlag for finansieringsordninger for kjøp av småbåter. Enkelte hevder også at det er en forutsetning for et retursystem med vrakpant.

Båtliv mener også at det er på høy tid med et obligatorisk register, men politikerne viser overraskende lite engasjement i saken. Høyre og Krf hadde før valget ikke noen mening om saken, mens Frp er motstander av obligatorisk register, og Venstre vil ha et register i regi av Sjøfartsdirektoratet.

Den labre interessen henger kanskje sammen med at det var en tidligere borgerlig regjering som i sin tid fjernet det obligatoriske registeret. Den gangen var båtbransjen og båtorganisasjonene engstelige for at registeret skulle danne grunnlag for nye avgifter på båtfolket. Nå går Norboat inn for å finansiere vrakpant gjennom årlig avgift i et obligatorisk register. Bransjen mener at det tross alt er bedre enn å legge hele finansieringskostnaden på nybåtsalget. Og alle ser behovet for et system for opprydning av utrangerte båter i årene som kommer.

Med Erna til rors og Siv i bestikket blir det nok stø kurs videre.