Reportasje: Vinter-saga

Reportasje: Vinter-saga

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

- Egentlig hadde vi håpet at kulden skulle holde seg, men nå er det jo nesten varmt ute, sier Kenneth Halvorsen. Varmt, og varmt! I forhold til 15 kuldegrader en uke tidligere føles fem røde ikke så ille. Etter planen skulle de samles i Strusshamn, men der var isen så tett og tykk at det ikke var fremkommelig med båt. En måned med ekstrem kulde har stengt mange havner som ellers er tilgjengelige. For som i Sør-Norge ellers har det vært den kaldeste vinter i manns minne. I stedet for Strusshamn ble det samling på Kleppestø, hvor isen heldigviser er ganske tynn. Ikke verre enn at de lokale medlemmene på forhånd har greid å bryte opp isen. Laget en råk for tilreisende gjester. Men det er ikke bare kulden som river i nesen. Allerede når vi nærmer oss småbåthavnen merker vi en liflig duft av pinnekjøtt – vestlendingenes nasjonalrett.

Halve livet i båt
En kommer fra Stord, en fra Alversund, de andre fra nærområdet til Askøy. Fem båter, fem familier er med på treffet denne gang. Ikke mange i forhold til det som er vanlig i den aktive Sagaklubben, men likevel imponerende årstiden tatt i betraktning. For selv på Vestlandet er det god plass på sjøen om vinteren. God plass i grytene er det derimot ikke. I hver av båtene putrer det i poteter, kålrotstappe og pinnekjøtt. Rene julestemningen, det er bare duften av grantre som mangler. Grytene ballanseres fra båtene, opp til klubbhuset på kaien. Til et felles festmåltid og forsinket julebord. Eller kanskje et restekalas.
God stemning er det visstnok alltid når Sagaklubben er på tur. Stemningen blir i alle fall ikke dårligere når pinnekjøttet kommer på bordet. Det skåles i akevitt – livets vann, for vinteren, for båtliv og for Sagaklubben. Etter måltidet går samtalen lett om dette med båtliv og vinter.

Vi lurer på hva som får vanlige familiefolk til å dra på sjøen midt på svarteste vinteren. – Egentlig er det ingen grunn til å ikke bruke båten om vinteren. Med dagens båter er ikke det noe problem. I alle fall så lenge båten ligger i en isfri havn. Og så lenge man har en funksjonell båt, slår John Olav Andreassen fast. Sønnen Thomas ser ut til å være helt enig. Han plunder fornøyd. Med sine seks måneder er han Sagaklubbens yngste medlem. Men til tross for sin unge alder har han allerede opparbeidet seg atskillig fartstid. – Mamma, Hilde-Christin, forteller at Thomas ikke var mer en 15 dager gammel før han var på sin første båttur. Mer enn femti dager på sjøen har han opplevd allerede. – Da vi kom hjem fra sommerferien hadde han tilbrakt mer enn halve livet i båt, sier John Olav.

Vinteropplevelser
- Opplevelsene ved å være på sjøen blir annerledes om vinteren enn om sommeren. Det er noe eget med å være nesten alene på fjorden. Oppleve stillheten og stemningen. De korte dagene og det fine lyset gjør opplevelsene mer intense, sier Jørn B. Knutsen med innlevelse mens kaffen blir servert. Han fremhever også mulighetene for å bedrive fiske. Kanskje hente opp en skikkelig koketorsk. Vi vil gjerne vite om det er spesielle hensyn man må ta når man bruker båt om vinteren. Hva som er Sagaklubbens heteste tips for vinterturene. For dette er båtfolk som har vært ute en vinterdag før. – Det viktigste er naturlig nok å ha varme om bord. Har du planer om å bruke båten året rundt er et skikkelig varmeapparat en forutsetning, slår de samstemte fast. Noen av båtene som er med har bakvegg, mens andre er kalesjebåter. Vi får vite at det ikke er noe problem å holde varmen om bord, selv om båten er uten bakvegg. – Den største faren er is på dekk. Særlig når vi skal legge til kai.

For ikke å snakke om at det kan være glatt på kaien. Det er om å gjøre å ikke hoppe for tidlig, sier Hilde-Christin muntert. De to små skipshundene Tussi og Philip sier seg helt enige. De synes det er tryggest under dekk når det er for glatt der. En annen utfordring kan rett og slett være å få løs fortøyningene. – Når du kan skubbe i fra på tauet er det skikkelig kaldt, flirer Jørn. Anbefalingen er å bruke saltvann for å få vekk isen fra dekk og fortøyninger. Der er bare om å gjøre at det ikke fyser på igjen, slik at du må brette ut fortøyningstauene når du skal gjøre fast igjen. Ellers er de enige om at det trolig er mindre problemer med båter som er i drift gjennom hele vinteren, enn med båter som ikke brukes under kuldeperiodene. Det forbauser oss ikke det minste at de spesielt fremhever Saga-båtene som gode helårsbåter, både med tanke på komfort og sikkerhet. Trolig kan Saga skryte av å være det båtmerket i Norge med de mest lojale og merke-entusiastiske kunder.

Sikkerhet
- Vi er alle rutinerte båtfolk, så vi legger vekt på sikkerhet uansett årstid, sier Kenneth til Båtmagasinet. Likevel er man litt ekstra skjerpet når man er ute på vinteren, både for at det naturlig nok kan få større følger om man havner i sjøen og for at hjelpen kan være lengre unna om det skjer noe. Det innebærer blant annet at man er ekstra påpasselig på å bruke flytevest og at sikkerhetsutstyr, som nødraketter, alltid ligger lett tilgjengelig. Noe annet som er viktig er å ha godt fottøy, som gir godt grep på dekk. Ellers er det ikke så stor forskjell på båtliv om sommeren og om vinteren. – Men det blir litt dårlig med bading, sier Annbjørg Eldøy muntert. Kenneth forteller også at ingen av de aktive medlemmene i Sagaklubben drar på tur uten å melde fra – uten å gi beskjed om hvor de drar. For det er alltid trivelig å dra flere sammen på tur. Sagaklubben har jevnlige fellesturer, men det er også vanlig å samles mer uformelt. At man rett og slett avtaler hvor turen går. – På vinteren går som regel turene til etablerte havner fremfor uthavner. Det kan ofte være vanskelig å komme seg i land der det er svaberg og glatte steiner, og så er det litt mer komfortabelt i gjestehavner, innrømmer Jørn som er en meget erfaren båtmann.

For det er naturlig nok ønskelig med strømtilkobling i havn. Strømforbruket er høyere når det er vinter og mørkt, samtidig som kulden gjør at batterikapasiteten er lavere. Da er det behagelig og trygt å slippe å bekymre seg over om man har nok strøm. Ferskvann kan imidlertid være et problem, for når kulden setter inn kobles som regel vannforsyningen av i gjestehavnene. Da er det enten å bære vanndunker eller å legge til for en stund ved en kai med vannforsyning til rutebåter og slikt. Saga-gjengen sier også at de i frykt for å få dårlig diesel på vinteren foretrekker å fylle fra større bunkers-anlegg. – Det største problemet er å få ta i grillkull på vinteren, ler Kenneth Halvorsen. Frode Sandstad har andre ting enn grillkull å bekymre seg for. – Det ser ut til å lage seg til med uvær og snø. Da kan det bli en frisk tur tilbake til Stord, sier han betenkt. Men legger optimistisk til at både båt og mannskap tåler litt ruskevær. På vinteren må man tross alt være forberedt på litt av hvert.

Presidenten
Roald Stigum Olsen er president, som det så fint heter, i Sagaklubben. Han er også en av initiativtakerne til stifting av klubben. Den tidligere kommunalråden er selv en ivrig båtmann, og er nå på sin tredje Saga, en Saga 315. Og nettopp det at han har holdt seg til samme merke gjennom mer enn 25 år er typisk for Saga-eiere. Det er kanskje ingen andre båtprodusenter som har like lojale kunder. Noe som nok skyldes at Saga Boats AS er opptatt av å yte god service, både mot nye og eksisterende kunder. Stigum Olsen mener at Sagaklubben, foruten å vær et sosialt samlingssted, kan bidra til erfaringsutveksling mellom Saga-eiere. Noe som både er nyttig med tanke på egne båter, men også for videre utvikling av modellene. Roald Stigum Olsen jobber nå innen informasjon hos forsikringsselskapet Trygg Vesta. Her er han blant annet opptatt med utplassering av Vesta-bøyene, som vi alle kjenner.

Fakta om Sagaklubben
Fra før har det vært Saga-klubber både i Danmark og Sverige. 31. mai 2008 ble den norske Sagaklubben etablert ved et stiftelsesmøte på Lindås Brygge. De fleste medlemmene er fra Hordaland, men det er også kommet til lokalavdelinger i Rogaland og på Sunnmøre. Målsettingen for klubben er å fremme Sagas omdømme, styrke bruksverdien og opprettholde interessen om båtene over hele landet. Ikke minst legger klubben vekt på det sosiale, og det avholdes jevnlig fellesturer og samlinger. Som eksempel deltok hele 26 båter på vårturen til Brandasund i fjor. Selv om klubben i liten grad har reklamert for seg selv er det allerede godt og vel 110 medlemsbåter. Klubben er selvstendig, helt uavhengig av båtprodusenten. Samarbeidet med Saga Boat AS er imidlertid svært godt, noe som kommer både båteiere og båtprodusent til gode.

Saga-båtene produseres av Saga Boats AS på Selje i Nordfjord. Båtprodusenten har lange tradisjoner og er blant de eldste ”plastbåt”-produsentene i Norge. Gjennom femti år har de bygget en rekke modeller, fra joller til lystbåter. Noen av modellene er blitt ”klassikere”, ikke minst snekkene Saga 20 og Saga 27. Sistnevnte ble for noen år siden kåret til ”Tidenes norske motorbåt”. Selv om den ikke produseres lenger er fortsatt Saga 27 en ettertraktet båt. I dag har produsentene tre modeller i katalogen; Saga 310, Saga 315 og flaggskipet Saga 415. Toppmodellen kom til verden med betegnelsen 385, men skiftet etter hvert til betegnelse som er mer i samsvar med båtens lengde.

På nett:
Sagaklubben: www.sagaklubben.no
Sag Boats AS: www.sagaboats.no

Utgave: 

Stikkord: 

I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099 (bildet), en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
Det satses seriøst på elektrisk fremdrift for mellomstore og raske båter fra 20 til 30 fots lengde i pionerbedriften Evoy AS i Florø. I Norge er Selfa med sin Selfa Arctic el-max 1099, en av de få som seriøst har satset på hel el-drift i det aktuelle størrelsesområdet.
MICORE: Svenske Micore er tilbake i Norge - nå med Honda eller Tohasu på hekken.
Den svenske båtprodusenten Micore vil tilbake på det norske markedet. Det er nå innledet et distribusjonssamarbeid, der Micore står for levering av båter og Kellox/Loxkel motorer fra Honda og Tohatsu.
Formene til "storsjarken" bygges på Sri lanka
Erling Viksund har bygget over 1000 sjarker og et stort antall fritidsbåter. Han kjent på både god medvind og hard motvind, men nekter å gi opp. I en alder av 80, er han i gang igjen.
Diskret og harmonisk «råtass»
Egil Ranvig, Hydrolift-grunder og sjef/designer/konstruktør av Cormate-båtene, er en av de få helnorske båtprodusentene som får den internasjonale fiffen til å heve på øyenbrynene. Nå har han gjort det igjen.
Er du ute etter de absolutt siste tiendedels knopene på topp, kan det hende du kan finne dem med Livorsis steppede trimplan, som er konstruert for å oppnå mindre våt flate og redusert vannmotstand i de høye hastighetene.
FISKESCOOTER: Sea-Doo Pro Fish er designet for hobbyfiskeren.
Vannscooter bare et leketøy? Slett ikke. Nå kommer den nye generasjonen fra Sea-Doo som har opplevelse og enda større nytte i fokus. Nyheten Fish Pro er konstruert for hobbyfiskeren, men den kan utmerket brukes til mer.
Obligatorisk fritidsbåtregister skal utredes sammen med evaluering av returordning for kasserte fritidsbåter.
FLAGGSKIPET: Yamarin 88 DC er den nye stoltheten fra finske Yamarin.
De nye Yamarin-modellene 88 DC og 63 BR er utstyrt med det nye Yamarin Q-infotainmentsystem. En avansert pekeskjerm som kombinerer elektroniske kart, kjørecomputer og underholdningssystemet.
Twitter icon
e-mail icon