VHF-kurs del 4 : Haster- og tryggingstrafikk

VHF-kurs del 4 : Haster- og tryggingstrafikk



VHF-kurs del 4 :

Haster- og tryggingstrafikk

Dette er viktig radio-trafikk, men som er proritert etter nød-trafikk (som vi så på i forrige del).

Her lærer du når og hvordan du kan sende viktige meldinger det haster med, og hvordan du skal forholde deg når du mottar slike meldinger fra andre fartøyer.

Denne delen dekker kapitlene 13 - 16 i pensumheftet.


Hastertrafikk

Hastersignalet er PAN-PAN. Det angir at radiostasjonen har en melding å sende som det haster svært med, og som gjelder sikkerhet til til et fartøy eller en persons sikkerhet. Hastersignalet skal ha prioritet foran alle andre meldinger, unntatt nødmeldinger. Alle radiostasjoner som hører det, skal passe på at de ikke forstyrrer sendingen av den meldingen som følger etter hastersignalet.

Hastersignalet skal kun sendes etter ordre fra føreren eller den personen som har ansvar for fartøyet. Det kan f.eks. brukes når et fartøy har fått rorskade eller lignende, og ligger og driver. Altså i situasjoner hvor det ikke er noen overhengende fare, men hvor det er behov for hurtig hjelp. Det kan også brukes når en person ombord plutselig er blitt alvorlig syk, eller er kommet til skade, og det må innhentes legeråd via en kyststasjon.

Hastermeldingen kan være adressert enten til alle radiostasjoner eller til en bestemt stasjon. Hastersignalet med etterfølgende melding kan sendes på kanal 16 eller på en hvilken som helst annen kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet:



PAN-PAN-PAN, uttalt tre ganger

Alle stasjoner (på engelsk: "all stations"), eller en bestemt stasjon, uttalt tre ganger

Dette er (på engelsk: "this is")

Fartøyets navn og kallesignal, uttalt tre ganger

Beskrivelse av hastersituasjonen

Lytter kanal ("listening channel") 16

Over



Når meldingen er lang eller gjelder legeråd, skal selve hastermeldingen sendes på en arbeidskanal. Når/hvis meldingen skal repeteres, skal det også skje på en arbeidskanal i områder med stor trafikk på kanal 16. Opplysning om arbeidskanalen skal skje i slutten av sendingen. Det er absolutt forbudt å bruke hastersignalet i forbindelse med kommersielle meldinger som det haster med.

En operatør som hører hastersignalet, skal fortsette å lytte i minst tre minutter. Har han ikke hørt noen hastermelding når denne tiden er ute, bør han om mulig underrette en kystradiostasjon. Deretter kan han gjenoppta sin normale tjeneste. Fartøyer som har radioforbindelse på andre kanaler enn de som blir brukt til sending av hastersignalet og etterfølgende melding, kan likevel fortsette normalt arbeid uten avbrudd dersom hastermeldingen ikke er adressert til alle radiostasjonene.

Avslutning av hastertrafikk

Hvis en hastermelding gjelder tiltak som skal treffes av alle som hører den, må radiostasjonen som sendte meldingen annulere den straks det blir klart at det ikke lenger er nødvendig å ta hensyn til meldingen. Denne annuleringen skal adresseres til alle radiostasjoner slik:



PAN-PAN-PAN

Alle stasjoner ("all stations"), uttalt tre ganger

Dette er ("this is")

Fartøyets navn, kallesignal

Kanseler min hastermelding av ("cancel my urgent message"), dato, klokkeslett UTC

Fartøyets navn, kallesignal, dato, klokkeslett UTC (for kanseleringen)


Trygging

Tryggingssignalet er ordet SECURITE, som uttales "sekurité". Det skal gjentas tre ganger foran kallingen. Tryggingssignalet angir at stasjonen skal til å sende en viktig melding for trygg navigering, for eksempel et viktig navigasjonsvarsel (minemelding, melding om vrak og lignende) eller viktige værvarsler.

Tryggingsmeldingene er inndelt i tre kategorier:



Livsviktig (engelsk: "vital")

Viktig (engelsk: "important")

Rutinepreget (engelsk: "routine")



Tryggingssignalet og kallingen skal sendes på kanal 16, eller på en hvilken som helst annen kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet. Den tryggingsmeldingen som følger etter kallingen, bør sendes på en arbeidskanal. Opplysning om hvilken kanal som skal gis i slutten av kallingen. Tryggingsmeldinger skal vanligvis være adressert til alle stasjoner. Noen ganger kan de likevel være adressert til en bestemt stasjon. Alle stasjoner som hører tryggingssignalet skal lytte til tryggingsmeldingen inntil de er sikre på at den ikke vedkommer dem. De skal ikke sende noe som kan forstyrre meldingen.

Legeråd

Alle fartøyer kan få gratis legeråd (MEDICO) fra vakthavende lege (ved Haukeland Sykehus, Bergen m.fl.), eller fra et lokalt sykehus ved å henvende seg til nærmeste kyststasjon. Føreren av fartøyet får radiotelefonforbindelse med medisinsk personell ved det aktuelle sykehuset, og gir en utredning om sykdomstilfellet. Foran samtaler som gjelder legeråd kan en, om nødvendig, sende hastersignalet. Behov for legeråd kan meldes på vanlig arbeidskanal, hvis ikke situasjonen er slik at du velger PAN-PAN på kanal 16.

Meldinger til sjøfarende

Kystradiostasjonene sender ut kuling- og stormvarsler på engelsk og norsk. Varslene gjelder både for de nære kystfarvannene og norske havområder. Kyststasjonene sender varslene på eller flere arbeidskanaler etter forutgående varsling på kanal 16. Kyststasjonene sender også ut andre navigasjonsvarsler, slik som meldinger om miner, vrak, havarerte fyrlykter og lignende. Kystradiostasjonene gir på anmodning opplysninger om navigering og is- og værforhold. For slike opplysninger betales normalt en fast takst.

NAVTEX

Navigasjonsvarsler sendes også i NAVTEX-systemet som er en del av GMDSS (som vi skal se nærmere på i neste del). Fartøyer som har NAVTEX-mottaker mottar skriftlige sikkerhets- og værmeldinger for området de befinner seg i. Meldingene kan vises på en skjerm og eventuelt skrives ut på papir.

Sendingene foregår på 518 kHz som radioteleks-signaler, og er beregnet på kystfarvannene og de nære havområder. Rekkevidden er opptil 400 nautiske mil. Kyststasjonene sender ut varslene straks de mottar dem (hvis frekvensen er ledig) og gjentar dem deretter på to faste sendetider. De faste sendetidene er forskjellige for hver kyststasjon.




Forkortelser

DSC Digital Selective Calling. Digital SelCall. Digitalt selektivt anropsystem.

GMDSS Global Maritime Distress and Safety System. Det globale nød- og sikkerhets-systemet.

MHz Antall millioner svingninger per sekund. Angir en frekvens.

MMSI Maritime Mobile Service Identity. Maritim mobiltjenesteidentitet. En nisifret internasjonal unik tallkode som identifiserer fartøyer, grupper av fartøyer eller radiostasjoner på land.

VHF Very High Frequency. Meget høy frekvens. Den maritim VHF-tjenesten benytter frekvenser i området fra 156 til 162 MHz.

UTC Universal Time Coordinated. Tilsvarer Greenwich Mean Time (GMT).



---------------------------------------------------------------------------------------------

RED: Ved plassmangel kan evt en eller flere øvingsoppgaver kuttes ut -

eller forskyves til neste del.

---------------------------------------------------------------------------------------------

Øvingsoppgaver

Oppgavene er hentet fra en Demo-eksamen, som er utarbeidet av Radioinspeksjonen, som administrerer VHF-eksamen. Tilsvarende/lignende (eller kanskje de samme?) spørsmål vil du få under en virkelig eksamen. Disse oppgavene er eksempler på noen av de mange spørsmålene du må klare å besvare riktig for å få et VHF-sertifikat.





2. Tryggingsmeldinger er inndelt i 3 kategorier; Livsviktige, viktige og rutinemessige. Kan noen av de nevnte kategoriene sendes før nød- og hastertrafikk?



a) Ja, livsviktige kan sendes.

b) Nei, nød- og hastertrafikk har alltid prioritet.

c) Alle tryggingsmeldinger sendes umiddelbart.

d) Rutinemessige tryggingsmeldinger sendes umiddelbart, mens livsviktige og viktige tryggingsmeldinger sendes ut til faste tider.



24. Skal en informere om hva slags trafikk man har ved etablering av VHF-forbindelse med en kyststasjon (telefon, telegram, etc)?



a) Nei, kyststasjonen vil spørre om det likevel.

b) Nei, det vil gå fram av min bestilling etter at kontakt er opprettet på en arbeidskanal.

c) Ja, men bare for trafikk som gjelder sikringstjeneste.

d) Ja, jeg skal oppgi hvilken type trafikk jeg har.



30. Hvordan skal talen på radiotelefoni være i en nødsituasjon?



a) Langsom og tydelig, med klar uttale av hvert ord for å lette forståelsen.

b) Kjapp.

c) I nødsituasjoner er det viktig å snakke så fort som mulig for å få gitt flest mulige informasjoner.

d) I en nødsituasjon er det viktig å benytte en høy stemme, slik at stasjoner som lytter forstår alvoret.



31. Hvor lenge skal en stasjon som hører nødsignaler på radio, men ikke selv kan hjelpe, følge med i trafikken?



a) Den skal fortsette å lytte til det er helt klart at den nødstedte får hjelp.

b) Den skal fortsette å lytte i 3 minutter.

c) Siden den ikke kan hjelpe, kan den straks avslutte lyttingen.

d) Den skal fortsette å lytte i inntil 10 minutter.



34. Du har bedt om legeråd (MEDICO) via en kyststasjon. Hvilken kanal sal kyststasjonen sende legerådet på?



a) En av kyststasjonens arbeidskanaler.

b) Kanal 16.

c) Kanal 12 eller 14.

d) kanal 6.



35. Hvilken prioritet skal hastermeldinger ha?



a) De skal sendes foran alle andre meldinger, unntatt nødmeldinger.

b) De skal sendes foran alle andre meldinger.

c) De skal sendes foran alle andre meldinger, unntatt tryggings-meldinger og nødmeldinger.

d) De skal aldri sendes foran nødkallinger og nødmeldinger.




Svar på øvingsoppgavene

2: b

24: d

30: a

31: a

34: a

35: a





NESTE GANG: GMDSS og DSC.





--- RED ------------------------------------------------

Her følger alle bildefilene - med bildetekster :



(Kanskje det ble til overs noen illustrasjonsbilder fra tidligere deler,

som evt kan brukes her ?)

--- RED ------------------------------------------------



Bildefil: Stephen_4.jpg (ingen bilde-tekst, kun for illustrasjonsformål)



Bildefil: Raymarine106E.jpg

Raymarines helt nye håndholdte radio har betegnelsen Ray 106E. Den er helt vanntett, og leveres med oppladbare batterier og en 220 V lader. Den er den eneste av de håndholdte radioene som kan sende med 6 watt på høyeste effekt-innstilling. Såvidt vi vet, finnes det ingen håndholdte VHF-radioer med DSC. Prisen er ca. kr. 5.600 inkl. mva.



Bildefil: Pocket3000.jpg

Furuno Pocket 3000 er en av markedets rimeligste håndholdte VHF-radioer. Sendereffekten kan settes til 0,6 eller 2 watt. I stedet for å bruke den medfølgende pisk-antennen, kan man tilkople en ekstern antenne. Radioen er spesifisert som "sprutsikker", men det kan leveres et vanntett etui som ekstrautstyr.

Prisen ligger rundt kr. 2.700 inkl. mva., levert med oppladbar akkumulator og 220 V lader. En ekstra batteriholder for vanlige alkaliske batterier er også tilgjengelig.



Bildefil: RT64.jpg

RT64 er Simrads enkleste - og rimeligste - VHF-radio for fast montering. Den koster bare ca. kr. 3.500. Den har riktignok ikke innebygd DSC, men den er forberedt for det. Anskaffer du i tillegg DSC-kontrolleren DS 1400 - til en ekstra pris av ca kr. 4.000 - får du full DSC-funksjonalitet. Dermed kan du bare anskaffe en enkel VHF-radio (uten DSC) nå, og utvide med DSC når du føler behov for det, til en totalt sett akseptabel pris.


Utgave: 

Stikkord: 

DE STERKE MERKEVARENE Båtliv og Båtmagasinet slår seg sammen. Her redaksjonssjef Jørn Finsrud (t.v.) redaktør Atle Knutsen og ansvarlig redaktør Ole Henrik Nissen-Lie.
Norsk Maritimt Forlag AS har kjøpt Båtmagasinet fra Aller Media og slår det sammen med Båtliv.
Endre Solvang i KNBF er lang med alvorstynget enn hva dette bildet viser. KNBFs søknad om momsrefusjon på vegne av båtforeningene er avslått.
Vi oppfyller kriteriene til momsrefusjon. Derfor stiller vi oss uforstående til avslaget og er svært skuffet, sier generalskretær Endre Solvang i KNBF. Dersom KNBFs klage ikke fører frem vil norske båtforeninger få 12 millioner færre kroner å rutte med kommende år.
VIL KLAGE: Cecilie Klem i KNBF sier arbeidet med å klage på vedtaket allerede er i gang. Generalsekretær Endre Solvang har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Kulturdepartementet har avslått KNBFs søknad om momskompensasjon på over 12 millioner kroner.
OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
Twitter icon
e-mail icon