utgave nr 14 2009

Kysten Rundt

DRAMMEN: Hundrevis av båter tok turen til Drammen for å være med på årets Elvefestival, som ble arrangert fra 21. til 23. august.

Publisert Sist oppdatert

Herlig elvefest
TEKST OG FOTO: TERJE BØLSTAD
Aldri før har så mange fritidsbåter vært sett samtidig i byen. Likevel var det plass til mange flere. Festivalen ble avviklet i et nydelig vær – og for mange ble det en strålende avslutning på båtsesongen. Et bredt tilbud av gratis konserter, utstillinger, opptog, salgsboder, tivoli og andre aktiviteter trakk mye folk til byen. På elven var det blant annet dragebåt-konkurranse og motorbåtrace. Elvefestivalen i Drammen har etter hvert utviklet seg til å bli en av landets mest besøkte festivaler. Ikke minst av båtfolket.

(ElvefestivalenDrammen2009.jpg)
NY FLOTT BRYGGE: Langs mesteparten av den nye strandpromenaden har kommunen laget bryggeplass for besøkende båter. Nå er det også mulig å fortøye på sydsiden av elven, rett ved jernbanestasjonen. De mest attraktive fortøyningplassene – utenfor restaurantene på den andre siden – ble opptatt mange dager før festivalen startet.

(CmbPaaElvefestivalenDrammen2009.jpg)
CLASSISKE MOTOR BÅTER: Drammensavdelingen av foreningen CMB arrangerte treff og utstilling av klassiske motorbåter utenfor det nye biblioteket på Union Brygge. Her har en sjonglør stjålet publikums oppmerksomhet bort fra båtene.

Sommerby i dvale
Tekst og foto: Svein E. Børresen
STAVERN: Vinteren står i sterk kontrast til sommerblått hav, hundrevis av båter og feriestemte mennesker. Da havna syder av folk, og livet er lett å leve. Det er liksom sånn det skal være i Stavern.
Men ikke desto mindre har vinteren også noe stemningsfullt i seg. Tusle en tur langs bryggene med islender og votter, eller å nyte lyset fra snøen og den lave sola. Her i Stavern har vi et begrep: Å gå bryggeslengen, sier vi. Og det gjelder enten det er sommer eller vinter.
Mange velger å ha båtene sine ute om vinteren. Bobleanlegget holder det relativt isfritt, slik at fiskerne kan komme seg utpå for å prøve fiskelykken. Jakobsens brygge med den lille, røde bua ligger tom. Ingen redningskrysser ligger her nå, men dette er skøytas faste plass i Stavern.

Eventyret i Tysfjord
TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN
TYSSFJORD: Det er som et eventyr fra virkeligheten. Hver vinter holder rundt 700 spekkhoggere til i Tysfjord. Og de er slett ikke farlige, slik mange tror. Det er kun sild som står på menyen. Sild i enorme mengder. Fra Tysfjord Turistsenter på Storjord, litt sør for Narvik, kan man være med på spekkhoggersafari og virkelig få nærkontakt med de majestetiske sjødyrene. Ja, man kan til og med svømme med dem, selv om det kan se litt skummelt ut. De kan tross alt bli åtte meter lang og ha en ryggfinne på opp to meter. Det er en fantastisk opplevelse å ta del i et av naturens store eventyr. Du kan enten være med i stor båt, eller hurtiggående gummibåt – hvor du virkelig kommer tett på Keiko-slektningene. I tillegg til spekkhoggerne kan Tysfjord by på en storslått og vakker natur. Vestfjorden og Lofoten står som kulisser i bakgrunnen.

Saltstraumen, blått til lyst
TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN
BODØ: Saltstraumen, ved Bodø, er en av Nord-Norges fremste turistattraksjon. Men så er det da også verdens kraftigste malstrøm. Her fråder havet vilt og nådeløst. Strømmer gjennom det smale sundet med en fart opp til 22 knop. Virvlene, de såkalte kjelene, kan ha en diameter på 10-15 meter. De kan sluke mindre båter, trekke dem ned i dypet med en enorm kraft. Gode varslingssystemer som melder fra om tidevannet gjør at det heldigvis ikke er så mange farkoster som blir trukket ned. Derimot trekker malstrømmen til seg turister fra hele verden – både skuelystne og mennesker som vil dra på gummibåtsafari, oppleve fuglelivet, dykke eller fiske. For du er en dårlig fisker om du ikke greier å få fangst her. Torsk, sei, steinbit og annen fisk finner godt med føde i strømmen. Det gjør også skarv, ærfugl, måker og havørn. I vinterhalvåret fremstår strømmen og omgivelsene vakker i det spesielle blå lyset som er så karakteristisk for Nord-Norge. Broen strekker seg elegant mellom fastlandet og Straumøya.

Natt på Ona
TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN
ONA: Ved første øyekast kan det virke helt naturstridig at folk bor her. Fiskeværet Ona ligger som en utpost mot havet. Med beryktede og fryktede Hustadvika som en av de nærmeste naboene. Det levende øysamfunnet ytterst i Romsdalsskjærgården klorer seg fast på den siste grå steinknausen før storhavet tar over. På sommeren er Ona en stor turistattraksjon. På vinteren overlates øyen hovedsakelig til lokalbefolkningen og til stormene som stadig raser inn fra havet der ute. Men vinteren kan også by på fine opplevelser. Vi kan oppleve storm og stille dager. Det spesielle lyset, og ikke minst det majestetiske fyret. Ona fyr er et av de mest kjente langs kysten, og ble ikke mindre kjent etter at reklameguru Ingebrigt Steen Jensen utga boken med samme navn for noen år siden. Støpejernstårnet er et av de eldste i landet, fra 1867 – automatisert i 1971. Potent strekker det rødmalte fyret seg 15 meter inn i himmelen, 40 meter fra havflaten. Fyret ble i sin tid bygget av de berømte ”Havrallerne” som kom fra Dalsfjorden og Volda. Lykten og linseglasset ble bygget av det franske firmaet Lepaute i Paris. Før de sendte lykten til Ona var den først på verdensutstillingen i den franske hovedstaden. Fyret er i dag fredet som kulturminne.