Verneverdig lensmannskutter

Verneverdig lensmannskutter

Verneverdig lensmannskutter

Dagens sjøpolitibåter er i makaber kontrast mot de gamle lensmannskutterne som gikk langs kysten for ikke så forferdelig lenge siden. M/K "Sjøgutten" fra 1929 er bevart med støtte fra Riksantikvaren og er en av 170 verneverdige skip her i landet.

AV ROLF-A. JENSSEN

”Gammellensmannen” Johan Kokaas trengte en solid og trygg båt til sine reiser i den ville, lange, dype og veiløse Tysfjord i Nordland. Fra båtbyggerne Nils Johan Gabrielsen og hans to sønner Roald og Olav på Hemnesberget kjøpte han i 1929 en nybygget kutter med lengde 36 ’ 02” , bredde 10’ 08” og dybde 5’07” for 3000 kroner. Materialet var gran og en Wickmann på 12 hester ga den 5 knops fart.

Kutteren var kravellbygget, hvor det først var reist et skjellett av spant på en kjøl, hvorpå det ble lagt sider og dekk ved å legge planker kant i kant, festet med bolter til spantene. Båtbygger Gabrielsen var tidlig ute i nord med denne teknikken, som bedre sto i mot de belastningene som motorer nå innførte, sammenlignet med de tradisjonelt klinkbygde båtene.

"Kvithesten"

M/K ”Sjøgutten” hadde hvitmalt skrog og overbygg de første årene, og ble på folkemunne kalt ”Kvithesten”. Med oppdrag som tvangsforretninger, utpanting, auksjoner, skjønn og etterforskning, kunne turen vare fra mandag til fredag, før karene var tilbake i Kjøpsvikvågen. Om våren ble det undersøkt om det var bunød og sultefôring av dyr, mens om høsten ble det sjekket at det ikke var for mange kreatur på båsen. Ved utpanting var det vanlig å ta robåter som vederlag, og det hendte at det var flere stykker på slep på returen. Mange kjente lyden av ”Sjøgutten”, slik at det ikke var lett å komme overraskende, og da lensmannen en gang skulle hente en ubetalt ovn, fikk han beskjed om at han bare kunne ta den. Ovnen sto rødglødende, full av ved.

”Gammellensmannen” brukte båten flittig frem til krigen i 1940, med Gerhard Gillesen som kombinert skipper, motorpasser og konstituert lensmann de første årene, etterfulgt av Nitter Pettersen. Under krigen ble den lite brukt av den innsatte tyskervennlige lensmannen og bare noen få ganger ble den rekvirert av tyskerne. Motoren ble under krigen skiftet ut til en Wickmann på 16 HK og farten økte til 7,3 knop.

Fra far til sønn

Etter krigen overtok sønnen til ”gammellensmannen”, med samme navn Johan Kokaas, både stilling og båt. Våren 1946 ble omfattende reparasjoner utført på slipp i Hundholmen, Tysfjord. Rekka ble skiftet og nye koøyer innsatt i ruffen ga mer lys. Styrhuset ble fornyet og et lite toalett ble påbygget aktenfor. På slipp i Svolvær ble også to tonn ballast fjernet og båten fløyt to bord høyere. Under hjemturen til Tysfjord ble det storm, men det viste seg at båten tok sjøen mye bedre med redusert ballast. Fram til 1967 opererte ”Sjøgutten” i Tysfjordlensmannens tjeneste, samlet ble det 38 år.

Så overtok Harald Olsen båten og deretter Sverre Romstad. Den ble satt på slipp i Hundholmen og sto der i 11 år, inntil dagens eier Knut Krogh oppdaget den. Det var i siste liten, master og rekkverk manglet, forfallet var kommet langt, og Sant Hans bålet var nærliggende. Men Krogh var båtentusiast med stor kunnskap om skipsmiljøet langs nordlandskysten, ettersom han var innflytter til Tysfjord fra Helgelandskysten.

Redningen

Knut Krogh kjøpte M/K ”Sjøgutten” for 10 000 kroner. Hele familien deltok i arbeidet og i juli 1986 stevnet den igjen ut på Tysfjord. Det var en fin sommer og båten ble brukt allsidig til lokal frakt av høy, feiere og værlam i skjærgården. Spekkhuggersafari, bryllupsturer og fisketurer med familien ble det også. Men om vinteren gikk det galt. 15. desember raste det storm og M/K ”Sjøgutten” sank. Familien var enige om at den måtte berges og dykkere fra Bodø gjorde flere forsøk, før de endelig greide å heve båten på vårparten. Etter to dagers overhaling, ble det igjen liv i motoren.

Knut Krogh og familien gjorde i de neste årene en stor innsats med slipsetting, maling og stell av båten. En minneverdig tur på fjorden, med nykokt sei og kaffeservering, ble det i 1994 med den pensjonerte lensmannen Johan Kokaas, som nå bodde på sykehjemmet. Det var nesen 30 år siden sist han var ombord.

Verneverdig

Etter hvert innså Knut Krogh og familie at de trengte hjelp for å få M/K ”Sjøgutten” tilbake i en stand som var et slikt flytende kulturminne verdig. Med hjelp av kommunens kulturkontor ble søknad send til Riksantikvaren og våren 1995 kom beskjeden om at 150 000 kroner var bevilget som støtte til reparasjonsarbeidet. Begrunnelsen for tilskuddet var at ”Riksantikvaren anser kulturminnet å være av så stor betydning fordi det oppfyller et bredt spekter med hensyn til alder/ epoke, autentsitet, form, funksjon, geografisk lokalisering og historisk betydning.”

Eivind Lande hos Riksantikvaren forteller at M/K ”Sjøgutten” er et av vel 170 norske fartøy som har fått status som ”verneverdig skip”. Mange av disse har også fått økonomisk støtte. Formålet med det statlige ansvaret og engasjementet er å ta vare på et utvalg fartøy som er representative for den norske maritime historie. Det blir lagt vekt på å oppnå kronologisk, teknisk og funksjonell bredde i tillegg til at hele kysten skal være representert. Da det var aktuelt å verne en av de gamle ”lennsmansskutterene”, falt valget på M/K ”Sjøgutten”, da den ble ansett å være i best stand av de objekter som ble vurdert. En av betingelsene for støtten var at restaureringen ble utført på et av våre tre fartøyvernsenter.

Restaureringen

Nord Norsk Fartøyvernsenter foretok først en besiktigelse av båten og tok den deretter med hjem til Hellarbogen i Gratangen, hvor den ankom i august 1996 og det ble foretatt en grundigere tilstandskontroll med tilhørende kostnadsoverslag for full restaurering. Demontering og riving avslørte at det var behov for å skifte alle dekksplankene, de 5 øverste omfar av hud, 12 av 15 dekksbjelker, 2/3 bjelkevegger, 45 av 58 halvspant, kraveller, sider og nedgangskappe i ruff, 2/3 del av styrhus, tømring i hekk, halskut, svinerygg, ror, aktermast pluss mer til.

Båtbygger Nils Marius Johansen var prosjektansvarlig og Leidulf Solvang og Knut Solvoll ved Nord Norsk Fartøyvernsenter var blant dem som tok del i det omfattende prosjektet. Alt arbeide ble svært nøye dokumentert og utført på en slik måte at de tilfredstilte kravene til antikvarisk sikring. Samtidig ble restaureringen benyttet til å gi lærlinger innføring i gamle håndverktradisjoner, helt i tråd med intensjonene med fartøyvernsentrene.

Etter tre år på land ble kutteren sjøsatt i 1999 og etter en siste finpuss av motoren, en vannavkjølt Bolinder Muntel på 55 hk, og det elektriske anlegget, kunne M/K ”Sjøgutten” oktober 2000 igjen sette kurs for Tysfjord. Det var gått fire år og to måneder og de innledende kostnadsoverslagene hadde sprukket med noen hundre prosent. Men nå var den også blitt nydelig, ja nærmest som et smykkeskrin.

Knut Krogh gleder seg over å ha fått båten tilbake. Mange i Tysfjord har ventet og spurt om den ikke snart var ferdig. Når den ikke er på tur, ligger den fortøyd etter alle kunstens regler i den smule havna på Drag. Siste året har det blitt varierte turer; jegere med elg er fraktet ut fra veiløse fjorder, ei finsk popstjerne spilte inn musikkvideo på fordekket og andre har bare gledet seg over den storslagene naturen. Skulle du også ha ønske om tur, treffer du Knut på telefon 75 77 36 30. Er du heldig, dukker det kanskje opp en flokk spekkhuggere. Som M/K ”Sjøgutten” har også de valgt å vende tilbake til den ville Tysfjord.

Utgave: 

Stikkord: 

Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
- Vårt mål er at det ikke skal skje ulykker til sjøs der noen omkommer eller blir hardt skadd med fritidsbåt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her får han handlingsplanen fra fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim. Foto Sjøfartsdirektorate
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok i januar i år initiativ til å få på plass en handlingsplan for å få ned antall alvorlige ulykker forbundet med bruk av fritidsfartøy. I dag ble planen overlevert ministeren.
FÆRRE DRUKNET: Gledelig nedgang i antall omkomne på sjøen. Illustrasjonsfoto: Peder Gjersøe, NTB/Scanpix.
De foreløpige tallene fra Sjøfartsdirektoratet viser at antall omkomne ved bruk av fritidsbåt går ned. I første kvartal i år omkom ni personer, tre færre enn i samme periode i fjor. Dette er det laveste tallet som er registrert i sjøfartsdirektoratets statistikk.
STØRRE OG STØRRE: Mercury er på vannet med ny, rå 450-hester.
Mercury Racing lanserte i dag sin hittil største utenbordsmotor. Med en 4,6 liters V8 på 450 hk med mulighet til å ha inntil seks motorer på samme akterspeil er dette en enorm kraftpakke.
I dag lanserer BRP i USA sin neste store nyhet: Evinrude G2 i3 motorer. Det betyr at også Evinrudes 115 hester snart er på markedet i ny drakt og forbedret utgave.
FULL FART: Hurum Trebåtfestival er i gang, med spennende regattaer og mange arrangementer. Foto: Seilskøyteklubben Colin Archer
Årets utgave av Hurum Trebåtfestival ble en stor suksess, Den offisielle åpningen var fredag med salutt fra dampskipsbrygga og åpningstale av Askers ordfører Lene Conradi på festivalens utescene.
FLAUT: Nordmenn har opplevd mye flaut på sjøen, blant annet i møte med lovens lange arm. Foto: Amund Rich.Løken.
Kaste dreggen i en annen båt? Bli stoppet med for høy promille? Grunnstøte? Les mer om det flaueste nordmenn opplever i båt.
Candela har jobbet i fem år med sin båt som nå altså er klar for lansering.
Den el-drevne hydrofoilen fra Candela Speed Boat i Stockholm er nå klar for test av den første produksjonsmodellen.
Twitter icon
e-mail icon