Hvorfor Ola Nordmann havarerer og drukner

(Sjøfartsdirektoratet) Fritidsfartøy omfatter ikke bare snekker, cabincruisere og seilbåter langs kysten, men også hundretusener av mindre fartøy, så som åpne motorbåter, robåter, kajakker, kanoer, seilbrett og alt det andre rare som folk bruker som transportmiddel på sjøer og elver i innlandet og langs kysten. Brukerne er alt fra bedagelige familiefolk til ”gærninger” som stuper ned ti meter høye fossefall med kajakkene sine.

Undersøkelser Transportøkonomisk Institutt har gjort konkluderte med at risikoen ved bruk av fritidsbåt er kraftig undervurdert. Det viser seg nemlig at sjansen for å omkomme i fritidsbåt er ni ganger større enn i bil (ved lik tid brukt til aktiviteten).

En typisk dødsulykke

De som er mest utsatt for ulykker med fritidsbåt er ikke dem man kanskje skulle tro. Uerfarne ungdommer som driver vettløs kjøring med raske skjærgårdsjeeper er faktisk ikke dem det går verst utover.

Den typiske dødsulykken med fritidsbåt foregår tvert imot gjerne slik: En båtvant mann i femtiårene er alene på sjøen, innaskjærs i en åpen båt. Været er bra. Han har gjerne tatt seg en dram eller to. Og så skjer det: Han faller over bord. Det er fort gjort. Kanskje han bare lente seg litt for langt ut da han skulle gripe etter en blåse; kanskje han skled på dekk eller sto oppreist og fisket da det kom en bølge; eller kanskje han ganske enkelt måtte slå lens.

Han klarer i alle fall ikke å komme seg om bord igjen, siden han ikke har noen til å hjelpe seg og båten ikke er utstyrt med leider eller lignende. I kaldt vann blir han raskt utmattet, og fordi han ikke har på seg redningsvest, drukner han etter kort tid.

Voksne uten flytevest

Det er i gjennomsnitt omkommet 35 personer i året de siste ti årene. Det er selvsagt en god del variasjon når det gjelder omstendigheter, men statistikken viser at hele 90 prosent av de forulykkede var menn. Kvinner utgjorde omkring 5 prosent og barn resten.

Omkring en tredjedel var påvirket av alkohol. Så selv om en iskald pils nok kan smake godt i sommervarmen, bør man helst vente med den til båten er trygt fortøyd.

Nesten 70 prosent av de omkomne var 40 år eller eldre og like mange hadde ikke flyteutstyr. Båtfolk er gjerne svært flinke til å utstyre ungene sine med vest, seg selv passer de ikke like godt på. Kanskje overvurderer man sin egen evne til å klare seg, men voksne flyter ikke bedre enn barn.

Mange undervurderer dessuten faren ved å falle i vannet. De forstår ikke hvor vanskelig det faktisk er å komme seg om bord igjen. Selv i små åpne båter med lavt fribord, er det nesten umulig å klatre opp uten leider eller annen hjelp. Sjøfartsdirektoratet arbeider internasjonalt for å forandre standardene for produksjon av fritidsbåter, slik at alle nye båter testes og tilpasses for å gjøre det mulig å ta seg om bord ved egen hjelp.

Motorhavari

Når det gjelder meldinger om assistansebehov — det vil si rop om hjelp - fra fritidsbåtbrukere, utgjør grunnstøting i underkant av 20 prosent av hendelsene. Uoppmerksomhet fra båtføreren er hovedårsaken til at dette skjer.

Omkring halvparten av fritidsbåtene som har behov for hjelp har motorstopp. Det kan skyldes at de har gått tom for drivstoff eller fått tau i propellen. I mer enn halvparten av tilfellene er årsaken såkalt maskinhavari, på grunn av vann eller annen forurensing i drivstoffet. Typisk ligger det vann eller bunnfall i tanken som blir virvlet opp når båten kommer i sjøgang.

Det er derfor en god idé å rengjøre drivstofftanken før båtsesongen begynner. I tillegg kan det være lurt å tilføre noe som fjerner kondens. Mange lager også et såkalt ”bypass-system” på drivstoffslangene hvor det er to parallelle filtre som det kan veksles mellom.

Dette kan du gjøre selv:

Er du båtbruker og ønsker å bedre sikkerheten på sjøen, kan du selv gjøre mye for å redusere risikoen for alvorlige ulykker. Det er spesielt to ting som er særdeles viktig:

• Bruk flyteplagg! Moderne flyteutstyr er lett og behagelig, slik at det ikke hemmer bevegelsene dine.
• Sjekk at båten har leider eller lignende som gjør det mulig å komme opp i båten igjen, fullt påkledd med vått tøy. Har den ikke dette, så gjør noe med det. Du skal vite at du klarer å komme deg om bord igjen uten hjelp.

Det er også en rekke andre tiltak du bør gjøre:

• Er du alene om bord, så bruk ”dødmannsknapp” på tenningsnøkkelen. Da stopper motoren — og etter hvert båten — hvis du faller i sjøen.
• Ikke stå i båten og slå lens.
• Unngå alkohol! Alkohol reduserer evnen til å bedømme risiko. Dessuten øker kroppens varmetap når du er beruset.
• Gjør båten skikkelig sjøklar, og hold det ryddig om bord, slik at du ikke snubler i ting som ligger og slenger.
• Bruk fottøy med gummisåler, men ikke støvler.
• Hold deg fast hvis du skal stå i båten, bevege deg på dekk eller lene deg over rekka.
• Hvis du allikevel havner i sjøen, må du forsøke å beholde roen og spare på kreftene. Hold deg ved båten og kryp sammen for å unngå varmetap.