Nr 7. 2012

Jernvilje, stålbåt og gammelt skipsutstyr: ”Toppa heile driden”

Geir Fossan fra Sandnes er selvbygger, tusenkunstner og arbeidsjern. Han bygde en 47-foter i stål på gårdsplassen og fylte den med høykvalitets skipsutstyr. – Eg lige ikkje den driden som e’ i småbåda!

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Den sprudlende Geir Fossan i Lauvik Marina ved Sandnes vil ikke ha noe drit. Så da han begynte å bygge sin egen båt i 2004, var det klart at det skulle være proff-båtstandard på alt om bord. Men hvordan skulle en lønnsmottaker hos lanterneprodusenten Tranberg få råd til en båt som antakelig hadde kostet ti millioner ferdig fra verft? Jo, han kjøpte et byggesett fra England som kom i kuttede plater, sveiset i hop båten og fylte den med den ene godbiten etter den andre fra et skipsopphuggeri i Grenaa i Danmark.

Kvalitetsbevisst

-Jeg tenker at om det er råd å få tak i skikkelig utstyr, så hvorfor ikke bruke det? Hvis du kjøper en koblingsboks i rustfritt, så er du ferdig med den resten av livet. Kjøper du en i plast eller noe annet drit, så har du et problem så lenge du lever. Vil du slippe problemer så får du heller blø litt når du kjøper det, sier den lystige og frittalende rogalendingen som har slitt ut ett hjerte, tre batteridriller og like mange vinkelslipere på å bygge båt, hus og betongkai til båten samtidig…

-Jeg går bare på halv maskin nå etter at jeg fikk hjerteinfarkt. Det var noe drit. Det reduserte litt av tempoet, men det går ennå. Hjertet, altså.

Bygget på gårdsplassen

Geir Fossan står løpet ut. Og som han sier, dødeligheten i Norge er 100 prosent. Han bedyrer at han aldri har vært lei underveis, og har holdt trykket oppe hele veien. Selv i feriene har han hatt fokus.

-Etter en Sydentur kom jeg hjem med en stor koffert full av slangeklemmer og skroggjennomføringer. Det var mye billigere på Kanariøyene!

Og hjemme på gårdsplassen i Sandnes sto prosjektet støpt fast i en jigg.

-Jeg rigget først opp en stor lastebilkran som jeg støpte fast. Måtte jo ha noe å heise platene på plass med. Da kjøl og motorfundamenter sto ferdig, kjøpte jeg motoren fra den gamle bokbåten Epos og monterte den, en 10,5 liters, sekssylindret Caterpillar på 230 hk. Kjempemotor, altså. Får ikke bedre.

-Det var så liten plass på gårdsplassen at jeg måtte stable platene på hver side. Da skrog og overbygg var ferdig, måtte jeg leie en 90 tonns mobilkran som heiste båten over hustaket. Det var litt utrygt, så alle i huset måtte gå ut i tilfelle, sier han humrende. Intet er umulig for den karen.

Fossan bygger for en mest mulig problemfri fremtid om bord i båten. Derfor går strømforsyningen i 95 kvadrat kabel til 700 kroner meteren fra maskinrommet, og ingen steder har han brukt mindre enn 2,5 kvadrat skipskabel. Totalt gikk det med 650 meter.

-Jeg er litt sær på sånne ting. Blant annet vil jeg ha en backup på instrumentene i styrhuset i tilfelle en blackout samtidig som jeg vil ha stabil strøm til PC’en. Derfor går strømforsyningen til disse via batterier og skillerele. Dermed får jeg heller ingen svingninger i systemet.

Geir Fossan jobber hos Tranberg i Stavanger som blant annet leverer skipselektronikk av fremste sort. Det bærer båten preg av.

-Jeg har fått bygget en egen navigasjons-PC av de beste komponentene, og uten harddisk. Bare i deler betalte jeg vel 15.000 kroner. På den kjører jeg et MaxSea kartprogram, og da ble det selvfølgelig det største de hadde. Og så har jeg fått laget et eget panel med touchknapper hvor jeg styrer alt fra lanterner, utelys, arbeidslys, lensepumper med alarmer, septiken og generatoren.

Slik kan Fossan fortsette i det uendelige. Beskriver tekniske detaljer dypt ned i maskinrommet og opp igjen. Forteller om varmerørene som er støpt ned i dørkene, fyrkjelen med pottebrenner, strømanlegget på 24 volt, og fjernstyrte lyskastere av heftigste sort. Alt mens han fyrer opp den ytterst villige Caterpillaren som bare har gått 3.000 timer og knapt er innkjørt, og viser med stolthet de hydrauliske hendlene som man finner i ferger og fiskebåter.

-Jeg tenker at er det godt nok for dem, så kan jo jeg bruke det også.

Hos skipsopphuggeren

Den ene komponenten etter den andre er et kupp han har gjort hos skipsopphuggeren i Danmark.

-Autopiloten, en AP 45, er ikke det siste i design, men jeg har åpnet den og sett hvilken utrolig kvalitet den har. Den er frest ut av en halvannen toms aluminiumsplate! Heilt allmektigt! Går du opp på brua på Norlines så står det en maken der, altså.

-I containeren på land her har jeg en watermaker som skal om bord. Den produserer 4,5 kubikk i døgnet, så det holder. Nypris på den er 145.000, men jeg fikk den 15.000. Og styrstikka som skal på plass her, det er jo en slik som de har på Tau-ferja. Du kan jo fortøye i den, vet du!

Vil ha det beste

-En annen sak er at det er et helsike å isolere en stålbåt riktig. Men om du spør spesialistene, trenger du ikke å finne opp kruttet en gang til. Derfor ringte jeg til Aker Yards og spurte hva de bruker i supply-båtene. Jeg fikk snakke med en koselig kar som ga meg oppskriften. De bruker nemlig en spesiell rockwool-type som helt eliminerer kondensproblematikk. Her om bord er det så tørt at treverket sprekker på vinteren. Det eneste aberet var at jeg ikke fikk kjøpt en rull med rockwool, men endte opp med et helt trailerstativ!

Vil på langtur

Geir Fossan sprer positiv energi rundt seg. Nettverket er stort, kommunikasjonsevnene velutviklet og språket fargerikt. Utdannelsen som skipsmaskinist har han ikke praktisert, men i sin ungdom jobbet han en stund som anleggsmekaniker.

-Så jeg har sett mye drit og lort, kan du si. Men jeg har alltid hatt mekanisk interesse og drevet mye med veteranbiler, motorsykler og sånt. Og jeg er definitivt ikke bygget for sofaen. Har du hatt et glass brennevin om lørdagen, er det veldig godt å kunne putle med noe på søndagen.

-Jeg sa det nettopp til disse andre guttene her som reiser til Tau hver eneste helg for å drikke brennevin: Det blir ikke jeg med på. Jeg har tenkt meg nordover sammen med kona. Hun er like hissig på å bo i båt som meg. Vi har tre kubikk diesel, så da kan vi jo putle en måned eller to om sommeren, sier Geir Fossan med et lurt smil mens han mekker seg en rullings til.

Powered by Labrador CMS