R/S Langesund - redningsskøyte 100 år

R/S Langesund - redningsskøyte 100 år



Fem redningsskøyter er 100 år

R/S Langesund var den aller første



AV ANNE MARIT KLOKK



Alle tror at R/S Colin Archer var den første. Hun har R/S No. 1 i seilet, tilhører Norsk Sjøfartsmuseum og er i meget god stand. At R/S Langesund ble sjøsatt og satt i tjeneste flere måneder før de andre, er nytt for de fleste. Etter et tøft liv, er hun nå pietetsfullt gjenoppbygget slik hun fremsto for 100 år siden.



Nils Christian Bang, som eier R/S Storebrand og er formann i Norsk Veteranredningsskøyteforening, besluttet i 1989 å gjenoppbygge Norges aller første redningsskøyte. Sammen med datteren Anne Bang Strand og svigersønnen Bernt Strand, dannet han et partsrederi ved navn RS 2 Langesund. Målet var å ha skøyta seilklar til 100 års jubileet i år. I høst ble R/S Langesund gjendøpt under en seremoni i Horten.

-Vårt første møte med båten våren 1989 ga ingen grunn til optimisme. Hun lå på siden på grunt vann ved innløpet til Hasfjordhopen på Ytre Vikna, lekket som en sil og var ellers så medtatt at å flytte båten var utelukket. Derfor brukte vi sommeren på å rive båten der hun lå. Alt som kunne brukes av den opprinnelige skøyta ble tatt vare på og fraktet til mannen som skulle bygge henne opp, Kristian Djupevåg i Norheimsund. Da hadde vi hatt ute en anbudsinnbydelse blant norske og danske båtbyggere og valgt Djupevåg i Hardanger, forteller Nils Christian Bang.

Det er senhøst, en lørdag og vi sitter under dekk i den koselige salongen ombord i R/S Storebrand. Hun ligger side om side med R/S Langesund i havna i Holmestrand. Det er varme i ovnen og kaffe på kjelen. Bernt Strand bruker helgene for å komme videre med innredningsarbeidet ombord i "Langesund". De to forteller om bakgrunnen for det løft det har vært å gjenoppbygge Norges første redningsskøyte, og de går over 100 år tilbake i historien til vinteren 1892 da et kraftig uvær tok dramatisk mange fiskere på Langesundbukta.



Redningsskøyte til Langesund

Ulykkesstormen førte til at Langesund Kreds av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning ble stiftet den våren. Man ønsket seg en redningsskøyte så snart som mulig. Isteden for å vente på resultatet av en tegnekonkurranse om redningsskøyte som NSSR hadde utlyst, begynte man i Langesund å samle inn penger. Med 1300 kroner på bordet ble saken tatt opp på Generalmøtet den sommeren, og Langesund fikk bevilget 2.500 kr til bygging og kr 1200 til driften, på betingelse av at skøyta skulle være Redningsselskapets eiendom.

-Alt dette står i Forhandlingsprotokollen fra Generalmøtet i 1892 og er beviset på at R/S Langesund fra første stund ble drevet for NSSR's regning, at hun er deres første skøyte og dermed den første redningsskøyta i Norge, forklarer Nils Christian Bang.

Langesunderne ville gjerne ha en større og kraftige utgave av Colin Archers losskøyter, og det ble bestemt at båten skulle bygges ved Porsgrund Båtbyggeri. Her var båtbyggermester Thor Jensen som hadde vært formann hos Colin Archer i ti år, og det ble sagt at han hadde fått med seg en solid rull med tegninger fra den store konstruktøren. Skøyta ble sjøsatt 31. januar 1893. 13,5 m lang, 4,84 m bred og med et dypgående på 2,4 m. Skroget er omtrent det samme som de senere redningsskøytenes, litt kortere og litt bredere, men med samme deplasement og volum. Hun ble rigget med en mast, slik Colin Archer i utgangspunktet mente var det riktigste for skøytene.

Vinneren av den utlyste konkurransen, Christian Lauritz Stephansen - skipsreder fra Arendal, fikk gjennomslag for sitt syn om at skøytene burde ha to master, noe som senere ble gjennomført for alle seilende redningsskøyter.



Fem skøyter i 1893

La oss ta de fem redningsskøytene som ble sjøsatt og kom i tjeneste i 1893 i kronologisk rekkefølge: R/S Langesund, i tjeneste i februar, R/S Tordenskjold i tjeneste i oktober i Bergen samtidig med R/S Feie. Disse to var til å begynne med eid av Bergen Kreds og tjenestegjorde den første tiden som kombinerte los-og redningsskøyter. R/S Liv ble satt i tjeneste i november og R/S Colin Archer i desember.

Det er uklart når redningsskøytene ble nummerert. At "Colin Archer" fikk betegnelsen RS No. 1, var sannsynligvis til ære for konstruktøren og båtbyggeriet som hadde gjort så mye for NSSR. At den skøyta som ble gitt No. 1 i virkeligheten var den fjerde i rekken, er ikke kjent blant folk flest. At "Colin Archer" var den første, har vært opplest og vedtatt i alle år, en feil som har gått igjen i nesten all litteratur om temaet. Bare de ganske få som har satt seg inn i redningsskøytenes historie er klar over at dette ikke er tilfelle.

R/S Langesund hadde selvfølgelig base i Langesund, og Ole Andreas Jensen ble den første norske redningsskøyteskipper. Båten var i NSSR's tjeneste fram til 1913 da hun ble solgt til Norsk Sjøkartverk. I denne perioden reddet hun 102 menensker, 39 båter og tre skip, pluss at hun hadde imponerende tall for slep og assistanse.



Nytt liv - nytt navn

Skøytas videre historie skal vi summere kort. Hun ble brukt som losjibåt for sjømålere fram til 1937. da hun kom i privat eie. I 1945 ble hun forlenget og ombygd til fiskefartøy og ble målepliktig. En 40 hk Union med vripropell ble montert. Med en del komplikasjoner fikk båten nytt navn. M/K "Flinken" sto det i merkeregisteret under fiskefartøyer. Hun havnet etter hvert i Rørvik. Skøyta var i bruk fram til 1975. Da var hun nokså lekk og ble satt på land. Det var her familien Bang så henne første gang. Ombygd, grå, sprukken og i elendig forfatning. Hun ble innkjøpt til partsrederiet RS 2 Langesund for kr. 1,-.

-Kristian Djupevåg i Hardanger overtok alt som kunne brukes av det originale skroget og vi var enige om at han skulle bygge det opp igjen nøyaktig etter den gamle byggebeskrivelsen jeg hadde fått tak i fra Langesund, forteller Nils Christian Bang.-Hans jobb var å gjenskape skroget og fordi vi har egen skog, gikk vi ut og gravde de nødvendige røtter og plukket ut egnede emner. Alle materialer ble så fraktet til Norheimsund. Vi måtte ha ny kjøl og klarte å skaffe eik,- for å følge byggebeskrivelsen til punkt og prikke. Jeg vil påstå at furudekket ombord er en sjeldenhet i dag. Jeg brukte to dager på å håndplukke alle materialene som skulle til. Det er lenge siden det ble bygget båter på denne måten i Norge, sier Nils Christian Bang.



Hjemme på låven

Mens Djupevåg holdt på med skrog og dekk, rekker og luker, sto Bernt Strand hjemme på låven ved Hønefoss og arbeidet med riggen. Kveld etter kveld, helg etter helg. Han har selv smidd alle beslag ombord, alt i syrefast stål. Kobberhuden hadde partsrederne lagt selv i løpet av en sommerferie i Hardanger. Sommeren 1992 ble båten slept fra Norheimsund til Holmestrand og utpå høsten ble riggen fraktet fra låven hjemme på Follum Gård.

Bernt Strand fortsetter å jobbe i snekkerverkstedet hjemme. Han skal lage alle detaljer til innredningen og pendler stadig mellom Hønefoss og Holmestrand med full bil. Det er fire år siden gjenoppbyggingen startet, men eierne regner med ytterligere tre, fire år før innredningen er helt ferdig. Det gamle originale salongbordet til "Langesund" var de så heldige å få tak i. Ankervinsj, kjetting og anker som tidligere var ombord i RS No. 28 Sandefjord, er velvillig stillet til disposisjon og er på plass ombord.

Nå er seilene kommet på plass, motor og toalett montert og i løpet av vinteren vil nok Bernt Strand ha skapt en viss beboelighet ombord. Så hvis du ser R/S Langesund, riktignok med RS No. 2 i seilet til sommeren, skal du vite at du ser Norges aller eldste og første redningsskøyte.

Utgave: 

Stikkord: 

I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099 (bildet), en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
Det satses seriøst på elektrisk fremdrift for mellomstore og raske båter fra 20 til 30 fots lengde i pionerbedriften Evoy AS i Florø. I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099, en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
MICORE: Svenske Micore er tilbake i Norge - nå med Honda eller Tohasu på hekken.
Den svenske båtprodusenten Micore vil tilbake på det norske markedet. Det er nå innledet et distribusjonssamarbeid, der Micore står for levering av båter og Kellox/Loxkel motorer fra Honda og Tohatsu.
Formene til "storsjarken" bygges på Sri lanka
Erling Viksund har bygget over 1000 sjarker og et stort antall fritidsbåter. Han kjent på både god medvind og hard motvind, men nekter å gi opp. I en alder av 80, er han i gang igjen.
Diskret og harmonisk «råtass»
Egil Ranvig, Hydrolift-grunder og sjef/designer/konstruktør av Cormate-båtene, er en av de få helnorske båtprodusentene som får den internasjonale fiffen til å heve på øyenbrynene. Nå har han gjort det igjen.
Er du ute etter de absolutt siste tiendedels knopene på topp, kan det hende du kan finne dem med Livorsis steppede trimplan, som er konstruert for å oppnå mindre våt flate og redusert vannmotstand i de høye hastighetene.
FISKESCOOTER: Sea-Doo Pro Fish er designet for hobbyfiskeren.
Vannscooter bare et leketøy? Slett ikke. Nå kommer den nye generasjonen fra Sea-Doo som har opplevelse og enda større nytte i fokus. Nyheten Fish Pro er konstruert for hobbyfiskeren, men den kan utmerket brukes til mer.
Obligatorisk fritidsbåtregister skal utredes sammen med evaluering av returordning for kasserte fritidsbåter.
FLAGGSKIPET: Yamarin 88 DC er den nye stoltheten fra finske Yamarin.
De nye Yamarin-modellene 88 DC og 63 BR er utstyrt med det nye Yamarin Q-infotainmentsystem. En avansert pekeskjerm som kombinerer elektroniske kart, kjørecomputer og underholdningssystemet.
Twitter icon
e-mail icon