- Nødt til å ta båtene

AV AMUND RICH. LØKEN

Båteiere som har betalt sine båter, og til og med har mottatt båtene, etter all sannsynlighet likevel vil miste sine båter, uansett hvor urimelig det høres ut. Dette gjelder båter som var på vei inn i skipsregisteret NIS-NOR, men hvor skjøtet ved åpningen av konkursen ennå ikke formelt var overført til ny eier.

- Selv om det helt sikkert er frustrerende for båteierne det angår, er vi nødt til å ta disse båtene. Min jobb som bostyrer er å ta hensyn til alle kreditorene etter konkursen, sier Fredrik Bie til Stavanger Aftenblad.

Om det er kundene som skulle ha omskjøtet båtene selv, eller om selger skulle ta seg av dette, vet ikke bostyrer. Han slår bare fast at dette er båter boet uansett har krav på.

Boet har ”beslagsrett”

For at kjøper skal “gå klar” av boets beslagsrett, må skjøte til kjøper være tinglyst senest dagen før konkursåpning, sier båtadvokaten Nils E. Tangedal (bildet t.h) til Båtmagasinet. Båtadvokaten er blant annet fast juridisk rådgiver for Kongelig Norsk Båtforbunds medlemmer.

- En bobestyrer har en plikt, og rommet for skjønn er smalt. Det er selvsagt lett for å oppfatte dette som at det er bestyreren som er “knallhard”. Men i realiteten er saken en annen – det er lovreglene som er harde i den forstand at de setter firkantete grenser. Bestyreren har en oppgave som består i å realisere konkursskyldnerens aktiva og fordele midlene på fordringshaverne. Lovreglene om rettsvern og omstøtelse er viktige redskaper for å “sette på plass” hva som hører under boets beslagsrett og ikke, og bestyreren har i realiteten bare ganske smale valg med hensyn til hva han skal legge til grunn, sier Tangedal.

Kan avtale gjenkjøp

Hvordan det ender for de båteiere dette gjelder, er helt og fullt opp til bostyret. I verste fall kan båtene som det sies tas fra kjøperne, og selges på det åpne marked.
Men det er mulig at løsningen kan bli et "gjenkjøp" til en avtalt sum som ikke nødvendigvis er "markedsverdi". Boet har anledning til å inngå slike avtaler og det er da selvsagt fullt saklig å ta hensyn til sparte kostnader og spart tid for boet, sier Tangedal.
Det viser seg også å være en del båter som var solgt og levert, der boet ikke har interesser, men der selgersidens bank har pant i båtene.

- Der hvor en bank har et rettsvernet pant i båten, er kjøper like rettsløs som overfor konkursboet, sier Tangedal. Her blir det opp til banken å avgjøre hva utfallet blir. I motsetning til boet kan banken imidlertid ikke røre selve båten — banken kan maksimalt iverksette tvangssalg. Det vil formodentlig også være mulig, alt etter de konkrete fakta, å bestride bankens pant og på den måten unngå tap eller skape rom for tilpassete forhandlingsløsninger. Banken vil forøvrig ha et betydelig større forhandlingsmonn i forhold til båteierne enn det boet har.

Kundene yter ”usikret kreditt”

Situasjonen er trist nok som den er for tidligere kunder av Norsk Båtsenter og andre maritime selskaper i Johs. Lunde-gruppen. Likevel påpeker Tangedal, på et generelt grunnlag, at det er en pussighet at båtkjøpere aksepterer å skille lag med svære pengesummer, uten å tenke en tanke i retning av hvorvidt ens egne rettigheter er beskyttet.

- Faktum er — kort og godt— at ved å betale før levering eller registrering av skjøte har funnet sted, så yter man en usikret kreditt til selgeren. Dette er det nødvendig å være oppmerksom på. Ville noen ha kjøpt bolig på samme slepphendte måte — betalt til selgeren, uten at skjøte var tinglyst, spør advokaten.

(23.02.2011)