Fritidsbåtfolk skal bli nyttebåtfolk

- Målet er å utløse den betydelige ressursen som ligger i velutstyrte fritidsbåter med skolerte eiere, sier generalsekretær Øyvind Stene i Redningsselskapet. – Ryggraden i sjøredningen vil alltid være redningsskøytene med profesjonelle og frivillige redningsmenn og kvinner. Men ved søk og lettere service- og assistansebehov, vet vi at det ligger en verdifull ressurs i fritidsbåtflåten. Den ønsker vi å utløse sammen med KNBF, sier Øyvind Stene.

Egen utdannelse

- Vi har syslet med planer om dette i mange år, sier generalsekretær Jan Syvertsen i KNBF.  – Nå tar Redningsselskapet tak i det operative, og vil blant annet utdanne deltakerne ved sin nyetablerte Sjøredningsskole i Stavern. Vi kan ikke lenger overse ressursene i de rundt 900 båtforeningene langs kysten. Vi ønsker å engasjere seriøse ”superbrukere” som med opplæring kan bli et verdifullt tilskudd til tryggheten langs kysten. I år starter vi et pilotprosjekt med deltakere fra utvalgte båtforeninger fra Oslo i sør til Tromsø i nord, sier Jan Syvertsen i Båtforbundet.

– Det er viktig å understreke at det settes høye krav til deltakerne, men de vil ikke bli satt inn i rednings- og assistanseaksjoner som krever profesjonelle fartøyer og redningsmannskaper sier Øyvind Stene.

            - Redningsselskapet ser en markert stigning i oppdragsmengden – også overfor fritidsbåtflåten. En 33 prosents økning på tre år forteller at det er behov for et finmasket trygghetsnettverk langs kysten. Hvis båtfolket og vi kan gå sammen om tryggheten på sjøen vil dette bli en vinn, vinn løsning for alle. Flere får hjelp, og beredskapen til det tunge sjøredningsapparatet heves. Det sier seg selv at det ikke er riktig ressursbruk å sende ut 20 liter diesel til en trengende med en profesjonell redningsskøyte med fullt mannskap, sier generalsekretær Øyvind Stene i Redningsselskapet.