Volvo-sjefens mareritt

Volvo-sjefens mareritt

Volvo-sjefens mareritt



Etter resultatløs jakt på årsaken til de mystiske D4 og D6 havariene, er det mye som tyder på at Volvo Penta nå flytter deler av spisskompetansen fra Göteborg til et sted langs Norskekysten, der motoreksplosjonene inntreffer.



TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN



31 motorhavarier på D4 og D6 i Norge rir fortsatt Volvo Pentas utviklingsdirektør som en mare. Omfattende tester i rigg og laboratorier på fabrikken i Göteborg har hittil vært resultatløst.



- Kommer ikke svaret med det aller første, er det mye som tyder på at vi må konsentrere mye mer av forskningen og testingen til Norge. Tro meg når jeg fastslår at dette er et særnorsk fenomén, med ett unntak på Færøyene, sier Volvo Pentas utviklingsdirektør, Lars Ljungqvist. Han tar i mot Båtmagasinet for å gi en åpenhjertig kommentar til de komplett uforståelige motorhavarier på D4 og D6-motorer, de fleste på strekningen fra Rogaland til Finnmark. Han tror absolutt ikke på magi, men sier at han dessverre må fastslå at alt sammen er et eneste stort mysterium.



- Vi har simpelthen ikke klart å rekonstruere eller fremprovosere eksplosjoner i injektorhylsene her hos oss, tilsvarende det som har rammet 31 norske motorer, sier VP-direktøren. Han bekrefter at Båtmagasinet hadde rett da vi så tidlig som i juli i år skrev at Volvo Penta vet hva som skjer, men ikke hvorfor.



INNSATS I NORGE

- Hvordan vil det videre arbeidet i Norge organiseres?

- Det vet vi ennå ikke. Får vi melding om et havari i nærmeste fremtid, vil vi trolig sende et team i helikopter for å sikre informasjon fra stedet så raskt som mulig. Hittil har vi sagt at havarerte motorer så fort som mulig skal fraktes hit til Göteborg for analyse. Det har ikke ført frem. Da må vi lete etter årsakene der hvor dette faktisk skjer, sier han. Det ”ideelle” hadde vært å få rapport om et havari i en båt med to motorer, hvor den ene fortsatt er intakt. Kommer Volvo Pentas folk raskt om bord, kan det gjøres mye analysearbeid, og muligheten for å fremprovosere havari også på den andre motoren er tilstede. Det er eksempler på to motorhavarier nesten samtidig i én og samme båt.



- Det er en opplagt forklaring på dette særnorske fenomenet, enten mekanisk eller kjemisk. Det er jeg overbevist om. Vi setter ikke noe tak på hva som skal brukes av ressurser for å løse dette, for det skal løses, det garanterer jeg.

- Men når?

- Ja du, si det, vi kjører hardt for å finne svaret.

- Før neste sesong?

- Det håper jeg virkelig, for det er ikke slik at vi tror dette problemet dør av seg selv, fordi det nå er en stund siden siste tilfelle ble innrapportert. At det er stille nå beror nok bare på at sesongen er slutt. Har vi ikke svaret innen neste sesong, ja så vil vi oppleve flere slike tilfeller.

Om så skjer, så skal vi være på plass i Norge med det som trengs av ekspertise og spisskompetanse.

- Om dere skal øke aktiviteten i Norge, hva tenker du da på?

- Vi er forberedt på å flytte mer av granskningen opp til Norge, da kan vi agere raskere om det oppstår nye tilfeller. Vi må dypere og bredere i arbeidet for å finne svaret. Informasjon om drivstoff, vann- og lufttemperatur, alle slike ytre faktorer, er det viktig å få enda bedre rede på. Vi har gjort mange forsøk i riggen her på fabrikken, hvor slike forhold er tatt med i betraktning, men intet uforutsett skjer. I Norge kan vi også samle enda mer relevant informasjon om omstendighetene rundt de havariene som har skjedd.

INTET UTELUKKES

- En slik strategi betyr at Volvo Penta helt utelukker produksjonsfeil på egne motorer?

- Vi utelukker ingen ting og er ydmyke for at det også kan være feil på våre motorer. Men det er en sannhet at disse motorhavariene har inntruffet på 32 av 3500 motorer i Norge. Og bare i Norge, med ett unntak av Færøyene. Det er én prosent. World Wide er det solgt 35.000 motorer. Vi tror antall havarier hadde vært flere, og spredt over flere land, om feilen kunne påvises i konstruksjonen eller materialene. Men jeg understreker at vi selvsagt holder alle muligheter åpne.



- Et av de heteste spor er etter hva vi forstår kvaliteten på norsk diesel?

- Vi utelukker som sagt ingenting, heller ikke brennstoffet. De analyser vi har foretatt avdekker ikke noe som tilsier at det er noe problem med dette. Vi har hentet flere tanker med norsk diesel ned hit. Og vi har analysert dieselen i tankene på noen av båtene, uten at det har gitt holdepunkter.

- Vår kollega Båtliv sier dere skal ha fattet interesse for den informasjon som de brakte til dere, rykter om at russisk smuglediesel kan være årsaken?

- Vi har fått mange forslag på hva årsaken kan være, og det setter vi pris på, men hvorfor skal vi tro det ligger russisk diesel på tankene til kjente oljeselskap langs kysten? Og hvorfor skulle eventuelt russisk diesel være dårligere enn annen diesel? Det høres merkelig ut. Noen hevder også at disse motorene skal ha blitt tilført effektøkning via chiptuning. Vi vil absolutt ikke mistenkeliggjøre noen. Vi søker bredt for å finne årsaken.

RIPE I LAKKEN?

- Har denne ”norske situasjonen” påført Volvo Penta riper i lakken?



- Nei det tror jeg ikke, Volvo Penta har en dominerende posisjon over hele verden. Når vi med glede tar i mot ros og positive tilbakemeldinger om driftsikre motorer, da må vi også kunne stå med rett rygg og tåle ris når den kommer, selv om det er ikke hyggelig å erkjenne at vi har et teknisk problem vi ikke kan forklare. Men at våre forhandlere og servicefolk i Norge har følt det som en belastning, ja utvilsomt. Det viktigste er allikevel den situasjonen som båteierne er brakt opp i. Vi er de første til å beklage den belastning og kanskje utrygghet disse havariene kan ha ført til. For hver enkelt er dette alvorlig nok, og de skal vite at vi ikke skyver ansvaret fra oss.



- Kanskje det har skapt utrygghet blant D4 og D6-eiere generelt?

- Så lenge vi har et problem som ikke er løst, kan nok det være riktig. Det er naturlig å stille seg spørsmål om dette også kan det hende meg.



- Denne situasjonen må være unik i Volvo Pentas 100-årige historie?

- Ofte tar det lang tid å finne svar. Men ja, det er nok unikt at vi nå har en slik situasjon med et mekanisk eller kjemisk spørsmål. Hyggelig er det absolutt ikke, sier utviklingsdirektøren, åpen og ærlig, men svært ukomfortabel med å ha en så alvorlig uløst gåte hengende over seg.



”Koste hva det koste vil, vi skal finne svaret”

”Tror ikke på magi, men det er en gåte”

”Lar seg ikke løse i Göteborg, vi må til Norge”

”Unikt i Volvo Pentas 100-årige historie”

Utgave: 

Stikkord: 

ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
- Vårt mål er at det ikke skal skje ulykker til sjøs der noen omkommer eller blir hardt skadd med fritidsbåt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her får han handlingsplanen fra fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim. Foto Sjøfartsdirektorate
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok i januar i år initiativ til å få på plass en handlingsplan for å få ned antall alvorlige ulykker forbundet med bruk av fritidsfartøy. I dag ble planen overlevert ministeren.
FÆRRE DRUKNET: Gledelig nedgang i antall omkomne på sjøen. Illustrasjonsfoto: Peder Gjersøe, NTB/Scanpix.
De foreløpige tallene fra Sjøfartsdirektoratet viser at antall omkomne ved bruk av fritidsbåt går ned. I første kvartal i år omkom ni personer, tre færre enn i samme periode i fjor. Dette er det laveste tallet som er registrert i sjøfartsdirektoratets statistikk.
Twitter icon
e-mail icon