Setter fokus på kullosulykkene

Direktoratet undersøker ikke ulykker med fritidsfartøy, men alle fritidsfartøyulykker der noen omkommer blir registrert. Andre ulykker med fritidsfartøy overvåkes også, selv om disse i dag ikke formelt blir registrert. Det har med andre ord ikke vært noen etterforsking av kullosulykkene.

Mange alvorlige ulykker

I en pressemelding fra Sjøfartsdirektoratet refereres det til årets ulykker som trolig kan relateres til kullosforgiftning. Tidlig i juni blir fire personer som oppholdt seg om bord i en eldre cabincruiser syke. Cabincruiseren lå fortøyd til en brygge i Roabukta i Asnes i Sandefjord. De fire ble fraktet til sykehus med helikopter for videre undersøkelser, da de hadde symptomer på kullosforgiftning, ifølge helsepersonell og politi som kom til stedet.

I begynnelsen av august omkom to personer om bord i et fritidsfartøy som lå til kai i Årnes. De to omkom trolig på grunn av eksosforgiftning. De oppholdt seg om bord i et fritidsfartøy om natten, og båten gikk på tomgang trolig for at de to skulle få varme.

To uker senere blir tre personer funnet bevisstløse om bord i en båt i Bergen. Redningsmannskaper som får de tre ut av fartøyet må tilføre frisk luft for å kunne ta hånd om de alvorlig skadde, da konsentrasjon av CO-gass er høy nede i fartøyet. Trulig var et aggregat som avgav CO årsak til ulykka. Det er ikke bekreftet at CO gass er årsaken til hendelsene, men en klar mistanke om at gassen har forårsaket ulykkene.

Reportasje i Båtmagasinet

Det har skjedd mer enn dette. Båtmagasinet hadde i sommer en reportasje om Trine Røllander som slo alarm fra Sjøterrassen båthavn på Valle, da hennes bror og svigerinne nær mistet bevisstheten etter kullosforgiftning etter en natt i båten.  Hun ropte et varsku gjennom Båtmagasinet om hvor farlig denne snikende eksosen kan være. I hennes tilfelle viste det seg at et rør fra varmeanlegget var sprukket. Paret ble fraktet i helikopter fra sykehuset i Skien til Ullevål sykehus hvor de ble behandlet i trykkammer.

-Jeg skal aldri mer sove i en båt med varme uten kullkosalarm, sa hun til Båtmagasinet etter den nifse hendelsen.

Montér gassalarm

Karbonmonoksid eller kullos, er uten farge- og luktløs gass som er svært giftig. Karbonmonoksid er giftig fordi den fortrenger oksygenet fra hemoglobinet i de røde blodcellene og danner karboksyhemoglobin (COHb), som reduserer oksygentilførselen til vevene og hemmer åndedrettet.

-En bør først og fremst forsikre seg om at utstyr om bord som kan avgi gasser er montert forsvarlig, og at det ikke er lekkasjer inn i fartøyets innredning. Det finnes gassalarmer som kan monteres om bord, og disse er en billig forsikring for å gjøre fartøyet tryggere å oppholde seg i. Vedlikehold av maskineri, ettersyn av alarmer og annet utstyr er viktig, skriver Sjøfartsdirektoratet i pressemeldingen.

Enkel sjekkliste

Sjøfartsdirektoratet har nå kommet med en liste for hva du kan gjøre av tiltak for å unngå kullosforgiftning i båt:
-

Forsikre seg om at alt utstyr er forsvarlig montert

Forsikre seg om at det ikke er lekkasjer inn i fartøyet

Foreta jevnlig vedlikehold og ettersyn av utstyr

Forsikre seg om at arbeid er utført av kvalifisert personell.

• Montere gassalarm