Trim burnnen - vinn fart og spar penger

Trim burnnen - vinn fart og spar penger



Trim bunnen

Vinn fart og spar penger



Av Ingvar Johnsen



For ti år siden kjørte de fleste av oss rundt i biler som hadde en CW-verdi (luftmotstand) som en verktøykasse. Plutselig raste begrepet "aerodynamisk design" inn på banen. Hva mener vi om undervannsskroget på båtene våre?



Selv om de fleste av dagens biler ser ut til å være utformet med sikte på et tiltalende utseende, er mye av stylingen også laget for å lure vinden. Båter har også et forhold til luftmotstand, men i de hastighetene båter opererer, er det utformingen under vannlinjen som er mest interessant.

Noen båtbyggere er flinke, andre mindre flinke til å skape undervannsskrog som bremser minimalt. En båtprodusent jeg vet jobber intenst med dette i "normale" båter, er Bertram i USA. Selv en prosents forbedring på drivstofforbruket blir penger for en stor båt, eller en båt med to bensinmotorer. Alle forbedringer hjelper. Hos Bertram legger man mye vekt på å redusere den forstyrrende effekten på vannstrømmen ved å "fintrimme" ror, akselbraketter og andre skroggjennomføringer.

"Nesten - racerbåtene"

I den andre enden av båtspektret for Bertrams tyngre dieselkryssere ligger alle "nesten-racerbåter," fra den minste jolla til de store sigarformede sportskrysserne. Standardbåter oppnår i dag hastigheter fra 30 - 45 knop. Det er ikke lenge

siden dette var racerbåthastigheter.

Ettersom racerbåtene stadig blir raskere,overføres teknologien i disse båtene til raske sportsbåter som kjøpes av vanlige mennesker.

Svar raskt på dette spørsmålet: Hva er det som kan øke farten på din "kvikkas" med to knop, som ikke har bevegelige deler, som ikke gør ut over driftssikkerheten eller øker støyen? Hvis svaret er trimming av bunnen, eller "blueprinting," fortjener du stjerne i margen.

Trim vil ha forskjellig effekt på ulike båttyper. Generelt sett kan man si at effekten øker jo lengre båten er. Hvis alt annet er likt, vil du oppnå bedre effekt på en 38 - foter enn på en 32 - foter, men ikke la deg forlede av dette. ( Det følgende skal leses sammen med foresatte) Du kan hente ekstra knop ut av den minste jolle!

Kartet og terrenget

Det er ikke alltid kartet stemmer med terrenget (eller omvendt). Ideelt sett skulle alle plastbåter bygget i en form bli riktige fra båtbyggerens side. Ikke minst skulle man tro de ble like. Dette er ikke tilfelle. Deler av bunnen, som i utgangspunktet skulle være plan, kan bule både inn og ut,- og er faktisk et vanlig fenomen.

Min erfaring er at de fleste er konkave og trenger "fylling" for å bli plane. Noen skrog blir laget med en liten konkav for å få baugen ned. Båter der konkaven ikke er en del av konstruksjonen, vil gå med lav baug og subbe ned "nesa" (overplane). Retter du ut den konkave delen av skroget, vil problemet forsvinne. Mange av de raskeste båtene flyr mer enn de flyter, så det skal ikke store korreksjonene til før man kan merke forbedringer.

Ofte vil du finne "groper" eller "bulker" mot akterspeilet. En plastmann vil løse problemet med en konkav flate mot akterenden ved å slipe akterut og fylle opp fremover. En konveks rettes den "omvendte veien".

Synes du dette virker enkelt? Beklager, - å rette ut en bunn krever tid, pinlig nøyaktighet, slit (hvis ikke båten kan snus med bunnen i været), og du jobber med klinete, illeluktende og ofte farlige materialer og slipestøv. Planlegger du å gjøre jobben selv, snakk først med en som har erfaring med arbeidet. Bunntrimming virker ikke bare inn på fartsytelsen. Under en test for noen år siden registrerte jeg at den hurtiggående 22-foteren reagerte forskjellig ved styrbord og babordmanøvrering. Det skal understrekes at båten ikke var en racerbåt, men en "normal" daycruiser med en toppfart på 35 knop.

Drevet var korrekt montert og alt annet stemte. Vi heiste opp båten, og oppdaget at skroget ikke var likt på begge sider. På den ene siden var det en markert konkav. Den lå i formen, så alle båter levert inntil da, hadde denne defekten uten at noen hadde reagert på det. Med mindre tegningene sier noe annet, skal

flatene under den planende båten være plane og symmetriske på hver side av midtskipslinjen. All utjevning av huler og bulker vil forbedre skrogets egenskaper.

Hvordan?

Materialet man oftest bruker for å utføre " trimming" av skrog inneholder en epoxy/fiber-blanding. Enten en ferdigblandet type der Hempel har et utmerket produkt, eller epoxy blandet med et egnet fyllmateriale. En ekspert vil gi deg råd, men hvis du blir anbefalt talkumbasert fyllmateriale, snakk med en annen. Talkumbaserte "fillere" absorberer vann, og vil falle av etter sjøsetting!

Legg materialet så jevnt som mulig og med så bred sparkel det er plass til, eller så bred du føler du behersker. Etter at materialet er herdet, står sliping for tur.

Det finnes luft/elektrisk håndverktøy med opptil 18" slipeflate. Min erfaring er at en like lang plankebit med skikkelig strukket og festet slipepapir gjør jobben fort nok. Du risikerer dessuten ikke å slipe deg for dypt ned slik at du må til med ny "filler" for å rette opp din egen bommert.

Hvis du nå føler at jeg mener en full "blueprinting" er for "proffene", stemmer det.Hvis det bare gjelder oppretting av småbulker og "huler", er dette fullt mulig for en flink "gjør-det-selv" person. Her får du noen tips du vil ha nytte av.

Renslighet og nøyaktighet

Før du i det hele tatt gjør noe, må bunnen avfettes eller avvokses. Hvis du ikke gjør dette ordentlig, vil uansett hva du legger på, falle av. Noen av de mest moderne hurtiggående båtene er forsterket med Kevlarlaminat. Er det tilfelle med din båt, vær uhyre forsiktig hvis du skal fjerne topper ved å slipe. Sliper du

gjennom og skader kevlarmaterialet, svekkes styrken katastrofalt, og det ønsker du ikke!

Jeg var inne på at alle materialer som brukes til sparklingen, er noe ordentlig griseri. Om det er epoxy, mikroballonger eller herder, vær på vakt. Alle bra og stabile fyllmaterialer til epoxyen er farlige å innånde (noen mener like farlige som asbest)!

Blandeprosedyren for hjemmelaget "mix" er denne:. Bland herder i epoxyen.

Ikke for mye!

Tilsett filler. Det vil alltid bli prøving og feiling for å finne den rette konsistensen og blandingsforholdet mellom epoxy, filler og herder. Du lærer fort hvor mye du skal blande ferdig hver gang. Før du lærer dette ordentlig, må du bare akseptere en del svinn.Men kast det ikke i søppelkassen før det er ferdig herdet og kaldt! Materialet er brannfarlig under herding.

Du merker raskt når en blanding begynner å størkne. Med en gang du merker slike tendenser, skrap rent verktøyet og kast blandingen.

Plan som et speil

"Blueprinting"-jobben må regnes som uferdig før du har "toppet" den med en dertil egnet bunnmaling. Et bunnstoff som gir en silkeglatt og speilplan overflate, er prikken over i-en. Vannstrømmen over bunnen påvirkes av overflatefinheten. I USA er bunnmaling med pensel definitivt "out". En grov rulle er ikke særlig bedre. Korthåret rulle eller malepute er akseptabelt.

"Ekspertene" anbefaler i dag en bunnmaling som sprøytes på slik at luft ikke blander seg med malingen. Både når det gjelder malingtype og sprøyting, bør du konferere med en (eller helst flere) ekspert(er). Får du forskjellige svar, fortsett å spørre til du får flere like svar.

Synes du dette blir for dyrt og vil bruke vanlig bunnstoff, har du ytterligere en jobb igjen: Sliping. Denne prosedyren betyr vannsliping av bunnstoffet. Du skal være fin på hånden for å oppnå en plan overflate uten å slipe bort for mye bunnstoff.

Har du ikke gjort dette før, gled deg til en opplevelse. Det finnes ingenting som å ligge på ryggen å vannslipe mens kaldt vann sildrer nedover armen og inn i armhulen. Husk å kontrollere om bunnstoffet i det hele tatt egner seg for sliping!

En høykvalitets bunnstoffjobb kan gi forbedrede resultater selv om du ikke gjør full "blueprinting". Dette betinger at bunnen fra før er sånn "noenlunde". Men alle fordeler forsvinner straks det oppstår et lite lag med groe eller ruskjell.

Husk at den delen av båten som bare fiskene ser, er den viktigste for båtens ytelse. Om du gjør en full bunntrimming og en "speiljobb" ut av bunnsmøringen, eller rett og slett sørger for å holde bunnen gullende ren, vil det hjelpe på fart og forbruk.

ADVARSEL

Bland ikke ut epoxy/herder i en høy eller smal bøtte. Gjør du det, vil den innebygde varmen (exotermisk reaksjon) bygge seg opp til å ende i eksplosjon. Reaksjonen kan faktisk sammenliknes med en kjedereaksjon i radioaktivt materiale. Spre materialet ut på så stor flate som mulig - gjerne på en plate

hvis det ikke er store mengder.

Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon