Utleieselskap gjorde selv endringer på båtene sine etter dødsulykken
Eieren av selskapet som driver utleie av Dolmøy 230 Fisker til fisketurister i Mehamn, hevder til avisen Finnmark at han selv utbedret feilen på båtene sine etter å ha lest havarirapporten. En svensk turistfisker fikk hjertestans og døde etter at båten kantret. "Tvilsomme inngrep", sier tekniske eksperter.
Havarikommisjonen for Transport kom i sin foreløpige granskningsrapport frem til at dreneringskanalene med sjøporter bak på båten og falsen i lokket til romluka på båten kan være årsaken til at båten tok inn vann. På hekken har båten er et lite avløpssystem som er konstruert for at vann skal renne ut av båten. En klaff i glassfiber skal hindre sjøvann fra å trenge inn og samtidig slippe ut vann. Avløpskanalenes hensikt er å drenere vekk sjøvann som kommer på dekk. Vann kan komme fra vasking og spyling av båten innvendig. Havarikommisjonen oppdaget at det var så stor klaring mellom glassfiber-klaffen og vannrenna at sjøvann lett kunne komme inn i båten.
«Vi tok action»
– Vi tok umiddelbar action og utbedret sjøportene, har daglig leder av utleieselskapet sagt til avisen Finnmark.no. Han skal ha satt inn et rør og påmontert en fleksibel avløpsslange på enden av dreneringskanalen, et rør som heises opp og lukkes når man ikke har bruk for det. Han påpeker til avisen at dette er et system som benyttes i redningsbåter og RIB-er. Man har da en klaring på 40 centimeter fra vannflaten til toppen av den lukkede dreneringsslangen, mens avstanden i en Dolmøy 230 Fisker normalt er 9 centimeter til sluseporten.
-Dette var ikke montert tidligere, slik at vannet som rant inn sjøporten fritt kunne renne videre ned i romluka og deretter lasterommet. Der var det plass til store mengder vann som lensepumpa ikke greide å ta unna, sier han til avisen.
Tvilsomme «utbedringer»
Båtmagasinet har forelagt denne hjemmelagde løsningen for flere eksperter på CE-merking i Norge. Ingen vil hevde at dette er en god og riktig løsning. Bruken av en slik løsning krever en aktiv handling. Da må en person om bord kjenne til og vite om ordningen, og selv utfører handlingen når det er påkrevet. Det kan man ikke kreve av tilfeldige fisketurister. I fritidsbåter i Norge er CE-merkingen basert på passive tiltak, det vil si at det er faste installasjoner og konstruksjonen i seg selv som skal sørge for at båten er sikker. Det kreves spesialkompetanse til aktive handlinger som derfor bare er tillatt på helt spesielle fartøy.
Denne fysiske endringen foretok utleieselskapet på fem av Dolmøy 230-båtene sine straks etter at den foreløpige rapporten fra havarikommisjonen lå på bordet.
«Bør avklares med produsent»
-Har et utleieselskap anledning til selv å foreta inngrep for å løse eventuelle dreneringsproblemer på Dolmøy 230 Fisker? Båtmagasinet har bedt Sjøfartsdirektoratet om en uttalelse til denne konkrete saken. Fungerende kommunikasjonssjef Dag Ingen Aarhus har tatt spørsmålene videre til sine fagavdelinger:
-På generelt grunnlag kan vi si at en ombygging av et fartøy som endrer fartøyet i en slik grad at det må ansees som et nytt fartøy krever at det utføres ny samsvarsvurdering av et teknisk kontrollorgan. Eksempel på dette vil være ombygginger som berører stabilitet og oppdrift. Regelverket om CE-merking regulerer ikke mindre endringer. Men endringer kan ha innvirkning på hva produsenten er ansvarlig for i henhold til samsvarserklæringen. Endringer bør derfor avklares med produsenten for å avklare om de går god for utførte endringer, og fremdeles er ansvarlig for båten, sier han.
-Har ikke Havarikommisjonens rapport noen konsekvens for videre bruk av båtene inntil Sjøfartsdirektoratet gjør en endelig konklusjon?
-Sjøfartsdirektoratet skal treffe nødvendige tiltak for å trekke tilbake eller forby tilgjengelighet eller bruk av produkter som er utstyrt med CE-merke selv om produktet ikke oppfyller kravene i forskriften, eller er utstyrt med CE-merke og er konstruert, produsert, montert, vedlikeholdt og brukt i samsvar med sitt formål, men som likevel kan utgjøre en fare for personers helse og sikkerhet, eiendom eller miljøet. I denne saken har ikke Sjøfartsdirektoratet truffet vedtak, men har opprettet tilsynssak for å vurdere eventuelle tiltak. I tillegg har direktoratet gått ut med en foreløpig generell oppfordring om å ta hensyn til de lastebegrensingen som er oppgitt på alle fritidsbåter, sier kommunikasjonsdirektøren til Båtmagasinet.