utgave nr 4 2008

Heidenstamfyret Pater Noster

Publisert Sist oppdatert

Heidenstamfyret Pater Noster


En nytent Konge


Pater Nosters fyr ligger bare tre nautiske mil vest for Marstrand på Sveriges vestkyst. Å ta seg dit er vanskelig, men givende. Som en gest til gamle tiders ukuelige fyrfolk og til sjøfarten i Bohuslän, ble Sveriges stolteste fyr tent på nytt i september i fjor.


TEKST: CURT GELIN
FOTO: MAGNUS RIETZ
Da bohuskystens største fyr ble demontert i 2002 var det få som trodde at det noensinne skulle komme på plass igjen. Rust og forfall truet med å blåse Pater Noster over ende. Svenske sjøfartsmyndigheter besluttet derfor å løfte fyret på land og plukke fra hverandre det 138 år gamle tårnet. At dette overhodet var gjennomførbart, skyldes fyrkonstruktør Gustav von Heidenstam sinnrike innovasjon. Reisverket av jernrør ble skrudd i fra hverandre som et byggesett og ble pakket ned i mangel på fremtidsplaner.
Reddet tidligere
De som to ganger tidligere reddet Pater Nosters fyr fra byråkratene ga ikke opp. Foreningen Pater Noster bedrev utstrakt lobbyvirksomhet mot alle instanser som kunne tenkes å støtte prosjektet: De svenske parallellene til Fylkeskommunen, Sjøfartsdirektoratet, Statsbygg og Riksantikvaren. Og dette gjorde de litt mot all fornuft, idet fyrets betydning for sjøfarten var over allerede i 1977, da kasunfyret Hätteberget to nautiske mil lenger sør ble tatt i bruk. Å få se fyret på Hamneskär tent på ny igjen hadde imidlertid stor symbolverdi for kyst-, sjø- og båtfolk i Bohuslän. Man ville gjerne se det stolte fyret raskt tilbake som historisk minnesmerke over gamle fyrvokterbragder.
God støtte
Ved en ren tilfeldighet fikk et fremgangsrikt offshoreselskap høre om Pater Nosters skjebne, og så en mulighet til å gjøre ytterligere fremskritt gjennom å sponse restaureringen av tårnet, og få det på plass ute på Hamneskär igjen. Etter å ha satset hele 26 millioner, kunne firmaet Pharmadule Elmtunga, som bygger boligmoduler til offshore-sektoren, stolt se at fyret ble slept ut og løftet på land igjen sommeren 2007 og til slutt også se det tent igjen den 26. september i fjor.
For lang tid fremover står nå Pater Noster på Hamneskär igjen og frister fyrinteresserte båtfolk til å legge til for å få en følelse av hvordan det en gang var å være fyrvokter på det lille skjæret ved Marstrand, som likevel er så vanskelig å ta seg ut til.
En steinørken
For vår egen del la vi til på Pater Noster sommaren 1999 og var nær høsten 2007, men vegret oss med en ny millionbåt på test. Men forrige gang hadde vi en 22 fots walkaroundbåt til låns og en dag med nesten stille vær, passet vi på å legge til. Tross det fine været våget vi heller ikke denne gangen å kjøre inn, men stanset motoren, holdt i mot i det smale havneinnløpet og gled inn mellom pirene i det lille havnebassenget. Solen stekte herlig denne sommerdagen, det duftet varmt svaberg og sjøfugl da vi kleiv i land på kaien. Denne var i overraskende bra stand med tanke på at den siste fyrvokteren gikk i land i 1964 og at alt vedlikehold ble avsluttet i 1977 da fyret ble slukket. På en informasjonstavle sto det at den omkringliggende skjærgården er naturreservat og at vi befant oss på Hamneskär, den største av de ca 200 øyene. Oppe på det høyeste punktet på 240 x 150 meter store skjæret, speidet vi ut over omgivelsene og reflekterte over hvor ugjestmild Pater Noster-skjæret egentlig er. Øyene i vest er høye og mørke med svarte, fryktinngytende klipper som antyder hvor høyt opp sjøen går når vestaværet presser på. Selv Hamneskär ser ganske ugjestmildt ut med sine spisse steiner nesten uten vegetasjon. Solsvidd gress viste at det i fuktige perioder er noen grønne innslag i steinørkenen.
Utenfor de sementbelagte stiene er øya ganske utilgjengelig. Det oppdaget vi da vi fortsatte videre på oppdagelsesferden. En sti fører mot vest, men slutter i tomme intet: havet har fortært det som en gang var en havn i sør. Vår tanke gikk til fyrfolket som i begynnelsen måtte legge til her. Hvordan i huleste klarte de det, med sine seilbåter? Først på 1930-tallet ble de den nåværende havnen med bølgebryter og kai bygget.
Et mektig fyr
Over Pater Noster reiste seg da, og nå igjen, det 32 meter høye fyret. På grunn av yrkesskadet nysgjerrighet tok vi tak i den tunge, klinkede døren, og kjente at den var åpen. Vi tok et skritt inn i plateskjelettet. Det luktet jern og gammel maling. Et skilt ved inngangen fortalte: ”Bygget av Gustav von Heidenstam 1868.” Jeg kunne kjenne Historiens vingeslag i beina da vi gikk oppover den smale, smidde trappen. Etter et par minutter nådde vi andpustne linsehuset, og ble belønnet med en fantastisk utsikt over halve Bohuslän. Linseappartet var fjernet, men fundamentet sto igjen sammen med røde glasskjermer som hadde vist rød – ufarbar – sektor. Dog lyktes fotografen Magnus Rietz, mannen bak de fantastiske bildene i denne reportasjen, å tenne en egen liten fyrlampe samme høsten, bare for å få et bilde til sin bok ”Svenska Fyrar” (Fischer & Co 1999).
Fyret på Pater Noster ble reist fordi innbyggerne i Marstrand ble trøtte av å berge skibbrudne fra de tallrike forlisene i området. Sjøfolkene ba sin Fader Vår da de rundet Skagen på vei ned til Öresund. Vestlig vind og strøm truet alltid med å drive dem inn på de fryktede skjærene utenfor Marstrand. Men, datidens svenske Kystverk besluttet at Hamneskär var for lite til at mennesker kunne der. I stedet tente de et fyr i Carlstens Festning på Marstrandsön. Først da Gustav von Heidenstams unike byggeteknikk så dagens lys, kunne man reise et fyr på Hamneskär. Hele tårnet ble bygget på land, ble prøvemontert, plukket ned og fraktet ut i deler. Somrene 1867 og 1868 gikk med for å bygge bohuskystens største og mest etterlengtede fyr. For å lede byggearbeidet bodde von Heidenstam selv på skjæret sammen med sin familie.
Entusiasme
Etter en times meditasjon i fyret, tok vi oss ned igjen til fast grunn uten å bli svimle i den åpne vindeltrappen. Da kunne vi se rusten og forsto at statlige myndigheter ikke hadde lyst til å ta seg av vedlikeholdet. Og om det ikke hadde vært for utgiveren av nautisk litteratur i Göteborg, Pelle Stavfeldt, hadde Pater Noster blitt revet i 1977. Stavfeldt startet nemlig støtteforeningen, samlet inn penger og fikk Bohusläns Museum i Uddevalla til å gå inn som forvalter av ”Kungen av Heidenstammarna” som Pater Noster kalles blant sjøfolk.
I 1990 sto det 1,25 millioner svenske kroner på kontoen i Tjörns Sparbank. De gikk til vedlikehold av fyret. Men ti år senere var det tid for en ny renovering. Hele 6,6 millioner kom fra ulike hold og for å gjøre renoveringsarbeidet enklere ble hele fyret løftet på land. Fyret viste seg å være i dårligere forfatning enn ventet og kalkylen steg til 21 millioner kroner. Hva som siden skjedde, var like magisk som Pater Noster selv – en sponsor meldte seg og betalte hele prosjektet.
Omfanget av denne gode gjerningen forstår en vanlig båtfører først når han får høre eller lese om hvordan livet på det gudsforlatte skjæret artet seg for de familiene som bodde her og passet på fyret. Fyrmester A. E. Lindberg forteller om livet på Pater Noster i boken ”Blant lotsar og fyrmän” (Erik Hägg, Norstedts 1930). Lindberg fremholder innledningsvis betydningen av at en fyrvokter har en utpreget ordenssans fra sin første dag i tjeneste og at den som ikke har slike karaktertrekk har små sjanser til å få arbeid som fyrvokter. Han forteller i detalj om den rutinepregete fyrtjenesten, om betydningen av å vokte fyret slik at ikke brenneren inne i linseapparatet skal brenne hull på selve lampen og forårsake brann, om betydningen av daglig å pusse linsene, fylle parafin og speide etter folk i nød.
Stor dramatikk
Verst var det på Pater Noster i dårlig vær, som i oktober 1913: ”Under en orkanartet storm lyktes vi å redde styrmannen på et hollandsk skip som hadde strandet mot Hamneskär. Etter at vi hadde fått opp den utslåtte og kraftløse mannen, som i et helt døgn hadde sittet fastsurret i skipets rigg, hørte min hustru og mine døtre et gjennomtrengende rop fra skjærets østre side. Min hustru oppdaget en mann som kjempet for sitt liv i en bergsprekk, der sjøen kastet ham mot fjellet. Uten tanke for egen sikkerhet, løp hun ut på en berghylle og lyktes løfte ham ut av sjøen da han var på toppen av en bølge, og utenfor rekkevidde av neste brottsjø.”
Slike historier kan være verdt å huske i dag, med helikoptre og godt utbygd sjøredningstjeneste. Og den trengs, det vitner et forlis våren 2007 om, da en topp moderne slepebåt fikk motorstopp og drev inn på Bohusläns ubarmhjertige klipper og sank nord for Pater Noster.
For at Pater Noster skal kunne leve, leies stedet ut til konferanser, man kan leie rom og det foreligger planer om å skape et vandrerhjem her. Kafé er her også, og større måltider fikses ved bestilling.
Men mest lokkes vi av tanken på å være på Pater Noster under en høststorm og se havets fyrverkeri fra første parkett. Og vite at sivilisasjonen ligger en mobilsamtale borte til et helikopter om vestavindens hyl og Skageraks drønn blir for heftige.
FAKTA: PATER NOSTER

Posisjon:
Dybde:1,3 meter i havnen
Sjøkart:
Maxvind ved tilegging:5 meter pr sekund
Opplysninger:www.paternoster-fyren.com

Powered by Labrador CMS