Sjekk skipsregisteret NOR og unngå gjeldsfelle
Husker du paret på Mjøsa som arvet tidligere eiers kortgjeld med pant i båten? Det må bli like naturlig for en båtkjøper å sjekke Norsk ordinært skipsregister (NOR) ved kjøp av fritidsbåt over 7 meter som det er å sjekke heftelser ved kjøp av fast eiendom og bruktbil.
Dette er ønsket til avdelingsdirektør Anita Malmedal i Sjøfartsdirektoratets avdeling for skipsregistrene. For i Båtmagasinet nr 9 kan en lese om en uheldig båtkjøper som etter å ha overtatt en større fritidsbåt får kjennskap til at båten er registrert i NOR. Dette oppdager den nye båteieren når vedkommende får krav om innbetaling av gjeld som er opparbeidet av tidligere eier. Dette kunne skje på grunn av at hverken tidligere eier, eller ny eier, omregistrerte båten ved salg. I dag har avdelingsdirektøren i Sjløfartsdirektoratet sendt ut en pressemelding om saken.
Sikre rettsvern
-Sjekker en vårt NOR-register og finner båten der, er det viktig at den blir registrert over på ny eier for å etablere rettsvern for sitt eierskap. Siden dette er et tinglysningsregister vil en kunne pådra seg gjeld fra tidligere eier selv etter eierskiftet er gjennomført dersom en ikke foretar eierskifte også i registeret, sier avdelingsdirektør Anita Malmedal i Sjøfartsdirektoratet.
Flere fordeler
Foruten viktigheten av å sjekke NOR ved eierskifte, ønsker Malmedal å påpeke de fordelene en får som båteier ved å ha båt over 7 meter registrert i NOR. For det første er dette det eneste tinglysningsregisteret for fritidsbåter i Norge, og dermed den eneste muligheten en har for å kunne finansiere båtkjøpet med pant i selve båten. Ved seiling i utlandet kan en også få utstedt Nasjonalitetsbevis for fartøyet, et viktig dokument i mange utenlandske havner.
-Det er mange fordeler med å stå i NOR og vi ser at flere benytter seg av dette. Det betyr også at det er enda viktigere å sjekke dette registeret når en kjøper ny eller brukt båt over 7 meter. Dette er like viktig som å sjekke grunnboken når en kjøper hus, eller en bruktbil for heftelser for å hindre at en kommer i en uheldig situasjon, sier Malmedal.
Hun forstår også at forbrukerne kan oppleve at systemet er uoversiktlig slik det fungerer i dag – særlig når en kan ha båten registrert på ulike måter.
-En kan ha den registrert kun i NOR,
-
Kun i småbåtregisteret,
-
I begge registrene
-
La båten være uregistrert – så sant fritidsbåten er under 15 meter (over 15 meter er det registreringsplikt i NOR).
-For fartøy som ikke er registrert i NOR må også Løsøreregisteret sjekkes i forhold til eventuelle utleggsforretninger som hefter på selger.
Når mulighetene er så mange så er det også vanskelig for folk flest å vite hvor en skal sjekke for å være sikker på at en har gjort alt rett.
-Dette er politikk, men vi ser at det kan være vanskelig for forbrukerne å vite hvor de må sjekke ved kjøp når en fritidsbåt kan stå registrert flere steder. Men NOR-registeret er det eneste stedet en må sjekke for å være sikker på at det ikke oppstår komplikasjoner knyttet til eierskap, påpeker Malmedal. Dette fordrer imidlertid at meldeplikten er overholdt.
En kan enkelt søke opp fartøy på fortrinnsvis kjenningsignal, eller navn, i Skipsregisteret via Sjøfartsdirektoratet sin nettside
– eller via en app (som også vil bli tilgjengelig for iPhone/appstore i løpet av høsten) Her er det enkelt å søke opp fartøyet, og er en usikker så oppfordrer vi til å ta kontakt med Skipsregisteret for en ekstra kontroll.