utgave nr 7 2003

Leserbrev

Publisert Sist oppdatert

Hvor er dette?

Riktig svar i maiutgaven var Tvedestrand og vinnere er:

Monica Torgersen,
4900 Tvedestrand

Finn Ørnlo,
3178 Våler

Runde Larsen,
3282 Kvelde

Propelljakten går videre

Vi fortsetter med den populære propelljakten som går ut på å finne en propell på størrelse med den du ser her bortgjemt på en eller annen side i bladet. Hver måned trekker vi en vinner som får en flott oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Finner du propellen og sender oss en SMS, en fax på 21 30 12 59, en mail: [email protected] eller et kort om hvilken side den står på innen 30.mai, blir du med i månedens trekning. Alle som har deltatt i jakten gjennom året er med i en trekning av en tur for to til London Boatshow på nyåret 2004.
Propellen i april sto på side 102 og vinneren er Stein Åge Fosse, 5119 Ulset. Vi gratulerer!

Husk drivgarnene!

Vi er inne i juni måned, og yrkesfiskerne i Oslofjorden har allerede vært i gang med drivgarnsfisket etter makrell i snart en måned og vil fortsette ut juni måned. Fisket foregår stort sett om natten, og fiskerne krysser fingrene for at ikke andre fartøyer tuller seg inn i garnlenkene deres, forteller Jørn Mikkelsen, formann i Oslofjorden Fiskarlag som er yrkesfiskernes organisasjon.
Det er ubehagelig for både fiskere og ikke minst fritidsbåtflåten dersom man blir hengende fast i garnlenkene. Det kan føre til skade på propeller, akslinger og drev og dessuten både skade på fiskernes utstyr og avbrudd i fisket. Det er det ingen som ønsker, sier Mikkelsen til Båtmagasinet.
Hvordan skal så drivgarnslenkene unngåes? Holde nøye utkikk etter markeringslysene som skal være i hver ende av en drivgarnslenk. De er hvite, hurtigblinkende. Fiskerne vil alltid ligge i nærheten av garnlenken, og dersom de oppdager at noen er på vei mot dem, vil de bruke lyskasterne sine for å påkalle oppmerksomhet og gjerne også lyse på garnlenken for å vise hvor den ligger. Det er da ytterst viktig at fritidsbåtene straks slakker helt ned på farten og avventer instruksjoner fra fiskerne eller dersom de ser hvor garnlenkene ligger, kjører rundt dem. Hver fiskebåt skal dessuten være utstyrt med rundtlysende rød over hvit lanterne.
Det er spesielt i indre Oslofjord at problemet er størst, det vil si vest av Nesodden og ned mot Drøbak. Her kan opp til 8- 10 båter ligge med hver sin lenk som kan være 1.000 meter lang. Utenfor Drøbak er lenkene opp mot 1.500 meter, sier Mikkelsen som understreker at dersom garnlenkene er forskriftsmessig merket, er det fritidsbåten som må erstatte eventuelle skader dersom garnlenken skulle bli påkjørt. Natten mellom lørdag og søndag er det ingen fiskere ute med drivgarn, men alle andre netter bør man være på vakt, sier Mikkelsen.

Hva vil det si å våtslipe?

Hei, jeg skal ta en sjau med bunnen i år og har lest meg fram til at i mitt tilfelle bør jeg "våtslipe". Hva innebærer egentlig det? Jeg må jo ha våtslipepapir, men hva skal det dyppes i? Vann eller noe kjemisk? I tilfelle, hva er det anbefalte? Hvor grovt papir bør jeg bruke? Er papirforbruket stort? Noen gode tricks?

SVAR:
Man våtsliper ikke under båten når man skal matte ned for antipest o.l. Dette er noe man gjør for å fikse på finishen etter for eksempel sparkling, eller om man har behov for å pusse på blanke flater.
Prosedyren er forøvrig som følger: Ta en pussekloss med 360 papir, dypp den i en bøtte med ferskvann, og puss i sirkler. Pass på at området du jobber med hele tiden er vått. Gå så over til 600 papir før du rubber. (Dersom du også bruker 1200 papir kan du gå rett på fin rubbing, hvis ikke må du ha en grov først.) Ikke bruk eksentersliper eller lignende, disse blir fort ødelagt av dette.

Til pussing under båten er det fint med 100 – 150 papir, dersom du bruker maskin, velger du 150.

Dyre deler

Sender bilde av ein ny scooter til kr.10.500 med ein Volvokjøler som sjåfør. Den koster kr.10.700.
Det er dyrt å være Volvo Penta eigar.

Helsing Jarle Lid

Snodig seilbåt

Jeg var på en fin ferie i Sør-Afrika i vinterferien. Ved kystbyen Knysna øst for Cape Town, så jeg denne seilbåten i byens havn. Konstruksjonen er kanskje velkjent for seilerfolket, men jeg hadde aldri sett den før. Båten får åpenbart framdrift etter flyvingeprinseippet, ved at det oppstår trykkforskjell på de to sidene av vingen (seilet).
I all min uvitenhet lurer jeg på hvorfor en slik løsning er valgt. Området rundt Cape er som kjent ganske værhardt. Er en slik vingekonstruksjon mer robust enn et vanlig seil? Mer brukervennlig? Det gir vel neppe mer fart enn et vanlig seil - i så fall ville vel flere benyttet seg av løsningen….
For øvrig - takk for et fint blad!

Vennlig hilsen
Arnstein Gjerde
Bekkestua

Telting i utmark

Ettersommeren i fjor var usedvanlig fin. Lite vind og varme svaberg gjorde båtsesongen lang. På et lite skjær utenfor Storholmen ved Kragerø kom vi over denne formen for friluftsliv så sent som 14. september. Vindstyrken skulle ikke øke mye før ferieboligen hadde blåst på havet.

Hilsen
Thor Salvesen
Kragerø

For mor og barn

Vi (les gubben) har nå begynt å abonnere på Båtmagasinet. Det er et veldig fint og nyttig blad med mye interessant å lese. Når vi er på båttur og vi jenter/ damer/ samboere/ barn skal ha noe å fordrive tiden med, leter vi gjerne båten rundt etter et et blad med kryssord og barneoppgaver i, men hva finner vi? Jo, selvfølgelig ligger i hvert fall Båtmagasinet om bord. Der er det verken kryssord eller barneoppgaver. Det kommer vi til å savne veldig mye, så et tips til redaksjonen er at dere forsøker å få med dette i bladet deres også. Da vil dere sikkert få enda flere lesere.

Hilsen Largo

SVAR:
Vi vil jo gjerne at Båtmagasinet skal være for hele familien. I vårt sommernummer som kommer i salg den andre uken i juli, har vi med to kryssordsider og en side for barna. Vi kan ikke love dette i hvert nummer, men ferienummeret skulle altså inneholde noe for hele familien.

Red.

Store prisforskjeller

At det kan være dyrt med båt, er en relativt kjent sak. Jeg tror også at båtfolk (menn ?) er overbærende med de faktiske priser og kostnader når familiens "baby" skal pleies. Det er derimot noe jeg har reagert på over et par sesonge! Det er store forskjeller i priser på båtutstyr / båtpleieprodukter.
Bor selv i Vestfold som har et rikt utvalg på bra marinaer og utsalgssteder som tilbyr båtutstyr og båtpleieprodukter. Men selv om det er mange om beinet hersker det ingen tvil på at det er store forskjeller innen bransjen på de samme produkter.
Eksempel 1: 1 sprayboks ned Seajet bunnstoff til drev kostet hos Værners båtbu i Sandefjord kr 98. Den samme sprayen kostet kr 165 hos Framnes Maritime Senter i Sandefjord. Begge sprayboksene ble kjøpt samme dag.
Eksempel 2: 1 stk 12 V TCM motorromsvifte koster kr 198 kr hos Biltema. Den koster 345 hos Værners Båtbu i Sandefjord. 508 kr hos Tønsberg Maskinforetning A/S.
Dette viser at det er liten eller ingen kontroll på priser i denne bransjen. Dette er bare noen eksempler. Listen kan bli lang dersom dette sjekkes nærmere opp. Kunne Båtmagasinet lage en artikkel på dette ? Dette tror jeg vil interessere flere. Ellers vil jeg benytte sjansen til å takke for et godt produkt dere leverer, det kommer bare ikke ofte nok!

Frank Rygh
Larvik

Bra service!

Våre 2001 kjøpte vi en ny Lasse 15 SL som vi bestilte pr. telefon i Lyngdal. Selv bor vi i Holmestrand og fikk fraktet båten hit etter handelen. Den første sesongen med båten bar preg av mange skuffende opplevelser og stadig økende mistillit til byggekvalitet og sikkerhet. Min båt er antagelig ikke den eneste som lider av disse svakhetene - hvilket jo er ganske skremmende.
Jeg gikk lei av hele båten med feil og mangler etter hvert og ringte forhandleren, Yamaha Båt & Motorsenter i Lyngdal. Etter kort tid fikk jeg følgende beskjed fra forhandleren: "Dette skal vi finne en løsning på. Skriv ned feil og mangler og alt du er misfornøyd med, så skal jeg ta kontakt med fabrikken, og du skal høre fra oss igjen i morgen." Men produsenten var konkurs og nye eiere hadde overtatt og de ville naturlig nok ikke påta seg noe ansvar for den tidligere eierens slurv.
Min forhandler tok imidlertid affære og foreslo et alternativ som vi begge kunne godta. Jeg fikk en nye Pioner Viking som kom på lastebil dagen etterpå, mens jeg sendte Lasse-båten tilbake til forhandleren uten kostnader for meg. Det kaller jeg kjempeservice, og Pioneren som vi fikk er hele familien svært fornøyd med.

Hilsen
familien Halleland
Holmestrand

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Denne gangen er Per Mordal som kommenterer de nye fartsbegrensningene og i den anledning hever en liten formanende pekefinger til taxibåtsjåførene som også må forholde seg til de nye grensene. Vi håper Mordal tar kontakt med oss slik at han kan få seg en ny båttrøye.

Jeg leser i dagens Aftenpost at taxibåtsjåfør (det ville vel være riktigere med taxibåtfører) Svein Johannesen i Kragerø fortviler over den varslede hastighetsbegrensningen på 5 knop innenfor 50 meter fra land. Ja, egentlig er det synd på Johannesen og kollegene hans for dette vil helt sikkert bety spikern i kista for disse arbeidsplassene.
Gjennom sin fremfart gjennom mange år har nettopp denne gruppen av næringsdrivende bidratt vesentlig til innføringen av fartsbegrensninger på sjøen.Deres fremfart har både vanlige båtbrukere i området og myndighetene notert seg og nå kommer konsekvensene. Selvsagt ikke bare på grunn av dette forholdet alene.
Det har vært og er fartsbegrensninger i Kragerø-skjærgården fra før også men noen og enhver har lett kunnet konstatere at taxibåtførerne har ignorert disse. Bare spør de som har båter fortøyd langs Kreppa. Alvorlig talt: Hvor langt er 50 meter og hvor stort inntektstap har Johannesen ved å nærme seg tilleggingsstedet i sigefart? Svar: Mindre enn ingenting! Saken er at dette er et surmaget oppstøt fra en yrkesgruppe som har satt egne regler for egen fremferd.
Jeg kan selvsagt ta feil, men det skulle ikke forundre meg om Johannesen nettopp er en av disse som sneier bryggenokken om babord, i 16 knop, legger båten elegant "død" ved tilleggingsstedet og etterlater øvrige fortøyde båter, både de innfødtes og gjestenes, i et gyngende kaos med redde folk og veltede kaffekopper Slik fremferd har alltid vært og vil alltid forbli dårlig sjømannskap og dårlig folkeskikk

      Støtt taxibåtene i Kragerø, men forlang at de holder fartsgrensene.

God sommer.
Per Mordal
Stabekk

Powered by Labrador CMS