"Endelig" i Istanbul

Av Amund Rich. Løken

Båtmagasinet følger i bladutgaven paret på den spektakulære reisen i Røde Orms kjølvann. Nå har vi fått rapport om at paret har nådd målet.
- Fra vi forlot vinterkvarteret i Berching i Tyskland 1. mai har vi gått 2806 km. Det er atskillig lenger enn de 1900 km vi gjorde unna i fjor, men i år har vi gått med strømmen helt til Svartehavet. Fra starten, på Fehmarn i mai 2008 har vi tilbakelagt 4706 km, de fleste av dem i ferskvann, sier Trine Amalie Sjøvold.

Grenseløst byråkrati

Å nå Istanbul ble ikke helt det høydepunktet båtparet hadde forestilt seg. Fra Bulgaria er det drøyt 210 km til Istanbul. Det er ikke lov å gå i land før man klarerer inn i Tyrkia - og det kan ikke skje før i Istanbul. Svartehavet som er et hav godt som noe - uten skjærgård; altså med mye vind, bølger og store dønninger. Det lar seg ikke gjøre å gå hele strekket i ett med motorbåt, og det er ikke morsomt å ligge for anker i en bukt med over 35 grader ombord og ikke kunne komme på land.
- Vel framme i Istanbul er byråkratiet ikke til å tro. Det tok oss to dager, 13 arbeidstimer å få klarert inn i Tyrkia. Vi skal gjøre vårt for å sørge for at det kan ta kortere tid for de som kommer etter oss, vi har allerede veiledet et par båter slik at det kan foregå raskere. For nå har vi "oppskriften"!

Men når det formelle var ordnet kunne vi slippe gleden løs. Det er STORT for nordmenn å gå med båt ned Bosporus-stredet og vite at her kom de i skipene sine vikingene, for lenge, lenge siden. Disse fjellene, disse klippene var det de så i innseilingen til Myklagard, sier hun.

- Det rant noen tårer

- Det er umulig å breskrive følelsene når man ser kuppelen og minaretene fra Hagia Sofia tre fram i siluett i gamlebyen, sier Trine beveget.
- Dette var hva våre forfedre så. Kirken som senere ble moske og nå er museum lå der den gang også. Og visst har de vært her, vikingene. En av de store attraksjonene i Hagia Sofia befinner seg på høyre side i galleriet, under den fjerde buen. I marmoren på gelenderet er det risset inn runer. Mesteparten er blitt uleselig i løpet av 1100 år. Men mannen bak denne grafittien er en kar ved navn Halvdan. Det var da jeg fant runene det virkelig gikk opp for meg hva vi har gjort. Vi har gått til Istanbul med båt - som våre forfedre gjorde. Det rant noen tårer. Det gjør gjerne det når drømmer går i oppfyllelse.

Tilbake til Bulgaria

Fra Istanbul vender paret tilbake til Bulgaria hvor båten blir liggende på land i vinter. Selv om de har nådd et mål, er de jo bare halvveis på reisen. De skal hjem igjen også.
- Og den mest spennende og utfordrende delen av denne reisen ligger foran oss. Om det i det hele tatt er mulig å komme seg gjennom Ukraina, Hviterussland og Polen til Østersjøen med en gammel, liten Fjord 880 fra Norge, vet vi faktisk ikke ennå. Men når vikingene klarte det - hvorfor skulle ikke vi også komme oss hjem den veien?