Når mytene får ankerfeste

Listen over påstander er lang. Vi velger å kalle det myter, for sannheten er at mye av den kritikken som er fremsatt mer er basert på myter enn kalde fakta.

Ingen er uenig i at alt kan bli så meget bedre, men det gjelder ikke bare sjø- og båtlivet. Det må bare ikke feste seg et inntrykk av at alt som dreier seg om sjø- og båtliv er beheftet med uansvarlighet og farer.

Vi skal pirke litt bort i noen av de påstandene som er fremkommet? Dette blir bare noen eksempler:

Ordførersynsing

Aller først til Arendal, hvor ordfører Einar Halvorsen mener det er på høy tide å stramme inn reglene for alkohol på sjøen (ekstern lenke-Agderposten). Han har sett seg lei på stadig økende fart. Særlig frykter han ulykker med stadig flere store og hurtiggående båter. Han slår fast at kombinasjonen alkohol og unge gutter ikke hører sammen. Myte etter fakta?

   Vi påstår at mye av innholdet i hans kritikk er basert på myter, for bildet er atskillig mer nyansert. To store rapporter, ”Fritidsbåtundersøkelsen 2012” fra KNBF og Sjøfartsdirektoratets ”Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt” gir svar på mye. Det er for eksempel ikke riktig at vi får stadig større båter med kraftige motorer. Kun 7.1 % av den norske fritidsbåtflåten har motoreffekt på 200 hestekrefter eller mer. Den store majoriteten av båtene, over 70 %, har en motoreffekt opp til 99 hk. Tendensen i nybåtsalget er med andre ord stikk i strid med ordførerens påstand. Markedet domineres av motorer under 100 hk og mindre og rimelige dagsturbåter.

Les også: Båtfolket - bedre enn sitt rykte

   Hva ordfører Halvorsen mener er en økning i antallet store båter, fremgår ikke av artikkelen. Men i følge undersøkelsene som vi refererer til er 61 prosent av norske fritidsbåter i størrelsen 15-31 fot. Kun 6,8 prosent er over 33 fot. Like interessant er det at ingen tall i de to undersøkelsene underbygger ordførerens påstand om at det er en sammenheng mellom store båter og ulykkesfrekvens. 

   Ifølge Båtlivsundersøkelsen 2012 er fartspotensialet til majoriteten av norske fritidsbåter mellom 20 og 29 knop. Kun fem prosent av båtene går over 40 knop.

FULLE ungdommer utgjør ikke den store gruppen av druknede på sjøen. Illustrasjonsbilde: Atle Knutsen

   Om ordføreren skulle være av den oppfatning at antallet drukningsulykker fra fritidsbåt har økt i Agder de senere årene, kunne han blitt beroliget ved å lese drukningsstatistikken fra Sjøfartsdirektoratet. I Aust-Agder omkom det tre personer fra fritidsbåt i 2007, en person per år fra 2008 til 2010. I 2011 omkom det ingen. I løpet av første halvår i år én person. På landsbasis er antallet drukningsulykker halvert fra ca 88 på begynnelsen av 1970-tallet til i gjennomsnitt 33 de siste ti årene.

   Ordføreren må kunne forstås dit hen at alkohol er en sentral faktor ved drukningsulykker og at unge menn ifølge ham er spesielt utsatt i denne sammenheng. Med tanke på alkohol, er ikke hans bekymring grunnløs, idet 29 prosent av de som druknet fra fritidsbåt i perioden 2002 til 2011, var alkoholpåvirket. Men i kampen mot ulykker på sjøen kunne han med fordel ha valgt seg en annen kjepphest og slått et slag for bruk av flyteutstyr, siden 61 prosent av de druknede ikke var iført noen form for sikkerhetsutstyr. Det påkaller en berettiget bekymring.

   Men han gjør altså unge menn en stor urett ved å hevde at de er en spesielt ulykkesutsatt på sjøen. De er faktisk ikke mer utsatt enn hans egen aldersgruppe. Personer fra 61 år og oppover er representert med 26 prosent i drukningsstatistikken, eller omtrent samme andel som aldersgruppen 17 til 40 år. Aldersgruppen 41 til 60 er derimot betydelig mer utsatt, med 38 prosents andel.

   Arendal kommune innførte i fjor noen av landets strengeste hastighetsbegrensninger til sjøs. Før det ropes på enda strengere regler som ulykkesforebyggende tiltak, vil det være interessant å få utredet effekten av innførte tiltak før nye vurderes.

Drukning Heller ikke denne sesongen har vi unngått drukningsulykker på sjøen. Det er hevet over tvil om at mange av de 40 som omkom ved drukning kunne vært reddet ved bruk av redningsvest.

   Hvor mange av disse drukningsulykkene relaterer seg til godtfolks vanlige bruk av fritidsbåt? ”Bare” 8, viser den ferskeste statistikken fra Norsk Folkehjelp. Sjøfartsdirektoratet er bekymret for uvettig båtbruk blant utenlandske fisketurister i Norge. Halvparten av alle omkomne denne sesongen er utenlandske statsborgere. Drukningsstatistikken viser en oppsiktsvekkende og gledelig nedgang på 25 % sammenlignet med fjoråret. Tallene viser altså et langt med nyansert bilde enn hva kommentarer og presseoppslag skulle tilsi.

Grunnstøting En hyppig gjenganger blant båtulykker med fatalt utfall skal være grunnstøtinger. Redningsselskapet har fremholdt at det skjer altfor mange ulykker på sjøen med dødelig utfall og at flere kunne vært unngått dersom båteierne hadde prioritert å anskaffe nye sjøkart.

Kartverket slår fast i en pressemelding at det i fjor ble oppdaget over 1450 nye grunner.

– Båtfolket setter sine egne og andres liv i fare ved å kjøre rundt med slike gamle og utdaterte kart, sier Kartverket.

Nå viser imidlertid halvårsstatistikken fra Sjøfartsdirektoratet at kun én person omkom i 2012 som følge av grunnstøting. I hele fjor var det tre. På vårt spørsmål til Kartverket om hvor vi finner statistikkgrunnlaget som viser at gamle sjøkart er årsak til ulykker, får vi svar:

- Vi har ingen statistikk som viser at mange ulykker skyldes kartene. Men alle brukerne, både skipsnæringen, fritidsflåten og havnemyndigheter, vil være tjent med modernisering av kartene da dette vil gi muligheter for tryggere navigasjon, bedre planlegging og bedre utnyttelse av havnene.

Nå unnlater pressemeldingene også å fortelle at mange av de 1450 nye grunnene som ble oppdaget i fjor ligger på Svalbard.

Miljøsvin Båtfolket skal være miljøsvin av klasse. De bryr seg ikke om miljøet og slipper kloakken rett til havs uten engang å ha dårlig samvittighet. Båtfolket representerer en betydelig forurensingskilde, hevder både statlige og ideelle miljøorganisasjoner.

Det er vanskelig å tallfeste hva denne forurensingen egentlig representerer. Tall fra den store båtlivsundersøkelsen viser at i underkant av 130.000 fritidsbåter i Norge har toalett om bord. Hva disse slipper ut må uansett være forsvinnende lite i forhold til hva som skjer når et kommunalt eller interkommunalt renseranleggene løper løpsk og må sende urenset kloakk fra millionvis av personekvivalenter urenset ut i fjorden. Mer ekstremvær øker ukontrollerte utslipp via overløp. Totalt er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsrenseanlegg i 2010 beregnet til i overkant av 800 tonn. Inkludert lekkasjer og overløp fra ledningsnettet slippes det ut nesten 1.300 tonn fosfor. Utslipp fra fritidsbåtene er som et musepiss i havet å regne sammenlignet med utslippene fra kommunene selv, landbruket langs kystlinjen og ikke minst skips- og nyttetrafikken.

Det store båthavariet

Båtsalget stuper, slår pressen fast og konstaterer at det snart ikke lenger finnes båtproduksjon i Norge, eller Norden for den saks skyld. Det er ikke langt mellom konkursmeldingene.

Kontrasten i markedet er utvilsomt stor i forhold til Klondyke-stemningen i 2007 da det ble solgt mellom 13.000 og 15.000 nye båter i Norge. Siste års statistikk viser omtrent halvert salg.

Er 2007 et riktig år å sammenligne seg med? For det var året da pengene satt ekstra løst og måtehold ikke eksisterte som ord et ”normalår”. Selv om 7000 solgte båter er elendig, er det lyspunkter. Det finnes et solid norsk båtmiljø vest i landet som fortsatt produserer bra og det finnes importører som klarer seg godt.

Folk bærer over seg over de 15.000 bruktbåtene som ligger på Finn.no. Reflekterer det ikke bare et sunnhetstegn at 2 % av fritidsbåtflåten er i sirkulasjon?

At folk er på sjøen viser ferske tall fra de store gjestehavnene. Strømstad har en vekst på 450 gjestedøgn i forhold til i fjor. Av de totalt 11.000 gjestedøgn representerer norske båter 90 %. God vekst er det også i Stavern og Kristiansand (10 % vekst). Også gjestehavnene i Bergen og omegn melder om godt sommerbesøk.

Ja, vi elsker sjølivet

Vi skal ikke bagatellisere ulykker og hendelser – eller dårlige salgsstall for den saks skyld, men vi skal heller ikke bidra til skremsel for å gjøre båtfolket til større syndebukker enn de er.

Hver eneste ulykke er én for mye, men når vi vet at det er over 750.000 fritidsbåter i landet, er aktiviteten så stor at ulykker kan forekomme. Vi kan neppe ”forby oss” bort fra alle uønskede hendelser, uansett hvor mye vi vil.

Men vi kan slutte å mene så mye uten å vite. For det står slett ikke så dårlig til med båtfolket som noen synes å mene. Akkurat det er faktisk en myte. Ryktene om båtlivets død er rett og slett sterkt overdrevet.