Havn: Ramsö syd for Koster

 N 58° 49,928 – Ø 11° 03,993

Tekst: Hans Due

Foto: Grethe Due

Ramsö ligger tre kilometer sydsydøst for Koster og fire kilometer øst for Ursholmen. Ramsö var fiskevær helt fram til den siste rekefiskeren ga seg i 1998. Øya har vært omtalt helt siden begynnelsen av 1600-tallet. Da bosatte Knut seg, og Knut var antagelig fra herregården Wrem i Kville socken, altså Kville sogn som vi ville si på norsk og som er en del av Tanums kommune som også omfatter Dyngö, Hamburgö og Väderöarna.

     Navnet Ramsö vet man ikke helt hva kommer av, men det finnes to forskjellige forklaringer. Det ene er at det er avledet av det gammelnorske ordet ”hrafn” som betyr ravn. Den andre forklaringen er at det kommer av urten ramsløk som også finnes på øya. Ramsløk var jo vikingenes hvitløk. Uansett var øya opprinnelig norsk slik som hele Bohuslänkysten var.

Havna til Bert

Gjestehavna er den såkalte nyhavna som ligger på nordvestsiden av øya – omtrent midt på. Det er en lun havn som er todelt. Den innerste delen har strømtilførsel og her ligger man longside utenpå hverandre. Den ytterste delen ligger men med baug mot brygge og med anker ute akterut. Her er det ikke strøm. Begge steder ligger man godt skjermet uansett vindretning, takket være moloen som er bygget utenfor den ytterste delen. Havnleia på 150 kroner tas inn av Bert Dabe. Han er tredje generasjons fisker fra øya, og er vel det nærmeste man kommer en fastboende i dag. I hvert fall bor han og kona på Ramsö helt til isen hindrer dem fra å komme til. Bert er veldig påpasselig med å fortelle at Ramsö ikke hører til Koster, og heller ikke nasjonalparken. Det tas godt vare på øya, og det er ikke lov å grille andre steder enn to avsatte plasser for den slags. Serviceanlegget er ytterst sparsomt.

Varierte rusleturer

Havnen har ikke så mye å by på. Innerst ligger Ramsö gamle sjøredningsstasjon. Den er nå nedlagt og brukes vel bare til vinterlagring av noen få båter. Det er imidlertid flere merkede turløyper på øya. Går man rett over øya, eller ”åt vänster ved telefonkiosken og åt høger ved gulmalte stugan” som det står på kartet ved havnen, kommer man til en primitiv fotball bane og en herlig liten sandstrand med svaberg rundt og havet rett ut. En flott badeplass som var fullsatt av både lokale og tilreisende i det fine ferieværet da vi var der. Litt lenger sør finnes også et par badeplasser

     Tar man rett fram ved den ”gulmalte stugan” isteden, kommer man enten til den gamle havnen (ned til venstre ved skiltet) eller helt på nordøstspissen av øya der man kan finne ”Näckros-dammen”. Oppe på fjellet er det en liten dam som det tok litt tid før vi fant. Her vokser helt spesielle røde vannliljer. Fantastisk vakre blomster og veldig sjeldne. Det er mange plantearter på øya, og flere av dem er fredet. Her på nordsiden er det også et par badeplasser.

Midt på øya er det to utsiktsplasser, Mellomberget og Signalen. Mellom stiene ligger en rekke gamle, idylliske og godt vedlikeholdte trehus med velstelte haver som tidligere var beboelseshus, men som nå bare brukes som sommerhus. Noen av dem kan man sågar leie. Det er noe Saltkråkansk over området. Folk som skal feriere i sommerhusene sine kommer med fergen fra Strömstad og med tohjulstralle skyver de bagasjen sine over øya som er i underkant av to kilometer lang og omtrent 750 meter på det bredeste, mens alle husene er samlet på et område som er ca 500 meter midt på øya og ned mot havna.

HAVNEFAKTA: RAMSÖ