Sørlandet: Kystens dessertbord

Sørlandet: Kystens dessertbord



Sørlandet

Kystens dessertbord



Sørlandet er norskekystens dessertbord. Likevel har mange mistet apetitten på denne kyststripen til fordel for svenskekysten og danske farvann. Sørlandskysten rommer kystkultur fra innerste kile til ytterste skjær, men de åpne havstrekkene kan være krevende for de minste farkostene.



Det er lov å fabulere litt rundt populariteten til de ulike skjærgårdsområder og farvann. At tilgjengeligheten er viktig, er sikkert. Det er neppe særlig tvil om at kyststripen på Sørlandet er blitt nedbygget, og at det for mange lett kan fortone seg som om den siste rest som nå tilbys båtfolket er noen holmer ytterst i skjærgården tilrettelagt som skjærgårdspark. Dernest får man kjempe om en tiltrengt gjestehavnplass ved en kommunal flytebrygge, kanskje innerst i Tvedestrand, uten derved å si at det er noe galt med dette stedet. Det er tvert i mot blant de triveligste steder å gjøre landlov. La oss likevel ha som utgangspunkt at alt ikke er blitt så ille som dette scenariet, selv om utviklingen de siste 15-20 år har gått i feil retning.

De gode minnene, og spesielt de siste års turer på strekningen Kristiansand-Risør, sitter spikret i hukommelsen. Sørlandet er romslig, og det er befriende å kunne seile mellom havnene uten å gjøre det i kø. La meg også være realistisk: På denne kyststripen har vi også nesten regnet bort, men det er fortrengt. Vi husker morgenstundene i Ny Hellesund, praktfulle dager ytterst i havgapet, med dorgen ute for å hente makrell til stekepannen. Sånt glemmer man ikke.

I denne lille aperitiffen gjør vi noen hopp mellom Lyngør og Lista.

Det kan være på sin plass å gi de blide sørlendinger et par “varselskudd” før vi legger ut på tur. En liten hilsen til marinaer og oljeselskap: Ikke utnytt gjestende båtfolk ved å forlange en literpris på avgiftsfri diesel som, i de verste tilfellene, ligger opptil halvannen krone over det vestlendinger og østlendinger betaler ved marinaer hjemme.

Vårt havnevalg er ikke et alvorlig ment forsøk på å si “at disse havnene må du besøke”. Intet er uoppdaget på Sørlandskysten, men noen steder fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Derfor har jeg drysset ut noen perler på de forskjellige kartblad i båtsportmappene med bokstavbenevnelsene C, D og E, som benyttes på den “bløde kyststribe”.

Bortgjemte perler

Rundt Lyngør er trafikken stor i ferietiden, men hvis man velger den indre leden (for alle uten mast), kan man i urolig vær finne enkelte lekre “gjemmesteder”.

Et av dem dukket opp på vei vestover, like etter at vi hadde passert broen over Snaresund mellom fastlandet og Borøya. Kanskje finnes et lokalt navn, men i det materiale jeg har hatt tilgjengelig, bærer den lille vika navnet Reppersvika og ligger øst for Daniels nes. Se opp for et skjær innerst. Kraftledningen som er strukket, har en høyde på 8 meter over vannflaten.

Våre dagers travle tilværelse står i sterk kontrast til beskrivelsene av denne kysten i “Opplysende beretninger for de söefarende” utgitt av det kongelige danske Söe-Kaarte-Archiv i april 1791.

Både Kilsund, Skjeggestø, Sandvig på Borøya , Borøkilen og leia på østsiden av Flosta er nevnt spesielt:

“Løbet imellem Flagstaöe og Kalvöe kaldes Kalvöesund og er en meget god havn for skibe som ikke stikke over 14 til 15 fod, hvilke kunne enten fortöie eller svinebinde”

Inn i Trømøysund

For de som kommer østfra og skal inn i gapet mellom Flosta og Tromøya, står det i den gamle bok at “naar man er omtrent i Öster, 1 til 2 Mile ut fra Tromöysund, da kan man meget tydlig se Aabningen, som især er kiendlig av tvende Pyramider, een paa hver side af Indløbet, nemlig den ene på Jetmertangen og den andre på Skindfelltangen, hvilke begge ere lave Pynter, disse Pyramider,så kallede vetter.”

Vår neste havn, Sandvikene på Flostaøya er ikke beskrevet spesielt, men Skinnfelltangen lykt er uansett et godt holdepunkt hvis man vil gå inn i Søndre eller midtre Sandvika. I de trange sydvestgående sundene er fortøyningsmulighetene mange, men jeg holder fast ved at her er det triveligst i maksvær.

Det er nødvendigvis ikke sikkert at Arendal for alle er det rette stedet som natthavn. I Tromøysundet finnes mange muligheter, og foruten Narestø, holder jeg en knapp på Dalskilen. Litt lenger øst ligger Klokkerøya, manges favoritthavn.

Vil man ta del i det som er blitt 90-årenest fartsfest for båtfolk, offshore-regattaen gjennom Tromøysundet,(16. –18. juli) er mitt forslag ganske enkelt å søke natthavn ved Gjerstadholmene på Tromøya like nord for broen. Det er en trygg havn, men unngå å ta snarveien mellom Gjerstadholmen og Tromøya for her er det grunt.

Forøvrig: Man passerer ikke Arendal uten et besøk i land. Aust Agders “hovedstad” har riktignok flyttet sin gjestehavn, men den består forsatt av flytende bølgedempere og ikke en solid molo. På pynten av Tyholmen er det nok for dypt for oppfylling av en permanent molo.

Grimstad-skjærgården

Øygruppen fra Stangholmen og Håø i syd til Indre Maløya i nord ligger som en leskjerm mot Skagerrak utenfor sørlandsidyllen Grimstad. Selv om du får frokost inkludert i gjestehavn-gebyret i gjestehavna på Torskholmen, er det ikke sikkert at du får en rolig natt i denne sørlandsbyen. Havnen ligger åpen mot sydøst.

Velger man overnatte mellom Indre og Ytre Maløya og ved Hampholmene, skal det godt gjøres ikke å finne en lun plass. Spesielt i sundet mellom Store og Lille Hampholmen er det gode fortøyningsplasser.

Inn i Blindleia

Noen dager i løpet av en langtur til Sørlandet, går det utmerket an å slå seg til ro i Blindleia, selv om jeg synes at selve opplevelsen av å seile gjennom leia, har mistet mye av sin sjarm. Du opplever kjøring med raske joller i trange sund og mer støy enn før.

Men man kan fortsatt, hvis man befinner seg på rett plass til rett tid (les: når godværet er der og utenom fellesferien), få med seg godbitene. For eksempel er både Åkerøy-sundet med Meholmen og farvannet mellom Furøya og Kalvøya, populært kalt Nilen, ypperlige steder å søke natthavn. Her ligger både Øygholmen og Hummervika. Vær litt obs på at de trange sundene flere steder er ganske grunne.

Gamle sjømerker

I historien er selvsagt Gamle Hellesund omtalt og ankerplassene blir beskrevet som tjenelige alt etter om man har et stort eller lite skip. På Stensøya blir det også påpekt at det finnes “en mærkelig Gienstand, nemlig en veirmølle”. I følge beretningen er den ikke synlig hvis man er mellom syd og øst-sydøst på kompasset i sjøen utenfor, men er man vestligere enn den første og østligere enn den siste kompasstrek, vil man kunne se den.

Bare et annet sted på kysten, nemlig på Homborgøe, er det også en “veirmølle”, står det “at lese”. Greit å vite for oss som lever i den elektroniske tidsalder, men som fortsatt må benytte båtsportskart basert på eldgamle sjøkart. Et lyspunkt er selvsagt Blindleiakartet.

Det vi skal huske er at vi seiler i farvann mange har benyttet før oss og med sjøkart som ikke akkurat hadde beskrevet hver eneste grunne, men hvor man fikk lære seg enkelte faste merker. I dette tilfelle var det en mølle, men mest dreier det seg jo om varder og båker, flere av dem fra Napoleonstiden.

Den beskyttede havnen

Våre båtvenner vestfra søker lune havner. Hvorfor ikke legge kursen inn i den ytre delen av Hartmarksfjorden, til Selvågen øst for Trægde. Helt innerst i fjorden lå kanskje det eldste handelsstedet i Agder. For å komme såpass langt inn, måtte man passere sundet Strømmen og her er det bare knappe to meter dypt.

Det sies at dette sundet lenge var stengt av en stor rullesten, men den ble minert vekk i 1870-årene. I Gabriel Scotts bok “Fant” kan man lese nettopp om Hartmarksfjorden og Selvågen. En liten advarsel: Under en tur inn i Selvagen med min hvite Pionerjolle ble jeg angrepet av sinte svaner, men jeg forsvarte meg med to gode årer og kom helskinnet fra angrepene.

På Nordsjø-siden

På vår vei vestover kan man spørre seg hvor skillet går mellom barske Norsjøen og milde Skagerrak. Ekspertene mener at det går et landskapsmessig skille ved Lindesnes og det er vanlig å sette skillet mellom de to sjøområdene i en linje mellom Lindesnes og Hanstholm i Danmark. Derfor var det vel ikke så rart at landets første fyrtårn ble reist nettopp på Lindesnes.

Hvis vi venter på godvær for å komme vestover eller nettopp har passert “neset”, er Lillehavn god å ty til. Bak moloen ligger man trygt.

I Lyngdal- og Farsund-skjærgården er man avhengig av rolig vær hvis man vil søke ly i den ytre del av skjærgården. Et forslag kan være bukten på nordvestsiden av Ullerøy, en ypperlig plass hvis nordvesten ikke herjer. Også i bukten på nordsiden av Vikelen er det brygge, og molo finnes på vestsiden av Ullerøy.

Store Listahavn

De som kommer vestfra og vil søke havn før man når Farsund-skjærgården, har et hyggelig alternativ i Listahavn, ja, helst innerst i Borshavn. Det er en trivelig fiskehavn, så stor at man faktisk kan snakke om fire-fem kabellengder fra moloåpningen og inn bak innermoloen i Borshavn. Inseilingen skjer via lykten på Brekneholmen og to ledelys gir en sikker seilas inn i mørke. Vær litt oppmerksom på at det i havnen finnes endel moringer som kan havne i propellen.

I havnen er det egentlig ingen gjesteplasser, men det finnes alltid en mulighet for en tamp i land, ved bryggene eller til moloen, men sjekk dybdene. På land er det koselig og ta endelig en kikk inn i “Havnestua”. Fra havnen er det ikke lange veien til Borhaug som har et tettsteds fasiliteter og bussforbindelse til Farsund.

ra Borhaug til Lista fyr et det drøye to kilometer, men turen til fyret er et besøk verdt. Det 34 meter høye steintårnet er et flott og livsviktig monument.





(Oppslagsbilde?)

1)

SØRLANDET: På sitt beste. I de trange sundene mellom Hampholmene i Grimstad-skjærgården med Smørsund i bakgrunnen, får man den gode følelsen av Sørlandet som et båteldorado.



(Oppslagsbilde?)

2)

HERLIG: Ytterst i skjærgården i de trange løpene sydvest for Grundsundholmen og Søndre Sandvika på Flostaøya kan en sommerdag se slik ut.



(Oppslagsbilde?)

3)

BLINDLEIA: Stakksholmene kan by på slike sommerstemninger en sen kveldssund.

4)

GOD DYBDE: Meholmen i Åkerøysundet i Blindleia er dypt nok for sidelengs fortøyning.



5)

OBLIGATORISK: Blindleia er godt merket med de karakteristiske vardene.



6)

GRUNT VANN: Gjennom den trange Strømmen kan man ta turen inn i Hartmarksfjorden, men husk at dybdene bare er knappe to meter.



7)

MERKET: Både privat merking av grunner og vanlige sjømerker, gjør ferden inn og ut av Havnevågen og Selvågen ytterst i Hartmarksfjorden forholdsvis enkel. Bildet er tatt i den smale passasjen ved Brødøy.



8)

IDYLL: En dag utenom fellesferien forteller at det er stille før innrykket. Skjærgårdstjenesten i Lillesand gjør en fin jobb med rydding og istandsetting av områdene. Vårt bilde er fra Hummerviga og Øygholmen utenfor Blindleia.



9)

LILLEHAVN: Før og etter Lindesnes er dette en liten, koselig havn. Det er Kystverket som har anlagt havnen og den er selvsagt tilgjengelig for alle besøkende.



10)

BORSHAVN: Den innerste havnen i Listahavn har ingen faste gjesteplasser, men alltid en kaiplass til gjestende båter.



11)

(Gammelt sjøkartutsnitt- ferdig scannet)



Søkartene over Sørlandskysten er nok noe bedre enn de som finnes i “Opplysende beretninger for de söefarende” utgitt av det kongelige danske Söe-Kaarte-Archiv i april 1791.



Lytter du på værvarslet?



Forutsetningen for en vellykket båttur er planlegging, ikke minst med hensyn til vær og vind. DNMI, Det norske meteorologiske institutt, bringer varsler for land og sjø til bestemte tider. Sikrest er det å lytte til NRK P1 på FM og AM-båndet.

Dagens viktigste varsler sendes til følgende klokkeslett:



Kl. 05.45: Varsel for land og sjøområder med vindobservasjoner. Sendes klokken 07.03 på søndager.

Kl. 14.50: Værmelding med kulingvarsler. Sendes bare på AM-båndet og kan avlyttes på frekvensen 1314 kHz (Kvitsøy mellombølgesender)

Kl. 18.03: Værmelding med langtidsvarsel. Sendes klokken 17.03 på søndager.

Værmelding for småbåtbrukere i Oslofjorden oppdateres kontinuerlig hver 3. time og kan høres på følgende kanaler: 98.1 Mhz og 103.2 Mhz på FM-båndet. Her vil man også få vindmålinger og varsel om bølgehøyde og for Oslofjorden er målingene fra Færder, Nord Koster, Strømtangen ved Fredrikstad og Jeløy interessante.

Sjøkart og havnebøker



Forutsetningen for en vellykket båttur er at man finner frem til den havnen man skal besøke og at turen underveis er sikker. Norges Sjøkartverk utgir norske sjøkart og båtsportkartene (oppdelte sjøkart) som egner seg i fritidsbåter.

For Oslofjorden, det vil si de havnene vi omtalte i Oslofjorden i marsutgaven er følgende sjøkart aktuelle:

1. Sjøkart nr. 1, Oslofjorden, på strekningen Færder-Hvaler-Halden.

2 Sjøkart nr. 2, Oslofjorden, på strekningen Torbjørnskjær og Fulehuk til Rakkeboene.

3. Sjøkart nr. 3, Oslofjorden, Fulehuk, Filtvet-Rødtangen.

4. Sjøkart nr. 5, Fra Svenner til Skkien og Jomfruland

5. Sjøkart nr. 6, Fra Jomfruland til Sildeodden

6. Sjøkart nr. 7, Fra Sildeodden til Ytre Torungen

7. Sjøkart nr. 8, Fra Ytre Torungen til Lillesand og Justø

8. Sjøkart nr. 9, Fra Justø til Ny Hellesund

9. Sjøkart nr. 10, Fra Ny Hellesund til Lindenes

10. Sjøkart nr. 11, Fra Lindenes til Lista

Båtsportkartene som dekker Oslofjorden har benevnelsen B-mappen, C-mappen og A-mappen.

For vår Sørlandstur trenger vi båtsportkart med bokstavbenevnelsene C – D og E. Foran sesongen 1999 er det ikke fornuftig å oppgradere til nye båtsportskart. Sørlandskysten får nye sjøkart i tur og orden fra i år, og neste år kan vi vente nye. Husk også at ingen av de nårværende båtsportkart på Sørlandet har gradenett etter WGS-84 standarden.

Nyttige havnebøker



Sjøkartverkets “Den norske los” bind 2A for strekningen svenskegrensen-Langesund er, sammenholdt med sjøkartene, sjøkartsverkets beskrivelse av farvannet. Bind 2b beskriver strekningen Langesund-Jærens Rev. Dette er nyttige bøker. Redningsselskapets bok “Ferie & Fritidhavner” gir tips om gjestehavner, natur- og uthavner som er verdt å besøke, mens Båtmagasinets årlige utgave “KystNorge Rundt” gir et vell av informasjon om service og fasiliteter langs kysten. I handelen finnes også to utgaver av “Havnebok” som omhandler Oslofjorden og Sørlandet utgitt av Cappelen Forlag.



Obligatorisk



Det vi etter loven er pålagt å ha med oss i båten når vi drar på tur, er rednings- og flyteutstyr. Den nye Lov om fritids- og småbåter sier i paragraf 23 følgende: Fritidsbåter skal under seilas være utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord. Enkelt forklart: Vettuge båtfolk drar ikke på tur uten redningsvester til alle ombord.

Ikke dra uten skikkelige fortøyningstamper, bolter og en solid dregg, gjerne to. Å ha nok tauverk i båten er alfa og omega. Er du nybegynner, er det ingen skam å trene seg på et egnet sted. Det er skipperen selv som er ansvarlig for en skikkelig fortøyning i land. I naturhavnen gjør vi følgende: Manøvrerer forsiktig inn, sjekker dybden og om det er boltefester i fjellet. Deretter bakkes forsiktig( se opp for andre dreggtau) og du gjør deg klar til å slippe eget anker. Se nøye på hvordan andre ankerlinjer er lagt ut. Unngå å krysse dem. Legg ankeret et stykke ut, men sørg for å ha nok line. Ikke stress. Bry deg ikke om at folk på land glor på deg. Ta det med et smil. Det er hyggelig om de tar imot tampen.

Natur- eller gjestehavn?



Smak og behag bør avgjøre om du velger en naturhavn, uthavn eller gjestehavn. I godvær og muligheter for bading og soling er naturhavnen herlig, men mange har nok også erfart at et liv mellom knausene kan både bli trekkfullt og utrivelig.

Flere har skaffet seg store båter, og enkelte foretrekker en fortøyning bak en solid molo. Det er godt sjømannskap å ta hensyn til båt og mannskap. Det man uansett bør tenke på i en havn, er hva slags vind som er meldt, og om man ligger trygt. Da vil man også ha det hyggelig på land og ha en god natt.

Har dere funnet en herlig liten bukt og har fortøyd til fjellet, regn med besøk. Er det plass i bukten, så er det bare hyggelig. Den tid er forbi da man hadde en holme for seg selv og ellers skygget unna hvis en båt allerede hadde fortøyd. Det du ikke skal akseptere, med mindre det er nød, er at andre fortøyer på en slik måte at du fortrenges, at din båt blir fender til fjellet for en som vil fortøye på utsiden av deg. I gjestehavner må man akseptere at plassen er knapp, og at man fortøyer fender mot fender. Godta heller ikke å bli stengt inne i en bukt med lange fangliner på kryss og tvers som umuliggjør en retrett dersom været blir dårlig.

Trivsel ombord

Båtliv varer ikke ett eller to år. Båtliv bygger på de gode minnene. Skal man ha det hyggelig på sjøen, er hensynet til trivsel om bord viktig. Da skal man også vite at man ikke stikker til havs fordi man må over fjorden for enhver pris. Vent til vinden løyer, ta hensyn til de som vegrer seg og forhør deg med andre om hvordan forholdene arter seg. Gå sammen med andre på en bestemt strekning eller spør redningsskøyta om de har eskortetjeneste. Det er de myke holdninger som vinner frem i det lange løp.

Motorstopp er kjedelig, spesielt under en fler dagers tur i fjorden. Vedlikehold av motoren hører til det årlige vedlikehold. Mitt råd er likevel: Foreta en sjekk av drivstoffsystemet (tank, slanger og filter) før du legger ut på tur. Det er tette drivstoffilter som ofte fører til motorstopp. Hvorfor ikke skifte både filter i vannutskiller og finfilter på motoren før sommerens båtturer? Før du slipper fortøyningene: Peil oljen og sjekk om batteriene er fulladet etter forrige båttur.

Navigerer du sikkert?



Ut på tur med nyanskaffet GPS-utstyr som ennå ikke er pakket ut av esken? Er du ekspert, får du sikkert glede av utstyret, men selv ville jeg i en slik situasjon stole mer på kart, kompass og egen dømmekraft.

For sikkerheten er det helt avgjørende å ha kompass ombord. Dernest bør du kunne bruke det og ta ut en kurs fra kartet. Derfor er også en kurslinjal og sjøkartene en selvfølge ombord.

Det er lov å være blid. Båtliv skal være hyggelig, men båtfolk bør også få vite når man går over streken. Du kommer ikke brasende inn i en havn med full musikk på stereoanlegget. Da kan du ikke vente at noen vil ta imot fanglinen. For øvrig så hilser man på dem man skal skal fortøye ved siden av og spør om det er plass. Hvis du ønsker å bli uglesett, sender du junior med jolla og påhengeren som en veps rundt i havnen alle andre steder enn der man selv har fortøyd. Jollekjøring er irriterende og sakte fart er en selvfølge. Ta ansvar. Gå under dekk hvis festen skal vare hele natten. Alle havner bør jo ikke være som Smøgen og Skagen, og så er vi vel enige om at “det meste årnær sæ”.





Ferdig scannet bilde:



1)

HAVNEBØKER: Gir mange tips om steder og farvann.



2)

FORSIKTIGHET: Lytt på værmeldingen, spør redningsskøyta, bli i havn hvis været er dårlig.



3)

NAVIGERING: Kompasset er viktigst. Ikke tro at en man mestrer en nyanskaffet GPS-navigator timer etter anskaffelsen. Stol mer på kart, kompass og egen dømmekraft.




Utgave: 

Stikkord: 

OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
TRANGT: I år blir det trangt om plassen på "Båter i sjøen", sier Leif Bergaas i Norboat. Foto: Norboat.
– Vi skulle gjerne hatt mer plass, for i år blir det smekkfullt, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat – Båtbransjeforbundet i Norge. Torsdag åpner Skandinavias største båtmesse på Aker Brygge i Oslo.
«MINI RESCUE»: Den nye båten X-27 SUV har likhetstrekk med storebror P 42, som også er i tjeneste i Redningsselskapets Staff-klasser.
Den ligger i fresen i dag, men vil etter planen være sjøklar ved juletider, Hydolifts nye X-27 SUV. Genene er ikke til å ta feil av her, båten har tydelige likhetstrekk med P42 som blant annet Redningsselskapet har i tjeneste i sin Staff-klasse.
Informasjons- og holdningskampanjer står i kø fremover...
Fra vår observasjonspost her på akterdekket har vi denne sommeren byttet ut lett sommerkrim med agurknytt og seriøse rapporter om båtfolkets utfordringer på sjøen.
Twitter icon
e-mail icon