Stjeler mindre - krasjer mer

Det er ikke nødvendigvis tyver som påfører båtene de største skadene, men båtførere som ikke kan kjøre båt. (09.09.2008)

Publisert Sist oppdatert

Antall båttyverier har nemlig blitt redusert, mens andre typer skader knyttet til båtbruk har hatt tilsvarende økning. Det slår TrygVesta fast etter en gjennomgang av båtskader hittil i år. Tallene viser nemlig at samtidig som tyveriene er blitt færre, har alle andre skadetyper for båt hatt en tilsvarende økning, slik at det totale skadebildet for fritidsflåten i 2008 er relativt stabilt.

Flest grunnstøtinger

De mest vanlige gjengangerene på skadestatistikken er grunnstøtinger på umerkede undervannsskjær og passering på feil side av stake. Dette gjelder både seilbåter og motorbåter av alle kategorier. 
- Felles for disse skadene er at de ofte er dyre å reparere. Slike sammenstøt kan for eksempel gi delamineringer i skroget. Også stadig mer komplekse båtkonstruksjoner og avansert teknologi og utstyr påvirker skadekostnadene, påpeker Roald Stigum Olsen, pressetalsmann i TrygVesta.

Seilbåter ikke lenger verstinger

Han forteller at tidligere år har seilbåtskadene vist en økende frekvens. Sesongen 2008 viser så langt at dette nå jevner seg ut i forhold til båter uten seil. Men den typiske familiebåten, gjerne en lukket båt som også kan brukes til ferieturer og som normalt føres med moderat fart, har den gunstigste utviklingen når det gjelder forsikringsskader.
- Når en båtskade først har skjedd, er det et økende problem å få utbedret skadene innen rimelig tid i løpet av sesongen, tilføyer Stigum Olsen og peker på at dette er ytterligere en god grunn for båtfolket til fortsatt å vise oppmerksomhet og hensyn. 

Mindre båttrafikk?

Totalt sett er altså skadebildet fortsatt omtrent konstant i forhold til de senere år. Stigum Olsen vil derfor ikke være med på svartmalingen om at de norske båtførerne hverken kan bruke tekniske hjelpemidler eller kan et minimum av sjømannskap, målt mot kundenes båtbruk og skader. 
- Vi har selvfølgelig eksempler på at nesegrus stirring på en flott kartplotter i en hurtiggående båt kan føre til at man intetanende kjører rett over et havbruksanlegg. Vi mener likevel at flertallet av båtførere absolutt behersker både sjøkart og tekniske hjelpemidler. Derfor ønsker vi båtfolket fortsatt god seilas. Men hvis iakttagelsen om betydelig færre båter i bruk i sommer er riktig, kan vi muligens se en mer problematisk trend, legger Stigum Olsen til.