utgave nr 1 2011

”Spitfire” på sjøen i Flekkefjord

Én kjøl – fire tusen hester: Ufarlig gal? Rolf Bernhard Isaksen (45) fra Flekkefjord aksepterer beskrivelsen uten å nøle. Nå har han holdt drømmen om verdens kanskje råeste runabout i live mange år. I alle fall snakker vi om den særeste – med to Spitfire-motorer på propellene.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: JON WINGE
Det er ikke så ekstremt at en privatperson bygger en garasje for å bygge båt i, men Rolf Bernhard skal ha fart. Uhorvelig mye fart. Heller ikke det er så spesielt i en verden hvor folk farer omkring på sjøen i 50, 60, 70 og kanskje 80 knop, men når det leker verdensrekord et sted i bakhodet, begynner det å smake av fugl.
Og Rolf Bernhard nøyer seg ikke med noe så alminnelig som et par Lamborghini’er for å få opp farten. Nei, her skal det stå to av verdens kanskje gjeveste stempelmotorer noen sinne. Vi snakker om den ypperste “Spitfire-motoren” – Rolls Royce Griffon, hver på 2050 hester. Mindre kan det ikke være, mener Rolf Bernhard.

Ekstremt skrog

En katamaran har ingen teoretisk hastighetsbegrensning. Vi når til slutt grensesnittet mellom båt og fly. Et V-bunnsskrog butter imidlertid i det enkle faktum at jo fortere det går, desto mer reiser skroget seg ut av vannet. Går det fort nok, blir det knapt noen kjøl igjen til å opprettholde stabiliteten.
Men V-bunn, skal det være, for Rolf Bernhard er også estetiker og stilhistorisk bevisst. Griffon-motorene ble utviklet på 1930-tallet, ergo skal motorene hans stå i en trebåt med linjer lik de klassiske runabout’ene fra den tiden. Umulig, vil de fleste si, men det ordet inngår ikke i språket til folk av Rolf Bernhards kaliber.

Inn med énskrogspesialisten

For oppnå hastigheter rundt dagens verdensrekord for V-bunnsbåter, som er nærmere 150 knop, må alt stemme. Det er ikke nok med rå motorkraft. Skroglinjer, vektfordeling, styrkeforhold, ja selv aerodynamikken må være optimal. Og da viser det seg at “de gamle gutta” langt fra var på villstrå.
Men det må finslipes, derfor gikk Rolf Bernhard til en av de beste på énskrogs fartsbåter, nemlig Jan Thore Olsen, som satt i Kragerø og skapte ultramoderne høyhastighetsbåter. Du har kanskje ikke hørt så mye om ham, men han er blant verdens beste på kompositt, så denne båten blir bygget med det aller siste i materialteknologi, med utstrakt bruk av moderne fibre, epoksy og kaldbaking. Så skal den kles med mahogni.
For at båten ikke skal ”miste vannet” har bunnen et stort og ganske spesielt V-formet step (se linjetegningen).

Mer enn 100 knop?

Hvor fort skal det gå? Rolf Bernhard vil ikke snakke om fart, men selv mener jeg at vi kan snakke om hundre knop pluss. Olsen, derimot, hevder at han har tegnet en båt som teoretisk er god for 130 knop, og vel så det. Det blir altså opp til “Brødrene Griffon” om Rolf Bernhard skal smake på verdensrekorden for V-bunnsbåter. Den burde være innen rekkevidde, spesielt når vi tenker på at en Griffon-motor enkelt lar seg trimme til minst den dobbelte ytelsen.
Slike motorer er i dag samlerobjekter i verdensklasse, likevel har Rolf Bernhard flere på loftet som han kan plukke deler av. I verdens samlermarked har han også klart å få tak i originale kompressorer og innsug som tar luft fra toppen. Det er helt nødvendig, ettersom en Griffon på toppfart krever mer enn 80 kubikkmeter luft i minuttet! Originalt her flymotoren innsuget på undersiden, og det ville gitt åndenød en i båt.

Lang byggeprosess

Rolf Bernhard skynder seg langsomt. Den sindige mannen vet at den største faren ved et slikt prosjekt, med unntak av pengemangel, er at man går lei og opplever at man har tatt seg vann over hodet. Han hviler derfor på årene av og til (dårlig bilde i denne sammenhengen, kanskje) og jobber i rykk og napp. Hans store hobby er imidlertid flymotorer, og der har han en anselig samling å stelle med. Han har også en stor mengde forskjellige gjenstander fra siste krig og går med tanker om et museum.
Båtmagasinet er de eneste som får slippe inn hos den lett mediesky Rolf Berhard, og det forplikter. Vi lover derfor å følge opp. Kanskje kan vi om ikke så mange år kan rapportere fra en sjøsetting og kanskje til og med en prøvetur? Vi gyser ved tanken…

Rolls Royce Griffon

Verdens mektigste V-12’er
Den tolvsylindrete V-motoren Rolls Royce Merlin, (oppkalt etter legendekongen Arthurs trollmann), kjempet med Messerschmitts DB (Daimler Benz) 605-motor med en effekt på 1.475 hk om æren som verdens beste flymotor mot midten av krigen. Merlin ble produsert i et enormt antall og installert i nærmest hva som helst – Spitfires, Hurricanes, Mosquitos, Lancasters osv. Den fikk til og med skikk på amerikanernes P 51 Mustang, som kom sørgelig til kort med den opprinnelige Allison-motoren.
Men tyske flymotorer ble stadig sterkere, og tollmannen fikk problemer. Den gjeveste var kanskje Focke Wulf 190 Ds V12’er Jumo 213A som kortvarig kunne nå 2100 hk.
Men Rolls Royce hadde flere kort i ermet. Alt i 1938 var neste generasjon under utvikling, nemlig Griffon-motoren. Den har sitt navn etter fabeldyret griff, en løve med vinger og ørnehode. Den er bygget over samme lest som Merlin, men har 36% større sylindervolum og er dessuten en mer avansert konstruksjon. RR Griffon har 48 ventiler og yter 2.050 hk ved 2.700 o/min under normal drift.
Men kompakt er den, for med sitt sylindervolum på 36,7 liter, veier den tross alt ikke mer enn 852 kilo(!) og det lot seg gjøre å presse den inn i en omkonstruert Spitfire. Den første “Griffon-Spit’en” kom i 1942 og størst utbredelse fikk motoren fra Mark XIV (14) og utover.
Det er fra en Avro Lancaster, spesialbygget for rekognosering og ubåtbekjempelse Rolf Bernhard har sine Griffon-motorer med typebetegnelsen 57A. Denne versjonen har ”Boost” – vann/metanolinjeksjon – når det er behov for ekstra krefter, og da snakker vi om 2345 hk kortvaring.
Flyet ble faset ut mot slutten av 1980-tallet. Siden da har disse herlige kraftpakkene stått høyt i kurs hos både samlere og folk som har det travelt.
 

Powered by Labrador CMS