Regeltull til Stortinget

Høyres Ingjerd Schou spør i Stortingets spørretime om justisminister Storberget vil sørge for at utenlandske båtturister ikke må søke om seilingstillatelse for å ta seg en sommertur til Norge.

Publisert Sist oppdatert

Av Hans Due

Bakgrunnen er at det finnes et punkt i utlendingsforskriften fra UDI som sier at alle utlendinger må søke om seilingstillatelse for å anløpe norske havner. En forskrift som er slått opp stort til skrekk og advarsel i utelandske båt- og turisttidsskrifter. Sammen med regelen om at utenlandske båter som vinterlagres i Norge må tolles inn fordi de forlates i landet i mer enn seks uker, er dette med på å skremme vekk turister. Her er Ingjerd Schous begrunnelse for spørsmålet:

 

 

Det er viktig at vi som lovgivere legger til rette for at turister opplever at det er imøtekommende å komme til Norge.

Til vanns og til lands. Denne gangen gjelder det båtfolket. Båtturister kommer så vel fra eget land som fra utlandet.

 

Denne saken handler utlendinger som ønsker å være turist i Norge ankommende i båt. Norge har tradisjon gjennom århundrer for å være en sjøfartsnasjon med en rik kystkultur.

Vi bruker millioner på Innovasjon Norge og andre aktører for å fremme Norges fortrinn og attraktivitet i utlandet.

 

Den aktuelle saken gjelder utlendingsforskriften fra UDI som krever at utlendinger, uavhengig av visumplikt, må søke om seilingstillatelse for å anløpe norske havner!

 

Mange næringsdrivende i norske kystkommuner henter gode inntekter, skaper arbeidsplasser så vel direkte som indirekte som følge av at båtfolket anløper brygger og havner.

 

Utlendingsforskriften fra UDI § 4-3, bokstav a, og § 3-20 hvor utlendinger, både visumpliktige og ikke-visumpliktige, må søke om seilingstillatelse før de kan anløpe norske havner.

 

Med en forskrift som dette betyr at turister er velkommen til Norge, men ikke med båt!

 

Det kan så være at forskriften er mindre kjent i Norge. Men så lenge forskriften er kjent i utlandet og er omtalt i det internasjonale “Cruising Magazine” som et skrekkeksempel på hvordan Norge legger hindringer for båtfolket – har magasinet advart mot å seile til Norge med egen båt.

 

Jeg har også fått henvendelser fra utlendinger om dette, men er blitt forsikret av relevante myndigheter om at de er velkommen til Norge med pass og ID-bevis på båten.

Åpenbart er det slik at de enten ikke kjenner til utlendingsforskriften, eller at de ønsker å feie den under teppet.

I tillegg har henvendelser både fra Norges Seilforbund og Kongelig Norsk Båtforbund om saken forsterket min tro på at regelverk må endres. Ikke nok med det, forholdene i Norge for båtturister har vakt oppmerksomhet i både Nordisk Båtråd og European Boating Association.

 

Tollvesenets rigide bestemmelser om vinterlagring av båt føyer seg også inn i rekke av ugjestfrihet, noe som i praksis gjør det umulig å gjennomføre en seilas langs norskekysten fordi båten ikke kan forlates i mer enn 6 uker.

Også dette regelverket må endres snarest og tilpasses EU-reglene som tillater at båten etterlates i inn til 18 måneder uten at dette får noen konsekvenser for båteieren. Dette praktiseres i Sverige og Danmark.

 

I en kommentar til Ingjerd Schous spørsmål til justisministeren sier den nye generalsekretæren i KNBF, Reidar Kjelsrud:

 

 

I mine tidligere karrierer måtte vi, når regelverk som skulle håndheves ikke fungerte helt etter intensjonene, ofte tilbake til forarbeidene til regelverket for å finne ut hva som var den egentlige hensikt, funksjon og formål med regelverket.  Det hadde kanskje vært en idè i disse to tilfellene også?  Seilingstillatelsen er et gufs fra en svunnen tid med et annet kontrollbehov.  Avgiftssaken, kokt ned til en linje, dreier seg om at båtene som blir etterlatt i Norge IKKE er tenkt innført permanent.  De er der fordi Norge har en av verdens lengste kystlinjer, og det er nesten ikke mulig med en liten seilbåt, å seile hjem igjen, f.eks. til Sveriges østkyst, hvis man vil besøke Nordområdene i løpet av en sesong.

Båtopplag, service og reparasjoner kunne ha blitt en hyggelig næring og verdiskapningselement, hvis regelverket hadde tillatt det.

 

Disse to sakene dreier seg egentlig om at regelverk som er gått ut på dato og ikke blir håndhevet, bør fjernes.  Sovende lovverk og forskrifter  undergraver jo folks rettsoppfattelse!  En annen sak er at det kan umulig være Statens intensjon at Norge skal stenges for en så viktig næring som båtturisme?

(10.02.2011)