Bygger skrog for fremtiden

Sandefjordsfirmaet Effect Ships International har utviklet skrog som kan redusere drivstoffkostnadene betydelig. Allerede nå har flere interessenter meldt seg.

Publisert Sist oppdatert

Av Lars Krstian Larsen/pressemelding

-Vi har testet en del nå, og alle som har sett teknologien er like imponert som oss, sier Ulf Tudem i ESI til Båtmagasinet.

Konseptet går, enkelt forklart, ut på at luft settes under trykk under båten. Dette får "katamaran"-skroget til å løfte seg i vannet. Mindre vått skrog gir mindre motstand som igjen gir mindre forbruk. Et enkelt viftesystem fyller opp luftkammer under båten, slik at den hever seg i vannet. Skrogmotstanden reduseres med opp til 50 prosent avhengig av båttype.

Med støtte fra blant andre EU, Norges forskningsråd og Inovasjon Norge har EFS brukt store summer på utviklingen av den nye skrogteknologien. Mer enn åtte år med forskning og utvikling ligger bak ASV teknologien, som ESI har patentert i mer enn 60 land verden over. Selskapet vil lisensiere bruk av teknologien til utvalgte båtbyggere, verft og sluttbrukere.

Prototype

Systemet har vært testet i flere uker på en 65-fots yatch produsert i Tyrkia. Resultatene er overveldene. Med beskjeden motorisering får båten like stor fart som andre sammenlignbare båter, samtidig som forbruket nærmest halveres.

Båten benytter to Volvo Penta IPS 600 drev, med en motorisering på kun 2 x 435 HK, til fremdriften. Sylindervolumet er på 2 x 5,5 liter, hele installasjonen er meget kompakt og krever minimalt med plass. I tillegg er det installert en Volvo Penta D3 motor som driver løfteviftesystemet. 
Under vanlig drift benyttes ca 80 – 120 HK til viften. 

På testbåten benyttes et meget effektivt Bosch Rexroth hydraulikk system til kraftoverføringen mellom hjelpemotoren og viftesystemet. Viftesystemet er lokalisert helt framme i båtens baug. Viften trekker luften inn via slisser i øvre, fremre del av skroget. En spesialdesignet dobbel inntak - enkelt utløp sentrifugalvifte forsyner luftputen med trykksatt luft. Trykket i luftputen under skroget vil være på ca 4 -4,5 kPa under drift. I aktre del holdes luftputen inne av en luftputeklaff. Denne har til hensikt å redusere ventilasjon fra luftputen, og dens funksjon styres ved et eget klaff-system hvor trykkluft er en viktig komponent. Det benyttes ikke noen form for gummiskjørt eller tilsvarende som man kjenner fra Surface Effect Ship løsninger (som på MTN Skjold). Dette er en vesentlig forbedring. 

Luftputen bæres opp til 80 % av båtens samlede vekt. Med 22,5 tonns vekt oppnår båten en hastighet på 33 knop. Drivstoff-forbruket er oppsiktsvekkende godt for en båt av denne størrelsen. Tilsvarende konvensjonelle fartøy vil typisk ha installert 2 x 1200 HK eller mer. 
Forbruket vil da ved ca 30 knops fart være 11 – 13 liter pr nautisk mil. Denne nye ASV Mono 65 IPS er målt til kun 5,6 – 5.7 liter pr nautisk mil ved samme hastighet – eller ca halvparten. Dette omfatter forbruket til både vifte og til framdrift. 

Med den nye ASV teknologien kan man oppnå en meget respektabel cruisefart med betydelig bedre driftsøkonomi, og i tillegg reduseres utslippene med ca 50 % 

Overbevisende

Den anerkjente tyske båtjournalisten Hans Wischer har som en av de første skribenter i verden vært med på prøvetur i 65-foteren. Han er overbegeistret over sjøegenskapene og forbruket.

Dette er et veldig interessant konsept, som jeg tror vi vil få se på mange ulike båter i fremtiden, sier han til Båtmagasient.

-Jeg sammenlignet med lignende båter som jeg normalt tester. Denne bruker cirka halvparten så mye drivstoff. Det er imponerende. Den er også raskere i akselrasjonen enn andre båter i denne størrelsen. 

Han sammenligner båten med en Absolute 64. Denne har fire IPS 600-motorer. Altså dobbelt så mye motorkraft som Tudems båt.

-Absolute er noe raskere opp til toppfart, men bruker over dobbelt så mye drivstoff, sier Wisher.

Optimisme

Gründer Tuden er svært optimistisk med tanke på salg av de patenterte løsningene. Allerede har flere sentrale folk i bransjen vist stor interesse for teknologien. 

Nå er jeg kjempeoptimistisk. Begrunnet optimistisk, sier Tudem.

 (16.08.2010)