Plastpest - oppsummering og oppklaring

Plastpest - oppsummering og oppklaring



Alt om plastpest:



Nøyaktig støp + riktig og nok primer



Båtmagasinet har presentert flere teorier om årsaken til - og utbedringen av - plastpest. Alle teoriene har noe for seg. Her gir ingeniør Jackie Gustafsson i Bærum Plastservice en oppsummering og oppklaring omkring "sykdommen".



Denne artikkelen handler kun om plastbåtens skrog under vannlinjen. Det er nemlig først og fremst her plastpesten oppstår.

Tekniske ord og uttrykk

PLAST er flytende

polyester som sammen med

glassfiber i forskjellige strukturer danner

laminatet, for eksempel skrogsiden. For å få den flytende plasten og glassfiberen til å bli det harde laminatet, blir det under støpeprosessen tilsatt en

herder. Det er katalysatoren som starter den kjemiske prosessen i plasten slik at løsningsmiddelet som gjorde plasten flytende,

styrén, gasses ut av plast-glassblandingen slik at det herdede laminatet (skrogsiden) dannes.

STØPEFORM Båtskroget støpes i en form som er blankpolert og belagt med voks eller et annet middel som gjør at det støpte skroget kan løsnes fra formen. Voksbelegget blir altså skrogets ytterside. For å få en fin farge på skrogets utside, legges først

gelcoat i formen. Gelcoat er polyester tilsatt blant annet fargepigment. Gelcoaten legges på i et lag som er minimium 0,35 mm. og helst en anbefalt tykkelse på 0,7mm.

1.laminat Etter at gelcoaten har herdet i formen, påføres så polyester iblandet herder og glassfiber til en tykkelse på ca. 2-3 mm. Dette er altså det laminatet som ligger nærmest under gelcoaten på det blivende båtskroget.

Man kan sammenligne plastskrogets laminat med et betongstøp der polyesteren er selve betongen og glassfiberen er armeringsjernet. Glassfiberen består dessverre av et stort antall meget smale glassfiber tråder som er impregnert for at de skal holdes sammen. Dette gjør at man kan sammenligne glassfibertråden med et rør som inneholder mange smårør. Impregneringen skal løse seg opp i kontakt med polyesteren.

Bearbeiding. Det er meget viktig at det første laminatet rulles ut med en spesialrulle så nøye at alle luftbobler blir presset ut. Gjøres ikke dette ordentlig, vil det ligge luftbobler like under det eggeskalltynne gelcoat sjiktet. Det er ikke rare pirkingen som skal til før det går hull på disse boblene.

Håndverk. All produksjon av fritidsbåter over 15 fot foregår i dag håndverksmessig. Resultatet er da helt avhengig av:

* Den person som over et gitt

* tidsrom bearbeider bort

* luftboblene i ditt blivende båtskrog, slik at det

* laminatet som ligger nærmest gelcoaten blir 100 prosent luftfritt på hele skrogflaten.

DEN PERSONEN FINNES DESSVERRE IKKE!

Det finnes altså luftbobler i laminatet, alt fra mikroskopiske bobler til større bobler og klaser med bobler. Altså kan vi konkludere med:

* Luftboblene er i laminatet fra første stund.

* Det blir ikke flere bobler.

* Boblene blir ikke større før det trenger vann inn.

* Luftbobler finnes i alle båtskrog.

Til ferdig skrog

For å oppnå full skrogtykkelse, blir de øvrige laminatlagene oftest lagt på vått-i-vått, dvs. på det første laminatlaget før dette er herdet. Hvert lag blir rullet ut for å fjerne mest mulig av luften. I prinsippet skal man altså være like nøye med å rulle ut alle laminatlagene, men tiden går og nøyaktigheten er som regel ikke så god ved støpingen av de øvrige laminatlagene som det første. Derfor inneholder som regel de innerste laminatlagene en god del større eller mindre luftbobler. Alle båter har derfor en latent mulighet for å få plastpest gjennom osmose (vanninntrengning i luftboblene).

Fem lag primer

Mange produsenter er blitt flinkere til å levere båtene innsatt med skikkelig primer og stoff, men det slurves fortsatt en del. Tidligere var det slik at dersom du bestilte båten ferdig primet og stoffet, fikk du i beste fall et lag med primer (vanligvis en-komponents) og et lag bunnstoff. For plastbåter er det eneste riktig å behandle bunnen med to-komponent primer i 4-5 lag!

Vann trenger lett gjennom bunnstoff, en-komponent primer og gelcoat. Hvis det ikke finnes primer i det hele tatt, vil vannet allerede første året komme i kontakt med laminatet og luftboblene. I luftboblene finnes kjemikalier fra produksjonen (Styrén og herdemiddel). To væsker med forskjellig konsentrasjon vil blandes og vannmolekylene vil søke seg til luftboblemolekylene som i dette tilfellet har en høyere konsentrasjon. I luftboblene dannes et overtrykk som bare vil øke så lenge båtskroget ligger i sjøen og "suger" vann. Til slutt blir trykket så stort at boblen buler ut mot den tynne gelcoatveggen og kan sprekke. Blandingen av vann og kjemikalier renner ut og lukter vondt!

Før den tid har noe av vannet vandret fra en boble til en annen gjennom en glassfibertråd. Slik fortsetter det, og akselererer dersom en eller flere bobler har sprukket, slik at vannet har fri tilgang til laminatet.

Hestekuren

Båtskrog må gjennom en hestekur dersom det skal "helbredes". I dette tilfellet betyr det sandblåsing (vann og sand) under høyt trykk. Da avdekkes både synlige bobler og underliggende latente bobler. Etter sandblåsingen, ser det som om man har skutt med haglgevær mot båten.

Nå begynner en prosess som krever stor nøyaktighet. Først må skroget tørke. Helst bør det ligge varmt og tørt i 2-3 måneder. Så har man en nitid sparkling og sliping foran seg. Laminatet skal bli homogent og glatt. Etter sandblåsingen er det ikke mye igjen av gelcoaten, og nytt gelcoatsjikt påføres. Skroget har nå et homogent laminat og gelcoatsjikt på ca. 2,5-3,0 mm. tykkelse. Bobler innenfor dette sjiktet kan i fremtiden ikke trenge gjennom og lage nye osmosebobler.

Primer og stoff

Når gelcoaten er påført og herdet, skal det legges på 4-5 lag to-komponent primer med rulle, eller tre lag som sprøytes på. Epoxyprimeren har nemlig en forseglende effekt som er ti ganger bedre enn gelcoatens. Etter at primeren er lagt på og behandlet etter bruksanvisningen, skal bunnstoffet påføres. Nå er båten klar til ny sjøsetting uten fare for plastpestangrep.

Årsak til plastpest

Vi har belyst problemet med plastpest og hva som kan gjøres for å utbedre skaden. Andre årsaker til plastpest er:

1. Dårlig utherdet gelcoat eller laminat som skyldes:

* For lite herdemiddel i polyesteren/gelcoaten

* For lav temperatur i produksjonslokalene

* Båtskroget tas ut av formen og kjøres direkte ut på gården (om vinteren) Altså for kort etterherding i oppvarmet lokale.



2. Materialkombinasjoner. Man benytter en polyester med for høy viskositet (for tykk) i forhold til det glassfiberen klarer å ta imot. Polyesteren kommer kanskje direkte fra et fat som har ligget utendørs vinterstid, og er alt for tyktflytende.



3. Støperiarbeidere med for liten erfaring og et stort antall luftbobler i laminatet.



4. Båter som ligger i ferskvann er mer utsatt for osmose fordi overflatespenningen i ferskvann er mindre enn i saltvann. Vannmolekylene går letter gjennom gelcoatsjiktet.



5. Lang tid i sjøen. Ni av ti båter som får plastpest, viser seg å ha ligget mer enn tre år kontinuerlig i boblehavn om vinteren og har bare vært på land en uke eller to om våren for rengjøring og stoffing.

Utgave: 

Stikkord: 

DE STERKE MERKEVARENE Båtliv og Båtmagasinet slår seg sammen. Her redaksjonssjef Jørn Finsrud (t.v.) redaktør Atle Knutsen og ansvarlig redaktør Ole Henrik Nissen-Lie.
Norsk Maritimt Forlag AS har kjøpt Båtmagasinet fra Aller Media og slår det sammen med Båtliv.
Endre Solvang i KNBF er lang med alvorstynget enn hva dette bildet viser. KNBFs søknad om momsrefusjon på vegne av båtforeningene er avslått.
Vi oppfyller kriteriene til momsrefusjon. Derfor stiller vi oss uforstående til avslaget og er svært skuffet, sier generalskretær Endre Solvang i KNBF. Dersom KNBFs klage ikke fører frem vil norske båtforeninger få 12 millioner færre kroner å rutte med kommende år.
VIL KLAGE: Cecilie Klem i KNBF sier arbeidet med å klage på vedtaket allerede er i gang. Generalsekretær Endre Solvang har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Kulturdepartementet har avslått KNBFs søknad om momskompensasjon på over 12 millioner kroner.
OPPLEVELSE: Snekkeskipper Roy Olsen står til rors i sin Polar 770 i det de passerer Eiffeltårnet i Paris. Foto: Privat.
Husker du pensjonistparet som dro ut fra Tjøme i en Polar 770 med Paris som mål? Etter mange etapper på Europas vannveier er de endelig fremme.
SAMMEN: Loxkel med Tohatsu slår seg sammen med Kellox og Honda.
Selskapene AS Kellox og Loxkel AS slår seg sammen til ett selskap.
ASKELADDEN P92 SUV er på plass på "Båter i sjøen".
Askeladden lanserer den lukkede styrhusbåten P92 SUV, og slår med det sammen to ulike målgrupper i én og samme båt. Du kan se den på «Båter i sjøen». Se bildene og les mer på www.batmagasinet.no.
Over 300 store og små båter ligger til kai på Aker Brygge. Noen er kuriøse. Andre store og dyre. Noen har verdenspremiere. – og noen har vi sett før. Allerede første dag melder flere importører og forhandlere om godt salg.
VERDENSPREMIERE: Sunseeker lanserer sin nye Hawk 38 på "Båter i Sjøen".
På Skandinavias største flytende båtmesse på Aker Brygge har det aldri vært utstilt så mange store eksklusive båter som i år. Luksusprodusenten Sunseeker dropper Cannes Yachting Festival og legger premieren på sin nyhet Hawk 38 sin til Båter i Sjøen i Oslo som åpner torsdag.
Twitter icon
e-mail icon