Nr 10 2012

Spenning for hele familien

Å lyse etter krabber er utrolig spennende. Det gir også flotte naturopplevelser og sosialt samvær.

Publisert Sist oppdatert

 

TEKST OG FOTO: LARS KRISTIAN LARSEN

 

- I år er det mye krabber. Jungeltelegrafen går fort i sør når sesongen er i gang og de ivrigste fiskerne har vært ute et par ganger allerede. Da er det bare å begynne å kikke på værmeldinga. For været har alt å si for en vellykket krabbetur. Vinden er din største fiende, og dønninger kan også ødelegge opplevelsen. Da blir fokuset flyttet fra å fange krabber til å unngå at båten banker mot land. Vindstille og månelyse sommerkvelder gir optimale forhold for å lyse etter krabber. Jo nærmere fullmåne - jo bedre arbeidslys. Temperaturen i vannet har også mye å si for om krabbene vil opp og spise rurskjell på fjellene eller ikke. Varmt vann gir mer krabber.

 

For å få en flott krabbetur trenger du litt utstyr. Først og fremst har du behov for en båt. Den bør være rimelig stødig og med forholdsvis lavt fribord. En liten RIB er perfekt. Etter flere sesonger i ulike GH-er, Pionerer og Bevere fant vi den ideelle krabbefiskebåten i en 11-fots Zodiac. Stabiliteten er enestående og de brede pongtongene er perfekte å ligge over mens man leter seg frem langs svabergene. I tillegg er den registrert for fem (!), enkel å ro, og gummijolla tåler mer juling enn man kanskje skulle tro. Faren for riper i skrogsida er absolutt til stede, så ikke bruk en ny og dyr båt til dette formålet.

Dernest trenger du ei god lykt. Det er viktig at krabbelykta er sterk og har en konsentrert lyssøyle. Ei dårlig lykt gjør jobben unødvendig vanskelig, og brede lysstråler er nok til at krabbene aner ugler i mosen. Mange butikker har egne vanntette krabbelykter med lang holdbarhet og godt lys. Maglite-lykter er lite egnet, mens hodelykter kan være meget praktiske.

Noen vil gjerne ha med en stålhov også. Unnskyldningen må være at noen krabber sitter dypt nede og ikke kan nås med hendene. Men krabber skal tas med nevene så sant det lar seg gjøre. Det er det som gir det lille adrenalinkicket som gjør krabbelystring så spennende. Ta også med ei stor bøtte til å oppbevare krabbene i.

 

Se etter rurskjell

Når klokka passerer midnatt er det på tide å reise ut. Krabbene kryper opp på fjellene i ly av mørket, og stikker ned i dypet igjen når det lysner. Den beste tida å lyse etter krabber er sommerstid mellom midnatt og klokka tre. På Sørlandet tar vi krabber fortrinnsvis på lavvann, mens det på Vestlandet og nordover er bedre forhold ved høyvann. Vår erfaring tilsier at de flotteste krabbene holder til på de ytterste skjærene. Men krabbene finnes over alt, og man trenger ikke å gå langt ut for å finne dem. For å lokalisere de gode krabbestedene må du lete etter bratte svaberg med mye rurskjell. Disse smådyrene er en delikatesse for taskekrabba, og den går gjerne helt opp i vannskorpa for å få seg et godt måltid. Det er da du slår til. Først lyser man kjapt over de nærmeste meterne rundt båten og ser etter rødfarge blant rurskjellene. Får du øye på ei krabbe er det viktig å ikke holde lyset på den. Da stikker den kjapt ned i dypet. Etter å ha fått båten i posisjon setter du lyset på krabba og tar tak i den over skallet. Om du bare får tak i et bein eller ei klo har du 2-3 sekunder på å få krabba om bord før den klyper. Taskekrabba er langt tregere enn de mindre sandkrabbene. Men får den tid til å summe seg og klype, kan det gjøre ganske så vondt. Får krabba først kløpet seg fast, slipper den ikke. Da må kloa vris av. Skal man være sikker på å ikke få fingeren i klypa trykker man krabba mot fjellet mens man tar tak rundt bakparten av skallet. Krabbene sloss litt mot hverandre med en gang de kommer om bord i båten, men de roer seg raskt. Bruk ei stor bøtte og legg litt tang og tare over krabbene. Sørg for at skalldyrene ikke ligger opp ned i bøtta. Krabbene skal kokes levende, og ferskest mulig. Ei krabbe kan leve i inntil 100 år, så la de minste få vokse noen år til.

 

Slik koker du krabbene:

Krabbene skal som skrevet kokes ferskest mulig. Aller helst bør du koke dem med en gang du kommer hjem fra krabbeturen. Døde krabber må kastes. Kok opp vann i en stor kjele, og tilsett 50 gram salt per liter vann, eller kok dem i rent sjøvann. Slipp oppi ei og ei krabbe når vannet koker. La krabbene få et raskt oppkok for deretter la dem trekke rett under kokepunktet. Små krabber skal trekke i drøyt 15 minutter, mens de største krever drøyt 20 minutter. Putt derfor de største i gryta først. Ta krabbene opp av kokevannet og la dem ligge på ryggen til avkjøling for at den deilige kraften skal beholdes inne i skallet.

 

---------------------------------------------

 

KOMMENTAR :

Sommertid er krabbetid, i alle fall på Sørlandet. Min far var ivrig på å "ta krabber". Han og onkel dro ut med jolla seint på kvelden og kom hjem søkkvåt mange timer seinere, men med nok krabber til å mette hele slekta. De største krabbene satt ofte dypt, og de måtte de selvsagt få med seg hjem. Da endte det som regel med et mer eller mindre frivillig bad på hver eneste krabbetur. Jeg husker det var bittert å være for ung til å få være med. Men så kom tenårene, og fattern løsnet litt på strikken, og lot meg være med. Skalldyrene inntok sitt siste måltid, og det var bare å plukke dem rett fra svaberget. Jernriver og hov brukte vi aldri. Alt skulle tas med nevene. Etter hvert ble jeg ganske så tøff og uredd, helt til natta da den store rødkrabba fikk siste ordet. Litt for bråkjekk og treg i avtrekkeren, og hannkrabba viste ingen nåde overfor min høyre ringfinger. For å gjøre en kort historie enda kortere; fingeren hadde en solid blå ring av daudblod resten av den sommeren. Til tross for uhellet har vi lyst etter krabber i skjærgården hver eneste sommer, og det er like spennende hver gang. Engasjementet er på topp og kompisgjengen har utviklet egne uskrevne regler som gjelder under krabbefisket. Mister du er krabbe blir du straks byttet ut med neste fisker. Det er også ekstremt viktig å kjefte på roeren. Det skal ikke være lett å være ansvarlig for at storkrabba går fri på grunn av dårlig manøvrering. Også må vi ha med kaffe. Kaffepausen er tid for selvskryt og vennskapelig mobbing. Årets sesong var godt over snittet, etter flere labre somre. Krabbene var fulle av mat, og snittstørrelsen på skalldyrene hadde tydelig tatt seg opp. Lysing etter krabber er sosialt og moro. Og sosialt blir det også på den påfølgende krabbefesten. God tur!

 

--------------------------------------------

Taskekrabba, også kalt rødkrabbe er den største spiselige krabbearten som finnes naturlig i norske farvann. Som regel er ryggskjoldet til hannen om lag 9 cm langt og 15 cm bredt, men under gode forhold kan det vokse seg hele 25 cm bredt. Taskekrabben har fem par gangbein, hvor det første er omdannet til store klør med svarte fingre. De andre beina har også svarte tupper, og er dekket med rader av små, stive hår. Taskekrabben er et nattaktivt dyr som ligger nedgravd i sedimentene og gjemmer seg om dagen. Om natta går den ut og leter etter mat opp til 50 meter fra skjulestedet sitt.

(Kilde: Wikipedia)