utgave nr 6 2

Leserbrev

Publisert Sist oppdatert

HVOR ER DETTE?

Riktig svar i aprilutgaven var Ålesund og vinnere er:

Hans M. Sletteng, 8517 Narvik
Åge S. Nilsen, 4085 Hundvåg
Gunn-Kristin Magerholm, 1337 Sandvika

MANGE FINNER BÅTRATTET!

Båtmagasinet startet i marsutgaver en konkurranse som skal vare til og med novemberutgaven i år. Bli med på jakten etter BÅTRATTET i hvert nummer, skrev vi, og responsen har vært gigantisk! Svarene er kommet inn i posten, på mail og på fax. Bli med denne gangen også.
Konkurransen går ut på å finne et båtratt vi har gjemt bort et eller annet sted i bladet. Ser du nøye nok etter og finleser, finner du det på en eller annen side. Forrige gang – i maiutgaven – sto det nederst til venstre på side 77. Du ser det her, men du vil ikke finne det i denne størrelsen. Vi har formisket det til omtrent ti millimeter i diamater.
Finner du det og sender oss en fax (OBS! Vi har fått nytt faxnummer; 66 77 40 61), et kort eller en mail til [email protected] om hvilken side det er på, er du med i trekningen av en et lekkert tyskprodusert sportsur, et Bruno Banani fra Rastad med mange morsomme effekter. (Se bildet). I desember er alle som har jaktet på rattet med i trekningen av en tur for to til London Boatshow i januar neste år. Nå gjelder det å ta på seg brillene og lete etter båtrattet.
Fristen er 20. juni og navnet på vinneren blir presentert i sommerutgaven som kommer 4. juli. Vinner av båtrattjakten i mainummeret ble: Harald Risløw, 4824 Bjorbekk. Han får tilsendt en flott automatisk oppblåsbart vest fra Seatronic. Vi gratulerer!
RED.

Neptim 8500 Trawl?

Jeg har en Neptim 8500 Trawl som jeg vet heller lite om. Kanskje dere har lyst til å grave opp litt informasjon eller noen lesere har opplysninger om båten. Jeg vet kun om en til som har samme type båt, men jeg har sett to til. Så det må altså finnes fire båter eller flere av denne typen. Jeg tror det ble bygget 14 stk. Håper noen kan gi meg en tilbakemelding.

Jørn Magne Øksnes [[email protected]]

14 år og båtbygger

Jeg er en 14 år gammel gutt som har en kjempetøff båt, en Spider Cherokee 390 med en 9,9 hk Suzuki. Båten har jeg bygget sammen med faren min, og som du ser ble den kjempefin. Bildet er tatt i Galtesund ved Arendal. Som ivrig abonnent på bladet ville det være moro om dere kunne vise bildet og oppfordre andre 14 åringer til å bygge seg en båt. Det er både morsomt og lærerikt. Ellers er Båtmagasinet best!
Andreas Løvendahl
His

Bunkers i Stavern OK

I maiutgaven skrev Båtmagasinet om ryktene som gikk ut på at bunkers skulle fjernes fra brygga og at det hadde avstedkommet hissige reaksjoner, bl.a. fra båteiere. Nå er dette i orden. Det er lagt ned nye tanker og man kan i sommer trygt gå inn til Stavern for å kjøpe både diesel og bensin.
Per Larsen

Om tommer, føtter og andre mål

I Båtmagsinet 5/2000 er en artikkel om propeller som er til å få forstand av (tror jeg), spesielt fordi jeg går å lurer på om jeg skal bytte ut min egen treblader med en fire-blader. Jeg leser så øyet blir stort og vått inntil jeg kommer til regnestykker som den utmerkede oversetter Hans Due antakelig(?) ikke har turt å konvertere til metriske mål. I stedet overlater han til Båtmagasinets lesere jobben med å regne om- og åpne muligheter for å begå helt unødvendige feil.
Det er lenge siden nordmenn flest hadde et forhold til kvadratfot og kubikkfot. Hastig-het i fot pr. sekund er heller ikke noe man assosierer med noe spesielt. Det er tross alt 125 år siden meteren ble innført som offisiell lengdeenhet i Norge. Det er bare enkelte deler av rørfaget, trelast og spiker og lengden på småbåter og diameter og stigning på propeller til slike hvor dimensjons- eller størrelsesbegrepet fortsatt er knyttet til tommer og fot. I tekniske beregninger er det forlengst slutt, og i kommersiell sammenheng er det vel bare litt rør og propellene som henger igjen.
Jeg skal villig innrømme at når det gjelder båtlengde er vurderingen av størrelse sterkt knyttet til fot, også i mitt hode. Når jeg ser en båt passere, øyemåles lengden fortsatt i antall fot. Det er først når båten ligger ved brygga at meteren kommer frem, og da for å se hvor mye bryggelengde den opptar. For båtbredden og andre mål er forholdet mot-satt. Et breddemål i fot må regnes om til meter for å gi et bilde av bredden.
Vannflytteeksemplene i artikkelen burde ha vært metrifisert. I stedet for å la 10 hk flytte 3 kubikkfot med vann pr. sekund kunne man ha skrevet at de samme 10 hk flytter 85 liter vann pr. sekund, eventuelt at 10 kW flytter 115 liter/sek. Med 75 kW (100 hk) og 6 knop (3 m/sek) blir tverrsnittsarealet (ikke bredden, som det står i artikkelen) av vannsylinderen som utgjør det berørte vannet, ca. 0,28 m2, som igjen gir en diameter på 600 mm eller ca. 24”.
Også regneeksemplene i slutten av propellartikkelen kunne med fordel ha vært basert på meter. Så fikk man regne om diameter og stigning fra meter til tommer helt til slutt. Å nevne i denne sammenheng at hestekreftene i tillegg skulle ha vært erstattet av kilowatt, som jeg har antydet ovenfor, vil muligens bli oppfattet som å banne i kirken. Men det er i år 40 år siden hestekraftbegrepet ble lagt på slaktebenken for å bli erstattet av SI-systemet med kW som eneste offisielle mål for effekt. At norske myndigheter senere har innført hestekraftavgift og at hestekraften holdes kunstig i live i det nye båtregisteret, viser bare at det er noen som ikke har fulgt med i timen.
Når jeg først er ute og kommenterer bruk og misbruk av begreper, kan ikke artikkelen om hydraulisk styring i BM 4/2000 forbigås i stillhet. Her opereres konsekvent med kilogram (kg) som mål for kraft og kgm for vrimoment. Kg er et mål for masse og ikke for kraft og er galt å bruke. Kgm er følgelig bare tull. I stedet skulle ha vært benyttet kp (kilopond) og kpm eller, ut fra SI-systemet, Newton (N) for kraft og Nm for vrimoment.

                      Bård Harang
                      Trondheim

Kanal-reiser

Båtvant, reiseglad pensjonist vil gjerne dele arbeid ombord og utgifter for reiser på kanaler i Norden/England/kontinentet i sommer.
Siviløkonom Carl Unger
Tlf. og fax: 0033 493 71 78 83

Hvilket flagg?

På Kysten Rundt sidene i maiutgaven viste Båtmagasinet bildet av dette flagget med spørsmål om hva det var, noe jeg så med en gang fordi jeg har familie i Nederland. Flagget er fra provinsen Groningen i Nederland, et lokalt flagg. Så vet dere det!
Morten Bergh
Asker

Registrering av 15,25 m båt

Hva gjør vi selvbyggere og andre båteiere (med kystskippersertifikat) som har båter litt over 15 meters grensen når det gjelder registrering? Den tas ikke i mot i fritidsbåtregisteret og skal man registreres i skipsfartsregisteret, må båten måles og veies, en stor operasjon som koster 15 – 20 000 kroner? Jeg har en stålbåt jeg har bygget selv, men dessverre ble den litt for lang. 30 cm kortere og registrering ville gått greit.
Frustrert selvbygger

Liten tue...

At en liten detalj kan forårsake mye trøbbel, har jeg fått erfare. Jeg kjøpte en Nidelv 24, 81-modell for fem år siden og har hatt stor glede av den. Motoren er en VP 21MD 61 hk. som var totalrenovert et halvt år før jeg overtok båten. Motoren var blitt tatt ut og levert til merkeverksted og verkstedregning på 39 000 fulgte med , så det var betryggende for en fersk båteier. Båten var i meget god stand.
I 1998 begynte det å skje kjedelige ting. Når jeg reduserte turtallet etter en stund med normal kjøring, gikk alarmen. Ferskvannet kokte og ekspansjonstanken kastet ut vann. Når sånt skjer, er det naturlig å stoppe motoren straks. Det er greit i rom sjø, men verre når du er i ferd med å legge til. Dette var en bitter pille. Jeg hadde fulgt alle prosedyrer til punkt og prikke hele tiden. Nå begynte en lang prosess med sjekking av hele kjølevannsystemet. Varmeveksler, impeller, termostat, gearkjøler og oljekjøler ble grundig gjennomgått og hele kjølesystemet ble kjørt med ”Bare rør”, et stoff mange har god erfaring med.
Forventningene før sesongen 1999 var store og skuffelsen gedigen da problemet fortsatt var der. Vi brukte båten noe på lavt turtall og småturer. Før opptak i oktober hyrte jeg inn eksperthjelp. Vi prøvekjørte og framprovoserte problemet. Han gikk grundig til verks og var overrasket over at kjølesystemet generelt var i god stand. Jeg skiftet ekspansjonstanken og tok en runde på fjorden. Feilen var der fortsatt. Da satte jeg båten hjemme i hagen, var grundig lei og tenkte på å selge den ”forbanna problembåten”. Men jeg ga ikke opp og gikk i gang med å strippe ned alt som hadde med kjølingen å gjøre. Hele systemet ble drenert og demontert.
Da kom ”styggen” fram i lyset. Jeg hadde skiftet termostaten før og da var termostathuset fullt av kjølevann. Da jeg tok den ut nå og kammeret var tørrlagt, fant jeg en zinkanode som lå og sperret for inntaket til sirkulasjonspumpen. Den har antagelig skrudd seg ut av gjengene i pluggen og lagt seg til rette i bunnen av kammeret. Senere har jeg satt inn ny anode ifølge boken og det må ha blitt ganske trangt der inne! ”Ekstra-anoden” hadde ikke fast holdepunkt i godset og var derfor ikke oppspist slik som meningen er. Etter å ha gjort så mye med kjølingen, føler jeg meg sikker på at denne lille detaljen har forårsaket problemene.
Sommeren i år kan bli trivelig! I motsatt fall er det noen som får en snekke meget rimelig.
Steinbukken
Bergen

Girl Friday selges?

Etter at vi nå siden sommeren 1992 har fartet rundt i norske, spesielt nordnorske farvann med vår stålbåt Girl Friday, er vi (dessverre) på vei sørover. Meningen er å tilbringe sommeren sør for Bergen og forberede turen mot Europa. Men det er også muligheter for at vi ønsker å selge vårt flytende hjem om noen er interessert i å kjøpe en brukt 50 fots stålbåt, bygd opp fra et hollanskprodusert halvfabrikata fra 1982.

                      Molly og Douglas Bruce
Mobil: 90 58 87 59

Kvalitetskontroll lønnsomt!!!

Jeg besluttet for 3 år siden å kjøpe meg fabrikkny båt etter mange år med brukte båter og skiftenøkkel i baklomma. Valget falt på en Scand 32 Atlantic. Spent og forventningsfull gikk turen en aprildag til Fevik med vennegjengen for en 3 dagers gladtur tilbake til Tønsberg. Båten var lovet ferdig til kl. 10, men dessverre kunne vi ikke forlate Fevik før kl. 1730. Båten var ikke prøvekjørt, navigasjonsustyret virket ikke, vannpumper måtte skiftes, vask og polering utføres mens 5 eldre gutter ble mer og mer frosne og irriterte. Alt lot seg ikke fikse, men løfte avlagt om at alt skulle ordne seg.
Til sammen 25 mangler og irritasjonsmomenter ble resultatet utover sommeren. Lekkasje i vinduer, tette luftslanger til dieseltanker, brent vinduspussermotor, feil montert kokeplate, feil stoler, svikt i baugpropell grunnet at mutteren på jordledningen kun var dratt til med hånd, feil fjernstyring etc. etc. Elementære feil som lett hadde latt seg ordne med en kvalitetskontroll.
En Mercruiser var heller ikke snill, en røket turboregulator resulterte i 3 ukers hvile i beste feritid da det ikke fantes reservedeler hverken i Norge, Belgia eller USA. Når dette var fikset ved at jeg selv fikk tak i en brukt regulator, røk en oljeslange som resulterte i et kullsvart motorrom og tauing til kai. Etter to år hadde gutten fått nok og tilbakelevering krevet.
Men hvis jeg var villig til å legge kr. 150,000 til på bordet, skulle jeg få ny strøken båt med en topp Yanmar motor på 290 hk. som ville gi båten en fart på 28 knop.
Nå var EØS kravet at hver og en som arbeidet på båten skulle kvittere ut sin oppgave og jeg skulle garantert ikke bli misfornøyd. Når man liker båtens utseende, innredning og sjøegenskaper, er man villig til nok et forsøk. Båten skulle være prøvekjørt og kvalitetskontrollert og ferdig til levering kl. 10,00 på hentedagen og jeg skulle ha en gjennomgang på 1 time med formann. Nok en tur til Fevik med vennegjengen. Men en båt som var sjøsatt samme morgen, måtte jo prøvekjøres først, vaskes, trimme navigasjonsustyret, få om bord utstyr som man hadde glemt, fotskammel, puter og tepper er jo greit å få med når man skal hente en båt til godt over millionen.
Men vennegjengen skulle blitt hjemme og båten blitt der den var. Selv med større motor var farten lavere enn den gamle båten, 22 knop og med 500 omd. mindre enn fabrikkens oppgaver. 2 ukers opphold hos Iversen i Sandefjord resulterte i at ny propell ga riktig turtall, men det manglet 5 knop til de 28 som var lovet. Flere feil i tillegg resulterte i advokatkostnader med krav om tilbakelevering, men slikt tar tid og irritasjon og kan frembringe hjerteattakk som ikke er forenlig med et liv på sjøen i en båt som tross alt skal gi gleder.
Derfor demper man seg og prøver å gjøre det beste ut av det. Men at båtbyggerne kan overleve med de kostnader manglene kvalitetskontroll resulterer i, er uforståelig. Hva koster det ikke å måtte sende folk til Tønsberg for å blåse ren bunnen fordi man kun har lagt på et lag bunnstoff og "glemt" å praime, feil montasje av badeleider, rense dekket da man ikke har gjort formene rene og fått store gule "flammer" i overflaten, flere opptak og regninger til Iversen i Sandefjord for uttesting av propeller, forsendelse av nye stoler og puter, skifte vinsj og kokeplater, akk ja, lovet være at det finnes en enfoldig båteier som tross alt liker båten som båt og fortsatt ikke har fått hjerteattakk.
Alle kan oppleve en "mandagsbåt", men to etter hverandre er litt drøyt Da er det noe grunnleggende som mangler, nemlig kvalitetskontroll. Skal du handle båt fra Scand Boats, få alle løfter skriftlig og ta ikke båten med deg før alt er gått gjennom. Din egen kvalitetskontroll kan spare deg for mange ergrelser og ikke minst at du får en båt som ikke blir liggende på fine feriedager. Ikke betal sluttvederlaget før alt er testet ut, et tilbakeleveringskrav med namsrett tar tid og frustrasjon med høyt aldrenalinforbruk. Ring etter vennegjengen først når alt er godkjent.
Alt er ikke bare svart, en Scand 35 Atlantic er en fenomenal båt når alt funker..

                          Reidar Christoffersen
                          Tønsberg

Powered by Labrador CMS