Båten min: Norsol

Båten min: Norsol

Reddet fra bålet

Norsol skulle vært sankthansbål. Men en båtglad flislegger reddet den, og den tidligere skyssbåten ble flytende hytte for en familie på Finnsnes.

TEKST: RONNY TRÆLVIK

I Gisund båthavn, midt i Troms fylke, finner vi den 32 fot lange trebåten anno 1967. Ragnar Lerkendal kjøpte den for fire år siden. Det trønderske etternavnet til tross; mannen kommer fra tjukkeste Oslo. Han bor og lever som flislegger på Finnsnes. Å anskaffe båt er ikke alltid enkelt. Fallgruvene er mange. Selgeren ville ha det til at det var en strøken farkost, men det stemte ikke. Mye har skjedd på fire år.
– Hvis jeg hadde ventet enda et år, ville jeg i praksis ha kjøpt et sankthansbål. Det har vært utrolig mye arbeid, sukker Lerkendal og viser vei ned i salongen som også tjener som bysse.

Båtbygger

Flisleggeren hadde ikke peiling på båt da kjøpte skuta. Derfor har han fått god hjelp av båtbygger
Per Tore Fredriksen fra Sørreisa, en drøy mil unna. Han jobber fulltid med bygging og oppussing av det meste som er i stand til å flyte.
– Han har vært helt fantastisk, skryter Lerkendal.
Råtne spanter, dårlig isolering, framvekst av sopp og et tak som ikke var i stand til å holde vannet ute. Det var utgangspunktet. Til å begynne med måtte han lense båten en gang om dagen. Etter hvert ble båten plukket fra hverandre, bord for bord og spiker for spiker. Flisleggeren og båtbyggeren har sammen skiftet seks spanter på babord side, 30 meter gangbord, og satt inn doble glass i vinduene. Det elektriske anlegget er skiftet ut, hver eneste ledning. Nye skap er satt opp. Innredningen har også nye elementer som stekeovn, fjernsyn, DVD-spiller og kjøleskap. Men fortsatt står noe igjen, blant annet å pusse opp lugaren forut.

Ti ganger

– Min erfaring gjennom de fire siste årene er at alt tar ti ganger så lang tid om bord i en båt. Her er for eksempel ingen rette vinkler, så det nytter ikke å bruke vater. Man må bare sikte, sukker han.
Norsol er bygget i 1967. Opprinnelig gikk den som skyssbåt i Ytre Soløen. Lerkendal kjøpte båten av en slektning, og mener han eier nummer tre. Motoren er en 97 HK Leyland. Skroget er av furu, mens overbygget er i aluminium.
Helt akterut skal det eksisterende toalettet skiftes ut med et elektrisk, etter hvert. Men dusjen står klar. Her kan man stille seg på bakerste dekk under åpen himmel og la vannet sildre nedover ryggen. Styrhuset er utvidet, og stabiliteten har blitt betraktelig bedre i prosessen.
– Til å begynne med kunne båten ligge og vugge i flere minutter hvis man trådte ut mot rekka. Nå oppfører den seg helt fint ute på sjøen. Men så har vi da også lagt ned 1.800 kilo ballast, forteller Lerkendal.
Hvor mange arbeidstimer som har gått med vil han helst slippe å tenke på. Men det er ikke lite.
– Det har hendt at jeg har stått opp klokka fem på morrakvisten for å jobbe noen timer med båten før jeg dro til den vanlige jobben, forteller han. Men det har ikke vært et prosjekt der båten har ligget under presenning, og bare vært gjenstand for jobb, frustrasjon og lengsel.
– Vi har brukt båten hver eneste sommer, selv om den har vært under oppussing. Hele familien har vært med, blant annet på en tur til Lofoten og Hamarøy. Det er den flotteste ferien jeg noensinne har hatt, sier Lerkendal og smiler. Men drømmen stopper ikke der.
– Jeg har lyst til å seile nedover langs hele norskekysten, og det skal jeg gjøre når skuta blir helt ferdig, lover Lerkendal.