utgave nr 7 1999

"Selvlensende dørk" en tikkende bombe

Publisert Sist oppdatert

"Selvlensende dørk"

en tikkende bombe

Ikke tro at du er kvitt alle problemer med å sjekke om båten bør øses, selv om du har en båt med såkalt selvlensende (selvdrenerende) dørk. For mange av disse båtene har likevel sunket i havn etter å ha blitt fylt med vann.

Av Hans Due

Det var jo dette som skulle være det fine med de nye landstedbåtene, at de hadde selvlensende - eller selvdrenerende som vel er mer korrekt betegnelse – dørk. Dermed skulle man slippe å bekymre seg for at regnet skunne fylle båten mens den lå på hytta uten tilsyn en uke eller to. Men flere har fått seg en ubehagelig overraskelse. For båten har likevel ligget på bunnen av havna.

ISO-standard

Det Norske Veritas har utregningsmodeller for å kontrollere at en båt tilfredsstiller kravene til drenering. ISO 11812 heter standarden man jobber etter, og den gir en detaljert beskrivelse om hvordan beregne dreneringskapasitet i forhold til cockpitvolum og cockpithøyde over vannlinjen. En ganske komplisert prosess som selv mange av båtbyggerne ikke finner ut av. Vi skal ikke begi oss ut på den galeien her, men konstaterer at reglene finnes.

Utløpets størrelse

Det som er viktig for deg som båtbruker, er å ta hensyn til hva slags type drenering det er fra dørken. Mange båter er utstyrt med et utløp på størrelse med den som finnes i vasken på badet hjemme. Fra dette utløpet går det gjerne en slange via en kran og ut i akterspeilet. Kranen er montert for at vann ikke skal komme inni båten når den er tungt lastet, og skulle du glemme å åpne kranen igjen når du fortøyer båten, kan et kraftig regnvær være katastrofalt. Da fylles dørken med vann, lekker inn gjennom lukekarmer og ned i skroget. Selv om kranen er åpen, kan det hende at den tettes av løv og rusk fordi slangediameteren er for liten. Da skjer det samme, regnvann legger seg på drøken, siver inn lukekarmer og ned i skroget. Med tilstrekkelig mengde vann, senkes vannlinjen på båten, utløpet i akterspeilet kommer under vann, rusk og rask og vannet som skulle renne ut, renner istedet inn under lukekarmer og ned i skroget. En akselererende prosess som ender i totalhavari.
Noen båtbyggere har gjort en grundigere jobb. Dørken er hevet så mye at man kan lage skikkelige spygatt ut gjennom skrogsiden. Disse er ikke utsatt for tetting på samme måte som slangene med kraner, en mye sikrere løsning, forutsatt at lukekarmer i dørken er skikkelig tette. Den franske Beneteau Ombrine 630 som vi har en minitest av i dette nummer har slike spygatt.

Begrepsforvirring

Det er forvirring omkring begrepene selvlensing og selvdrenering. Ordet "lense" i denne forbindelse betyr å pumpe et fartøy/rom tomt for vann. Ordet lens stammer fra hollandsk, og betyr "tom" (om brønn).
"Lenseport" eller "spygatt" er imidlertid forskriftsmessige åpninger eller hull i hele skansekledninger for at vann på dekk skal renne ut. Ordet "drenere" kommer fra det engelske "drain" som betyr å lede bort.

Powered by Labrador CMS