Feire jul i båten?

TEKST: AMUND RICH LØKEN
FOTO: ATLE KNUTSEN

Jul er tradisjon. Det betyr likevel ikke at det ikke kan gjøres plass til nye tradisjoner. Som for eksempel feiring av julekvelden om bord i båten. Båten er den beste arena for annerledes julehygge. Hele kysten ligger åpen. De beste plassene vil alltid være tilgjengelige, uten trengsel. Roen og stillheten er aldri langt unna. Og skulle ikke vinden løye, så finnes det alltids en trygg havn i le for storhavet.

Poenget med julefeiring i båten må være å flykte unna mas, gavehysteri og endeløse køer av folk og biler. Nærheten til naturen gir rom for ettertanke, og kanskje er julekvelden en god anledning for refleksjon om det vesentlige – og uvesentlige.
En god julemiddag nytes ekstra på sjøen.

God planlegging

En fin julefeiring om bord starter med god planlegging. Følger du sjekklisten, ødelegges ikke hyggen med irritasjon over alt du har glemt. Litt kjedelig må det jo være om akevitten eller surkålen står igjen hjemme på kjøkkenbenken, eller pinnekjøttet for den saks skyld. Man kan jo alltids slenge ut snøret i håp om besøk av juletorsken, men det er jo et sjansespill. Alt sammen har vi selvsagt ordnet i god tid, slik at julefeiringen blir så avstressende som meningen er. Vi nevner ikke engang nødvendigheten av vinterklar båt, det er en selvfølge. Nok propan til byssa, topptrimmede batterier, rikelig med diesel og fri for alle småfeil som har irritert oss de siste turene i høst.
Juleturen skal i det store og hele være som alle andre turer med båten, herlig og befriende, men det er viktig å spisse regien av selve julekvelden. Den skal friste til gjentagelse.

Familiens høytid

Hvor ofte hører vi ikke at julen er høytiden hele familien skal være samlet. Det er jo ikke alltid like lett å få til i praksis, når barna har egne familier og svigerforeldre forlanger innpass i podens liv. Hans dårlige samvittighet for mamma og pappa kan ødelegge hans stemning, der han sitter i et fremmed hus; ”hva med de to gamlingene hjemme?” Frigjør barna for slike tanker, slå fast at vi vil ha en deilig og rolig jul, ikke i ensomhet, men sammen med havet. Det er det vi vil!
Og ensomheten om bord i båten er ikke mer påtrengende enn av TV-kassa for anledningen er avslått fra start til mål. Den hører ikke hjemme. Akkurat i kveld er den en fremmed gjest vi ikke vil dele høytiden med. For hvilken høytid blir det av å kvele timevis med mordere eller hjertekirurger i vill flørt med grønnkledde sykepleiere, scener som i hvert fall bringer sølvguttene i forlegenhet. Nei, julekvelden på TV´n forsvant med Erik Bye. Vi gikk om bord i 1959 og holdt oss flytende til engang ut i 70-årene, alltid nynnende på Skomværsvalsen og like fascinert av vottestrikkende NSSR-kvinner og utholdende sjømannsenker. Det var radio og TV på sitt beste, vist på rikskringkastningen og sendt på kortbølge til fiskere og folk i handelsflåten.
Vi har til hensikt å ordne tradisjonene om bord selv. Tilbereding av mat i byssa er et kapittel for seg, så det bruker vi egen plass på senere i artikkelen. Alt annet skal også være på streng. Julepynten, for eksempel.
Båten ble fortøyd langsetter en gammel dampskipsbrygge. Det er lenge, lenge siden den gamle damperen blåste i fløyta på vei inn hit, og i vinterhalvåret i vår tid er det noe mer moderne rutegående fartøy innstilt. Plassen var vår, i de bekmørke desemberomgivelsene.
Vintermørke gir fasinasjon, men en liten kilde til lys på de såpeglatte bordgangene var ønskelig. Hva var med naturlig enn å sette sammen den sammenleggbare julegrana (tre deler i plast, lett å frakte med)og få den plantet ved siden av båten? Det ble både stemningsfylt, vakkert og praktisk. Ankerdrammen ble utsatt til dette tidspunkt, slik at tenning av julegranen ble innlemmet i ritualet. Duften fra stadig mer ferdig julemat ség ut på akterdekket gjennom dampskyen bak skyvedøra.
Selve middagen forløp i meget tradisjonelle former, på medbrakt juleduk, med juleevangeliet side om side med loggboka, og i en atmosfære de der hjemme ikke kunne forestille seg. Hvem snakket om ensomhet og nød?

God jul på VHF´en

Ensomhet og nød er likevel to ord som assosieres med sjømannslivet. Tenk på de tusenvis av sjøfolk som gjennom generasjoner i handelsflåten eller på fiske har vært nødt til å feire jul lang fra familie og venner? De gjorde også det beste ut av det, men mange følte ensomheten når tankene om koner, barn og kjærester trengte på. Det kan ikke fornektes at jula alltid har vært en helt spesiell høytid for alle som har sitt arbeid på sjøen.

Det gjelder også alle som jobber denne kvelden for å holde beredskapen på topp, enten det er folk på Hovedredningsssentralen, redningsskøytene, kystvakta eller alle som har lyttevakt på de maritime radiostasjonene. Tenk litt på dem også, og bruk gjerne VHF´en over kanal 16 til en omtenksom liten samtale. Radiofullmektig Solfrid Kjær på Tjøme Radio setter pris på en liten julehilsen fra båtfolket.
-Det er som regel rolig julekvelden, men vi får alltid noen hyggelige julehilsen fra folk på sjøen, som oftest fra mannskap på fergene i rutetrafikk. Men de fleste ligger stille denne kvelden, sier hun.
- Det er bare hyggelig om folk som velger å feire jul på sjøen hilser over VHF´en. Vi er jo til for hverandre, sier hun, og ønsker god jul fra alle som jobber på kystradiostasjonene i Norge.

Dropp gavehaugen

Du tar ikke med deg alle gavene til sjøs. De fleste kan ligge igjen hjemme til en familieanledning senere i jula. Ta bare med de viktigste, og nyt utpakkingen sammen med kaffen og julekakene. Til-og-fra-kortet gir anledning til gode tanker om menneskene du er mest glad i.
Jul i båt gir de beste betingelser for den gode samtalen, de vennlige ordene og den morsomme replikken. Vi lever tett på hverandre i båt, uavhengig av båtens størrelse. Bruk det til noe positivt. Nå som TV en ikke står på, kan kanskje den gode boka få hedersplassen? Og hva med litt høytlesning? Skjenk deg et lite glass, trekk pleddet over, nyt den beksvarte natten og les eller lytt. Denne gangen hadde ikke med noen bok, men en gammel nedskrevet fortelling om Jutulen og havmannen. Setter jo en ekstra spiss på stemningen om innholdet kan knyttes til julen og havet. Denne fortellingen er hentet fra tradisjonsstoff om jul, innsamlet av folkeminnesamleren Knut Olai Nauthella fra Huftarøy i Austevoll i 1930. Han døde av tuberkulose som student i Oslo i 1938, bare 34 år gammel. Vil du høre, så følg med, hvis ikke kan du jo bla videre i Båtmagasinets siste utgave i 2009. God jul fra oss i julebåten.

Jutulen og havmannen.

I Stordafjellet budde ein jutel som dei kalla Sjaden. Han var så fælande stor at han kunne stå med eine foten på Storafjellet og den andre på Tysnessåto. Såleis stod han stundom og fiska med trova som var så lang at han fiska på Trobm, det er den ytste fiskehamaren utanfor her (Austevoll)
Men stundom gjorde han seg liten og, og då var han jamt i båt og fiska på havet. Ein gang var han ute ei juleafta. Då han rodde utetter om morgonen, vart han var ein fugl som fylgde etter han. Denne fuglen heldt seg attmed båten heile dagen, og om kvelden då han rodde heim att, fylgde han med då og. Men då Sjaden steig på land, vart fuglen til mann. Mannen spurde om han kunne få vera hos Sjaden i jula. Sjaden var ikkje mota på det med det fyrste, men til slutt gav han no lov.
No hadde Sjaden ei børse som hang under taket inne i stova, og denna børsa var den framande redd. Han bad Sjaden om at han måtte ta henne vekk. Men Sjaden meinte ho kunne hengja. Den fremmande jamra seg ofte over denne børsa, men Sjaden lest ikkje høyra.
Då han skulle reisa, bad han Sjaden på gjestebod til seg igjen. Sjaden spurde då kor han budde. Jau, han budde i Håkelboden. Der skulle vel vera fjelgt å koma, meinte Sjaden. Men framandkaren sa at han skulle berre venta til tredje dønningen hadde gått ned. Då skulle han ro til. Så skulle han koma inn i ein stille dam, og då var han nett utanfor stovedøra hans. Ja, så ein gong sidan reiste Sjaden på gjestebod til mannen i Håkelboden. Fram fann han når han gjorde som hin hadde sagt, og han vart vel motteken. Men då han hadde sett seg til bords, vart han var at det hang ein kvernstein etter ein ulltråd beint over hovudet på han. Han vart livande redd, men tagde stilt gjorde han og sat til dei hadde ete.
Då dei skildest sa havmannen at dette med kvernsteinen skulle Sjaden ha att fordi han skremde han så med børsa.

Julemat i båt

Gjør jobben hjemme

TEKST: ATLE KNUTSEN

Forberedelse er nøkkelen til et vellykket julemåltid ombord. Gjør ferdig så mye du kan hjemme, pakk det ned og varm det opp når du kommer i båten.
Julematen er for mange selve essensen av julestemning. Enten vi velger ribbe med tilbehør, fersk torsk, lutefisk eller pinnekjøtt. Når den foretrukne lukten sprer seg ombord, er det jul.
I båten har vi imidlertid begrenset bysseplass i forhold til hjemme og få bluss å hjelpe oss med. Derfor kan du spare deg for mye stress og kjas over grytene i byssa dersom du forbereder mest mulig av maten hjemme slik at du bare kan varme den opp om bord. Pinnekjøttet må vannes ut på forhånd. Det samme må eventuelt lutefisken. Og svineribba bør krydres i forkant før du tar den med om bord.

Oppbevaring

En av utfordringene er å oppbevare maten på en bra måte mellom hjemmet og båten. Vi har funnet ut at stålformer fra Ikea er suverene til å oppbevare mat i, samtidig som de kan settes rett i ovnen. Et godt tips er å legge alt som skal i ovnen i slike stålformer og dekke godt til med aluminiumsfolie. Dette gjelder både pinnekjøtt og svineribbe.
Juletorsken må kokes om bord. Om du ikke tar sjansen på å fiske den selv, tar du den med hjemmefra. La torskestykkene ligge i isvann i minst en time før den skal kokes.

Pinnekjøtt-tips

Under vårt juleselskap om bord i båten sto det pinnekjøtt på menyen. Det hadde vi dampet hjemme på forhånd. Et godt tips er å legge de ferdigdampede ribbene i en Ikea-form som man dekker godt til med aluminiumsfolie. Kraften heller du over i en kjele og tar den med ombord. I kraften kan du senere dampe vossakorven, dersom du er blant dem som bruker pølse sammen med pinnekjøtt. Potetene skrelles ferdig hjemme og leggs i kaldt vann i en tett boks med lokk. Da holder de seg friske til du kommer om bord. Kålrabistappen derimot lages ferdig på land og oppbevares i en tett boks til du er ombord. Jobben i båten blir dermed kun å varme kålrabistappen, koke potetene (eventuelt dampe vossakorven i kraften). Og formen med pinnekjøttet settes rett i stekeovnen i noen minutter slik at det brunes lett og blir varmt. En liten kvast med timian eller rosmarin kan med fordel drysses over rett før servering.
Dette må du huske til julemiddagen:

 Ribbe
(Foto: All Over Press)
- Poteter
- Surkål (evt. rødkål)
- Innmatpølse
- Medisterpølse
- Medisterkaker
- Tyttebær 

Pinnekjøtt
(Foto: All Over Press)
- Poteter
- Kålrabistappe
- Mør-pølse
- Vossakorv

Lutefisk

(Foto: All Over Press)
- Poteter (mandel eller Ringeriks)
- Ertestuing
- Sprøstekt bacon
- Hvit saus smakt til med sennep 

Fersk torsk

(Foto: All Over Press)
- Poteter (Kerrs Pink)
- Smeltet smør med persille
- Grønnsaker (gulrot, kålrot osv.)
Og naturligvis…
Øl, akevitt, rødvin og faktisk også hvitvin etter behag til maten.

RIKTIG SMAKELIG MÅLTID, OG GOD JUL!