Strøm i båt: 12 V blir 230 V

Strøm i båt: 12 V blir 230 V



Strøm i båten - 12 V blir 230 V

Hjemmestrøm i båten

En rimelig inverter gjør det mulig å bruke mye av hjemmets elektriske utstyr i båten. Vi viser deg hva inverteren gjør, hvordan du monterer den og en oversikt over de vanligste på markedet.

TEKST: TERJE BØLSTAD



Det blir stadig mer ønskelig å kunne bruke vanlig elektrisk utstyr beregnet for 230 volt vekselspenning om bord i båten – og ikke bare når du har tilkopling til landstrøm. Nå er det blitt relativt enkelt og rimelig å få det til.

Ved hjelp av en vekselretter (inverter) - en elektronisk enhet som omformer 12 volt likespenning (fra batteriet) til 230 vekselspenning - kan du bruke (nesten) alt elektrisk utstyr som om du var hjemme. Hvis du har tilstrekkelig med 12 V batterier om bord, da!

Har du installert en inverter i din båt, kan du kjøpe vanlig elektrisk utstyr som er beregnet for 230 V vekselspenning. Slikt utstyr er som regel rimeligere – og ofte bedre – enn tilsvarende utstyr laget for 12 V. TVer er bare ett eksempel på det.

Virkemåte



Prinsippet for virkemåten er relativt enkelt: I en inverter er det elektroniske bryterkretser som først ”hakker opp” (12 V) likespenningen til en slags vekselspenning med en frekvens på 50 Hz (eller høyere). Dermed kan vekselspenningen transformeres opp til en høyere spenning. En slik primitiv inverter vil gi ut en firkantspenning på 230 V, 50 Hz.

De aller flest av dagens moderne invertere er litt mer avanserte enn det. Fordi mye av utstyret vi bruker på lysnettet hjemme i varierende grad er avhengig av den sinusaktige (jevnt varierende ”berg-og-dalbane”) bølgeformen det er på den vanlige strømmen i stikk-kontakten, har inverterne ekstra elektronikk som ikke gir ut en firkantspenning, men som i større eller mindre grad forsøker å etterligne bølgeformen på den virkelige nettspenningen. De som klarer det omtrent perfekt, leverer en ”Sinus”-utgangsspenning. De som bare klarer det nesten, leverer det som kalles en ”Modifisert Sinus-spenning”. Det er som regel billigere å produsere en inverter med en Modifisert Sinus-utgangs-spenning.

Egenskaper



Hvor mye strøm en inverter klarer å levere, er bl.a. bestemt av hvor store effekt-transistorer den har. Invertere for høy effekt vil også bli varmere, og har behov for større transformatorer og store kjøleflater. Derfor blir de større og tyngre etter hvert som de øker i effekt.

Enhver inverter har et visst effekttap. Mater man inn 10 watt energi, kommer det typisk bare ut 9 watt. Da sier man at den har en virkningsgrad (eller effektivitet) på 90 prosent. Invertere for høyere effekter har som regel noe lavere virkningsgrad. Tapet (på 10-15 prosent) blir til varme i inverteren. Når det ikke er tilkoplet noe på 230 V utgangen, bruker inverteren likevel litt strøm. Det kalles ”tomgangstrømmen”, som øker med større invertere. Selv på de minste er den som regel så stor (ca ¼ A), at man bør passe på å slå den av når den ikke er i bruk. I motsatt fall vil inverteren forbruke minst 6 Ah av batterikapasiteten hvert døgn til ingen nytte.

Mange invertere gir et varsel i form av en alarm når batterispenningen har falt under et bestemt nivå (typisk 10,7 volt), og de slår seg helt av når den har falt ytterligere (ofte ved 10,0 volt). De fleste har også beskyttelse mot kortslutning, overbelastning, overoppheting og for høy inngangsspenning på batterisiden.

Modifisert sinus



Det meste utstyr fungerer bra på en inverter som leverer en modifisert sinus-utgangsspenning. Det gjelder ikke minst loddebolter, ladere, kjøkkenmaskiner, hårfønere, etc. Også utstyr med elektronikk, som PC, TV og video klarer seg som regel godt med en inverter av denne enkle typen. Hører du imidlertid en merkelig summing – eller får uvanlige striper på skjermen – trenger kanskje akkurat din TV en inverter med en mer ren (sinus) 230 V utgangsspenning. Grovt sett kan du regne med at en omformer med sinus utgangsspenning koster om lag det dobbelte av en med modifisert sinus utgang.

Tre effektgrupper



Grovt sett kan vi dele opp vanlig elektrisk utstyr som vi kan tenke oss å bruke i båten i tre grupper, avhengig av hvor mye effekt (eller strøm) de bruker. Den første gruppen klarer seg vanligvis med en inverter på 150 til 400 watt. For utstyr i den neste gruppen trenger du en inverter på fra 400 til 1000 watt. Til den siste gruppen må du ha en inverter på 1000 til 2000 watt.



Gruppe 1:



Barbermaskin

PC

Loddebolt

TV

Video

Stereo

Batteriladere (for småbatterier)



Gruppe 2:



Elektroverktøy (Drill, etc)

Mindre kjøkkenmaskiner

Liten støvsuger



Gruppe 3:



Bakemaskin

Mikrobølgeovn

Vaskemaskin

Brødrister

Stor støvsuger

Hårtørker/føner



Som du ser, kommer du langt med først å anskaffe en liten inverter. Før du går til anskaffelse av en, bør du sjekke hvor mye effekt det elektriske utstyret du planlegger å ha om bord bruker. Sørg for å ha god margin. En vanlig bærbar PC bruker for eksempel typisk under 100 watt. Skal du bare bruke PCen (og ikke annet 230 V utstyr samtidig) bør du (minst) kjøpe en inverter som klarer en kontinuerlig effekt på 150 watt.

Enkelte typer utstyr bruker også mer effekt i et kort øyeblikk etter at de slås på. Det gjelder driller, brødristere, etc. En 100 watts motor kan for eksempel bruke opptil 500 watt i startøyeblikket! Når du velger inverter, må du derfor også sjekke at den klarer å levere tilstrekkelig starteffekt (i en kort periode) til det utstyret du har tenkt å bruke (Se tabellen).


Typisk effektforbruk



Tabellen under viser eksempler på effektforbruk i en del vanlig elektrisk utstyr for 230 VAC.



Barbermaskin 10 Watt

Stereo forsterker 20 Watt

Satellittmottaker 20 Watt

DVD-spiller med skjerm 30 Watt

Lader for mobiltelefon 30 Watt

Dataspill 40-100 Watt

Tåteflaskevarmer 80 Watt

21 tommers TV 90 Watt

Videospiller 50 Watt

Lyspære 25-100 Watt

Bærbar PC 100 Watt

Kaffetrakter 750 Watt

Bakemaskin 1000 Watt

Hårføner 1200 Watt

Mikrobølgeovn 1500 Watt


Strømforsyning til PCen



I og med at du bare har 12 volt elektrisk anlegg i båten, kan du ikke benytte den vanlige strømforsyningen for PCen som du bruker hjemme. Enten kan du anskaffe en vanlig inverter, og benytte den vanlige 230 V strømforsyningen for PCen på den, eller så kan du kjøpe en spesiell 12 volts strømforsyning til PCen. Det er en spesiell inverter, som gjør om 12 V likespenning til en annen likespenning på 15-22 V. Slike selges av de fleste PC-produsenter, og er kun beregnet for deres PCer. Men det finnes også mer generelle 12 volts strømforsyninger som er laget for å kunne benyttes sammen med flere typer PCer. Før du kjøper en slik, må du forsikre deg om at både plugg og utgangsspenning passer for din PC. Fordelen med en vanlig inverter er at den også kan gi vanlig nettspenning i båten til alle slags elektriske apparater. Pass bare på at den du kjøper har tilstrekkelig stor utgangseffekt. 100 watt holder til de fleste bærbare PCer.


Batteribetraktninger



Du bør ikke velge en større inverter enn du har batterier til. Trenger du en av de største, bør du ha en batteribank med en total kapasitet som er stor nok til å ha inverteren på så lenge det er behov for, uten at du trenger å bekymre deg for at batteriene ikke skal tåle det. Hvis inverteren trekker en meget stor strøm i en lang periode, risikerer du at batteriene blir utladet mer enn 50 prosent av deres totale kapasitet. Da kan de i verste fall ødelegges. I beste fall vil batterienes levetid reduseres.

La oss ta et eksempel med en hårføner som bruker en effekt på 1200 watt. Siden virkningsgraden på de store inverterne ofte ligger rundt 85 prosent, tilsvarer det et effektforbruk på 12 V-siden på omtrent (1200/85%)x100% = ca. 1400 watt. Ved 12 V tilsvarer dette en strøm på ca. (1400W/12V) = 117 Ampère. Har du føneren på i en halv time, har den tappet 117 A x 0,5 t = 58 Ah fra batteriene.

Fra et vanlig batteri på 80 Ah er det forutsatt at man ikke skal tappe mer enn 80 Ah over en periode på 20 timer, som tilsvarer maks. (80/20) = 4 A per time! Og tapper du mer enn 40 Ah (som tilsvarer 50 prosent av kapasiteten) fra et slikt batteri (over ca. 20 timer), reduseres batteriets levetid. Da forstår man kanskje at en tapping på 58 A på en halv time, er ekstremt mye. Vi kjenner ingen enkel måte å regne ut hvilken kapasitet en batteribank bør ha for å klare en så stor utladning på kort tid. Men vi tipper at du i et slikt tilfelle vil trenge en kapasitet på opp minst 600 Ah for å kunne ha batteriene lengst mulig.

For en av de minste inverterne på 150 W trenger du typisk en tilleggskapasitet (som altså kommer i tillegg til alt det andre strømforbruket du har om bord) på opp i mot 100 Ah. Da antar vi at du i gjennomsnitt ikke bruker den mer enn tre timer hver dag, og at batteriene lades en gang i døgnet. Bruker du den i kortere tid – eller til utstyr som ikke bruker alle 150 wattene, blir naturligvis kravet til tilleggskapasitet tilsvarende mindre.

Montering



En inverter må monteres på et tørt sted om bord, med så god kjøling og lufting som mulig. Hvis du har en stor inverter uten innebygd vifte, kan det også være nødvendig med en ekstra temperaturstyrt vifte. Store invertere må plasseres så nær batteriene som mulig, og det må benyttes korte ledninger med et stort tverrsnitt. Når det er snakk om strømmer fra batteriene på over 100 A, vil lange ledninger både medføre spenningstap og generering av varme, som begge må unngås. En inverter må likevel ikke settes i samme rom/avlukke som batteriene, fordi batteriene avgir eksplosive gasser.

En inverter vil ofte kunne generere radiostøy, særlig på frekvenser i mellombølge- og kortbølgeområdet. Derfor bør den også plasseres lengt mulig bort fra radiomottagere og -antenner.

På invertere som leverer en modifisert sinus-spenning, vil måling av utgangsspennningen med et normalt måleinstrument beregnet for vanlig vekselspenning kunne vise litt for lav spenning. Ønsker du å måle en helt korrekt utgangsspenning fra slike invertere, trenger du et måleinstrument som kan måle RMS (”Root Mean Square”) vekselspenning.





Sammenligningstabell for et utvalg av 12 V invertere på markedet

Merke Modell Kontinuerlig Maks. start- 230 V - Tomgang Virknings- Varsel- Avslag- Ca. pris
effekt belastning bølgeform strøm grad spenning spenning inkl. mva
Mobitronic MSI-100 110 W 200 W Mod. Sinus <0,1 A <90 % 10,7 V 10,0 V 530
Mobitronic 815-012PP 150 W 300 W Mod. Sinus <0,15 A <90 % 10,7 V 10,0 V 630
Mobitronic 830-012PP 300 W 600 W Mod. Sinus <0,2 A <90 % 10,7 V 10,0 V 750
Mobitronic 8100-012V 1000 W 1600 W Mod. Sinus <0,6 A <87 % 10,7 V 10,0 V 3.600
Mobitronic 8200-012V 2000 W 3200 W Mod. Sinus <0,8 A <87 % 10,7 V 10,0 V 5.700
Mobitronic 720-012PP 150 W 300 W Sinus 0,5 A <90 % 10,5 V 10,0 V 1.600
Mobitronic 740-012PP 300 W 600 W Sinus 0,5 A <90 % 10,5 V 10,0 V 2.000
Mobitronic 760-012PP 600 W 1000 W Sinus 1,4 A <90 % 10,5 V 10,0 V 3.800
Mobitronic 7150-012P 1500 W 2000 W Sinus 2 A <90 % 10,5 V 10,0 V 9.600
Nordic Power G12-015 150 W 450 W Mod. Sinus 0,3 A 90 % 10,5 V 10,0 V 600
Nordic Power G12-030 300 W 1000 W Mod. Sinus 0,3 A 90 % 10,5 V 10,0 V 800
Nordic Power G12-030S 300 W 1000 W Sinus 0,3 A 90 % 10,5 V 10,0 V 2.500
Nordic Power G12-060 600 W 1800 W Mod. Sinus 0,3 A 90 % 10,5 V 10,0 V 1.500
Nordic Power G12-100 1000 W 2500 W Mod. Sinus ? ? 10,5 V 10,0 V 3.000
Sleipner 9984 120 W 250 W Mod. Sinus <0,3 A 90 % 10,7 V 10,0 V 1.000
Sleipner 9985 300 W 500 W Mod. Sinus <0,3 A 90 % 10,7 V 10,0 V 1.700
Sleipner 9986 600 W 1000 W Mod. Sinus <0,7 A <90 % 10,7 V 10,0 V 2.400
Sleipner 9987 1000 W 2000 W Mod. Sinus <0,9 A <90 % 10,7 V 10,0 V 5.600
Sleipner 2285 300 W 500 W Sinus <0,7 A 90 % 10,7 V 10,0 V 2.700
Sleipner 2286 600 W 1000 W Sinus <1,4 A 90 % 10,7 V 10,0 V 4.300
Sleipner 2287 1000 W 2000 W Sinus <1,8 A 90 % 10,7 V 10,0 V 8.400
Studer AJ-201 200 W 400 W Sinus <0,2 A 93 % ? 10,5 V 2.800
Studer AJ-401 400W 1000 W Sinus <0,3 A 93 % ? 10,5 V 5.300
Studer AJ-801 800W 2400 W Sinus <0,8 A 93 % ? 10,5 V 8.900
Studer AJ-2001 2000 W 5000 W Sinus <1,1 A 92 % ? 10,5 V 17.000





Mange av inverterne finnes også for 24 V batterier.




Forkortelser



A Ampère, måleenhet for strøm

AC Alternating Current, vekselstrøm.

Ah Ampère-timer, måleenhet for batterikapasitet,

(ampère x timer),

normalt spesifisert for en utlading over 20 timer

Mod.Sinus Modifisert Sinus-bølge

V Volt, måleenhet for spenning

W Watt, måleenhet for effekt

< Mindre enn, lavere enn


Mer informasjon



Studer:

Getek AS, telefon 73 98 02 00, www.getek.no



Kraftforsyning for PC:

Geminav AS, telefon 37 16 15 10 , www.geminav.no



Mobitronic:

WAECO Norge AS, telefon 33 42 84 50, www.waeco.no



Motor Mate:

Pronav AS, telefon 51 49 43 00, www.pronav.no



Nordic Power:

Seatronic AS, telefon 69 25 09 60, www.seatronic.no.



Sleipner:

Sleipner Motor AS, telefon 69 30 00 60, www.sleipner.no

Utgave: 

Stikkord: 

ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
- Vårt mål er at det ikke skal skje ulykker til sjøs der noen omkommer eller blir hardt skadd med fritidsbåt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her får han handlingsplanen fra fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim. Foto Sjøfartsdirektorate
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok i januar i år initiativ til å få på plass en handlingsplan for å få ned antall alvorlige ulykker forbundet med bruk av fritidsfartøy. I dag ble planen overlevert ministeren.
FÆRRE DRUKNET: Gledelig nedgang i antall omkomne på sjøen. Illustrasjonsfoto: Peder Gjersøe, NTB/Scanpix.
De foreløpige tallene fra Sjøfartsdirektoratet viser at antall omkomne ved bruk av fritidsbåt går ned. I første kvartal i år omkom ni personer, tre færre enn i samme periode i fjor. Dette er det laveste tallet som er registrert i sjøfartsdirektoratets statistikk.
Twitter icon
e-mail icon